Kilder:
Innlegg
Kommentarer

Det var sol, og det var vår i lufta. Alt lå til rette for en deilig tur i skog og mark med tre unger, tre bikkjer og tre kvinnemennesker. Alt fra pølser og saft, til nybakte kanelsnurrer og like nybakte proteinkjeks skulle fortæres. Det skulle ikke gå helt etter planen.

Første hindring inntraff ved første anledning. Vann og jord blir søle, og søle spiser sko når barn insisterer på å løpe fram og tilbake over den. Mens tre gale hunder ble sluppet sammen for første gang , ble situasjonen vurdert, og man bestemte seg for å like godt gi opp all trasking og forbli på jordet. Tross alt hadde man allerede et barbent barn og ta hensyn til.

Som sagt så gjort. Engangsgrill ble funnet fram og forsøkt tent av opptil flere deltagere på turen. Etter iherdige og langvarige forsøk lyktes vi tilslutt, og pølser ble rullet rundt på varmen. Nå må det sies at innen dette skjedde, så hadde de fleste allerede inntatt diverse deler av måltidet. Likevel klarte da ungene og få stappet en del pølse ned i magen. Nevner spesielt eldstemann, som har en riktig pølsemage! Så satt vi der da, i sol og hygge.

I dette øyeblikk av velvære og glede over å være sammen, ble det oppdaget to menn gående i skogkanten, nedover mot vår lille gruppe. To av hundene var heldigvis trygt forvart, bundet til et tre (den ene fordi hun uten særlig opphold insistere på å hoppe over grillen, den andre fordi han vel aldri har vært mer sølete. Og for den som kjenner denne hunds hang til bading i søle, så sier det en hel del). Tredje hund ble raskt tilkoblet kobbel, og i vårt indre takket antakelig alle vi tre kvinner høyere makter for at ikke vårt nye selskap hadde ankommet mens villdyrene løp i rebelsk fart over jordet.

Mennene ble raskt identifisert som søppelplukkende bønder, og det viste seg at den ene var selveste eieren av vårt piknikområde. Etter lange og inngående samtaler i mange ulike emner (tolket av oss som sterke forsøk på høflighet og overbærenhet), ble det klart at vi var svært uvelkomne der på gresset. Vi fikk en belærende forklaring på forskjell mellom innmark og utmark, og en vennlig oppfordring om aldri å forsøke noe slikt som å sette oss på hans jorde igjen. Ever! Nå skal det sies at vi alltid rydder opp etter oss, dette jordet består 50% av vann for øyeblikket, og det er svært vanskelig å se hvilken stor ødeleggelse vi kunne har forårsaket denne solrike lørdagen. Men. Prinsipp er prinsipp, og må visstnok etter loven etterstrebes av norske bønder. Så da så…

Mens gamla forsøkte å forvirre bonden med samtaler hun var helt på jordet (bokstavelig talt) med, ryddet de unge kvinner opp i rekordfart. Vi samlet troppene og forlot området i raskt tempo. Vi kommer nok ikke tilbake, hvilket er sørgelig, for i flere år har man tuslet på stier i nærliggende skog. For øyeblikket finnes dog ikke snev av lyst til å møte bondemannen igjen, hverken i skog eller på jorde. Uansett så hadde vi hatt en god stund i solen. Ungene hadde kost seg, og bikkjene like så. Altså ikke en helt fånyttes tur, snarere tvert i mot. Man er ved godt mot, men undrer på hvor vi skal plassere oss neste gang turlysten kaller?

Hygge i solen

Hygge i solen

Mer hygge i solen

Mer hygge i solen

Noah og Maika i stille undring over vårens under

Noah og Maika i stille undring over vårens under

Slipp oss fri! Vi vil ha pølse!

Slipp oss fri! Vi vil ha pølse!

Kjære bondemann, tilgi oss om du ser dette bildet!

Kjære bondemann, tilgi oss om du ser dette bildet!

Siste del av denne dagen ble for min del tilbragt sammen med min gode, gamle venninne Bente. Etter horn med ost og skinke, stakk vi innom Skien kirke for å overvære et herlig svensk band’s tolkning av Johnny Cash. Flinke var de! Tilbake til mer hygge med kake og te, for ikke å snakke om inngående fordypelse i de amerikanske presidenter (og noen få svenske statsministre). Omsider rullet denne trette dame hjemover til senga (og et glass rosa vin). En god lørdag var over, man håper på mange fler.

