Så er elgjakta godt i gang! Sikkert til glede for noen, men til ergrelse for Bono og meg. Skogen «vår» er ikke den samme lenger. Det er ikke bare elgjakt heller. Når den er over, så er det smådyrsjakt og rådyrjakt. Jeg klarer aldri helt å finne ut eksakte datoer for alle disse «jaktene». Akkurat nå pågår iallefall elgjakta. Den store elgjakta!

Stakkars elgen tenker jeg…og nei, jeg kommer ikke til å forandre mening. Stakkars elgen! Jeg mener det selv om jeg spiser kjøtt. Ja, jeg er en hykler. Likevel står jeg på mitt. Jeg liker ikke jakt! Det finnes antakelig drøssevis med gode argumenter for å jakte. Holde bestanden nede er et populært, ofte hørt argument, som jeg på en måte kan forstå. Flotte dager i naturen er et annet. Hm…sikkert. Godt kameratskap ville jeg også tro er en god grunn. Gutta samlet liksom. Selvsagt skal vi ikke glemme hunden. Jakthunden, og det fine samarbeidet mellom mann (kvinne en sjelden gang) og hund.

Det jeg ikke forstår er evnen til å stå foran et dyr å skyte det rett ned. Disse fantastiske skogens konger, som jeg synes det er et mirakel å få et glimt av. Ikke bare skogens konger, men bare å se rumpa på et rådyr gjør meg lykkelig! Hvordan kan noen slukke livet i øynene deres. Ubegripelig. Og nei, jeg kunne ikke jobbet som slakter heller. Før eller siden ender jeg opp som vegetarianer. Planene er i hodet. Når alle barn er ute av huset, og det er bare meg. Ja da, kommer svært lite kjøtt til å tilberedes på mitt kjøkken!

Men, jeg snakker meg bort. Altså! Nå har det seg sånn at min gode venn Terese og jeg, vi har funnet en  løsning på hele greia. Naturgale menn sendes ut i den samme naturen med fotoapparat i stedet for gevær. Dette er selvsagt ingen ny idé. Men vi går et steg lenger; for å kunne holde bestanden nede, har vi funnet ut at man kan faktisk kastrere en del elgokser. Brilliant! Hvordan dette skal kunne gjennomføres er ikke helt uttenkt ennå, men jeg er sikker på at om viljen er til stede, kunne underet skje! Grønnkledde menn med kameraer på jakt etter gode blinkskudd. Uten kuler og krutt! Kameratskap, hunder (veldresserte, uten blod på tann), øl og frisk luft. Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.

Og jeg trengte ikke være redd for å gå i skogen om høsten lenger…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s