Blåbær

Før, da jeg var ung og sprek, pleide jeg alltid å plukke blåbær. Jeg pleide å fryse ned, for hygge gjennom vinteren. Jeg lurer veldig på hva som skjedde? Det kan da ikke ha blitt vanskeligere med årene å få rasket til seg noen av disse herlige bærene, jeg er da tross alt i skogen (nesten) hver dag?
Hvert år sier jeg til meg selv, og til min kjære datter; Neste høst, da skal vi plukke blåbær da! Mange, mange! Og hva skjer? Ingenting dessverre. Blåbærturen utsettes og utsettes, til det er ganske for sent…
September er snart slutt, for sent for mine blå bær i år også…trodde jeg. Helt til i dag, i skogen, på jakt etter elg bæsj (ja, helt riktig, på jakt etter bæsj fra elg), hva fant jeg, om ikke blåbær! Mange blåbær, ikke ett, ikke to, men tusenvis (ok, kanskje litt overdrevet)…
Ivrig bøyde gamla seg ned for å plukke og spise. Ganske skuffende måtte den samme gamla erkjenne, at det smakte ikke helt bra. Slett ikke så bra som det burde. Blåbær blir tydeligvis overmodne etterhvert, ikke søte bløte, men syrlige og litt stive i formen. Gamla gikk hjem med rødblå hender og tenner uansett smak, men uten bøtter med bær. Ikke det at jeg hadde medbrakte bøtter uansett.
Konklusjon? Neste høst, da skal vi plukke blåbær da!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s