20140329_200543

Te, kaker og presidenter: bra kombinasjon.

Johnny forever!

Johnny forever!

Nålebrett

Elller nålebok? Hva det enn heter så har jeg fått dilla…
Jeg liker smått og søtt, og jeg liker sånt som faktisk er praktisk å ha, som kan brukes. Etter min mening trenger absolutt alle et nusselig sted å oppbevare nålene sine. Har man ikke nåler, så får man rett og slett skaffe seg noen.
Jeg har en annen dille også, et ganske nytt sy og quilteblad. Engelsk sådann. Jeg bare må ha det. Det går opptil uker fra bestilling til ankomst,  men jeg kikker like optimistisk i postkassa hver dag.  Når det endelig ligger der, uvitende om hvilken lykke det skal gi denne halvgale sydamen, ja da er dagen full av sol og varme. Da kan regne flomme, snøen lave ned eller vinden skremme vettet av meg. Lykken er for det øyeblikket ugjennomtrengelig!
Til saken! I forrige etterlengtede nummer fantes der et lite «kit», og her er det ferdig laget med dyp og inderlig kjærlighet.  En nålebok!

image

image

Det skal gis noen, med samme type kjærlighet. ..
Man har tråklet sammen et annet også, på frihånd kan man si ( eller heter det egentlig det?). Dette skal noen andre få, og håpet er at noen blir glad!
image

image

image

image

Uka som gikk…

Søndag hadde jeg besøk av Elise. Vi bakte rullekake, og Elise ga Lars Roar et bad. Siden han ikke har badet på minst 45 år, så var det antakelig på tide? Som man kan se av bildene, krever begge deler intens konsentrasjon…

Bilde

Rullekakebaking på høyeste nivå!

Lars Roar får et bad i tante Lines gamle dukkebadekar…

Bono har oppdaget at badesesongen endelig er i gang!

Etter badet...

Etter badet…

Marley koste seg med Bono.

Kos!!

Kos!!

Noah og jeg så på to Harry Potter filmer, og Noah hadde sin første «strikketime».

Noah og strikketøyet.

Noah og strikketøyet.

Kenya fikk nytt bur, og Bono visste ikke helt hva han synes om å bli puttet inn i det.

Inneburet!

Inneburet!

Vi var på tur med niste, sol og masse vind!

Good friends

Gode venner…

Valpen vår!

Valpen vår!

Også bare for å bevise at det er litt vår:

2014-03-19 21.44.56

Sol på bakken!

2014-03-19 21.44.18

Vår i bedet!

Forandringer i skogen min

Hvert år skjer det forandringer i skogen «min». Noen små, noen store. Når snøen kommer, og det blir vanskelig å parkerere, da må Bono og jeg forlate de kjære stiene våre for å traske langs sølete asfaltveier. Noen vintre er bedre enn andre, med god brøyting fra skogsbøndenes side kan vi ferdes på yndlingsveiene våre vinteren i gjennom.

I år kunne vi ikke det, og på dagens morgentur oppdaget vi overraskende hull i landskapet.  Hull i landskapet og hauger av tømmer langs veien. Stier borte, eller i alle fall godt gjemt etter vinterens hogst. Merkelig å se, som om et helt nytt landskap er skapt i løpet av vinteren.

Noen har jobbet hardt gjennom grå og kald vinter!  image

image

image

imagehttp://bravena.files.wordpress.com/2014/03/wpid-20140315_100038.jpg?w=244&h=432

image

image

Påskeharene kommer!

Dette er det jeg har gjort i dag. Jeg har lett land og strand (pinterest) rundt etter noe å lage til ungene til påske, og jammen meg fant jeg til slutt noen fine krabater!
Hun her er helt sikkert en prinsessepåskehare, og har nok veldig lyst til å bo hos en annen liten prinsesse.
Tviler på om guttene blir glade for prinsesser, så må nok se om det finnes noen skumle påskeharer bak en busk et sted. Vi får se…

Hvordan jeg skulle trylle fram en liten harepus, ja det lærte jeg fra Twins’ Knitting Patterns MiniShop.

image

Kenya!

20140216_172027

Det siste tilskuddet til familien er vel det jeg egentlig burde skrive om, så det gjør jeg nå.

Kenya er født 20. desember 2013 (kanskje ikke, men siden ikke noen vet helt sikkert er vel dette en like grei dato som noen?), hun er en nydelig, mørk brun labrador blanding, som i skrivende stund nekter å tisse utendørs. Det vet jeg godt, siden jeg er «dagmamma» for gullet mens mamma og pappa er på jobb. Vi er ute etter mat, etter lek og etter søvn, men det er så mye annet å være opptatt av ute, tissing er ikke inkludert. Det er pinner å tygge på, lyder av både det ene og det andre å lytte til, Bono å forfølge og uante andre distraksjoner.  Veldig søt når hun setter seg på kjøkkengulvet og tisser, kikker på meg helt forundret når jeg ikke synes det er en god idé. Søta!

Kenya og Bono er allerede bestevenner, og Bono har endelig fått en liten venn som vil leke like mye som ham. Mer faktisk, det hender (og det skulle man aldri trodd), at han rusler til kroken sin, og legger seg utmattet ned for litt hvile. Herlig! Jeg har en Bono som ikke hele tida følger meg med øynene, og vil på tur, tur og atter tur! Nå må bare lille snuppa snart få hilst på sin kusine Maika også…

20140227_143845

Slapper av

Koser meg!

Koser meg!

Sjekker ut FB

Sjekker ut FB

Onkel Bono og jeg i farta!

Onkel Bono og jeg i farta!

Første pinne

Første pinne

Tiden går

Ja, det gjør den jammen, og siden «guttene» mine ble borte har det ikke vært mye skrevet her. Kanskje det ikke vil bli skrevet mye framover heller, men jeg gjør et forsøk!

Vanskelig å forstå at snart er det et helt år siden Lille Rosina mi sovnet inn, hvor blir dagene og ukene av mon tro? Ikke vet jeg…

Ja, Elisabeth, min kjære og eneste leser, jeg sitter her og tenker på deg som skal hospitere som «barnehjemstante» til høsten.  Tenk at du får oppleve dette! Jeg tror det kommer til å bli helt fantastisk, og min eneste negative tanke er at det blir for bra. Så bra at du bestemmer deg for å bosette deg permanent i Tanzania. Let’s face it; du er født på feil kontinent!

Hvorfor denne tanke i dag? Jo, jeg sitter nå her og tenker på fremtidige reiser for meg selv, hvilket også innebærer en svipptur til Kenya, om ikke i år, så iallefall neste år! Varme, sol og gode mennesker. Ikke å forglemme god mat, og god drikke på vår favorittkafé, som uten tvil er Java Coffee House.

Før denne lange reise (og helt sikker dette år), står Barcelona på timeplanen! Jepp, Spania, her kommer Anna for første gang. Da Anders annonserte denne praktfulle julegave til sin kjære søster og sin gamle mor, var første tanke at språket måtte læres (litt), og at julefettet måtte vekk innen avreise. I skrivende stund, fire uker før avreise, må det innrømmes at Hola er fortsatt mitt eneste spanske ord (hvilket sikkert ikke får meg langt i livet), og at julefettet fortsatt sitter der det skal. Ja, ja Spania får ta meg som jeg er, ikke mer å si om den saken. Gleder meg veldig uansett! Jeg mener; Sangria, cave, paella og tapas. Mmm…

Barcelona!

Barcelona!

Så kommer September, og forhåpentligvis vårt nå tradisjonelle besøk i Hyde Park, med BBC Radio 2′s store live konsert! Yeah! Jeg har allerede bestemt oss (Terese, Linedatter og jeg), for å bo på London Elisabeth Hotel, vi har hørt gode ord om dette sted, og det ligger fantastisk nære parken. Perfick!

Hyde Park 2012

20120909_183426

Hyde Park 2012

Hyde Park 2013

Hm…tydeligvis ingen bilder fra Hyde Park 2013…mystisk…

 

Så, hva har jeg bedrevet denne uke så langt? Hm…jeg strikker jakke til Linemor, hun vil også motta et bittelite penalhus, siden ingen andre kan bruke det. Jeg prøver meg også på noen små nål-etuier, det kan mange ha bruk for som julegave tenker jeg. Ja, egentlig kan jeg ikke ta hensyn til behov i denne anledning, man får ta det jeg føler for å lage. Sånn er det med den saken!

Line's lille penalhus

Line’s lille penalhus

 

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.