Hvor er vi egentlig?

Skogen «min» er full av hogstfelt, noen små og noen store. Jeg skjønner (kanskje) at det må til, men jammen blir landskapet forandret til det ugjenkjennelige altfor ofte. Vi, Bono og mamma’n, bestemte oss for å prøve å finne en runde vi pleide å gå i gamle dager. Det vil si for to, tre år siden…?

Skal si vi slet. Det er ikke enkelt å gå i sånne hogstfelt, det kan jeg opplyse om her og nå. Man må faktisk løfte beina både titt og ofte! Dessuten er det nærmest umulig å finne gamle, velbrukte stier. Sikkert fordi de er borte, kjørt over og feid bort av kjempemaskiner som trenger seg inn i skogen for å hjelpe dagens tømmerhuggere. Framskritt kalles det visst?

Stedssansen min må være bedre enn jeg trodde, eller så er jeg lurere enn jeg trodde, og følger etter Bono. Han finner alltid fram av en eller annen hundegrunn. Tror vi sier det var tett samarbeid i dag. Jeg var iallefall strålende fornøyd når jeg etter mye svette og slit skjønte at vi hadde havnet der vi skulle havne, og skimtet dette her:

Gammelt lite hus i skogen...

Gammelt lite hus i skogen…

Skal ikke så mye til for å glede en stakkars …Vel, vi var på rett vei, og med håp i hjertet trasket vi mot Asdalvann! Sola skinte, og det var slett ikke verst å leve, hverken for hund eller menneske. Sånn rent bortsett fra at hunden var blitt en smule forvirret av det ukjente terrenget han hadde slitt seg gjennom, noe som uttrykte seg i rask gange resten av turen.

Vi kom oss rundt runden vår, fant bilen der vi hadde forlatt den, og var meget fornøyde med oss selv!

Jepp, noen har glemt igjen litt snø i Bamble's dype skoger...

Jepp, noen har glemt igjen litt snø i Bamble’s dype skoger…

Noen har virkelig jobbet hardt!

Noen har virkelig jobbet hardt!

Vakre Bono...

Vakre Bono…

Bono på et lite eventyr...

Bono på et lite eventyr…

Her kommer det i dag, Søndag 19.april, det Herrens år 2015 en rettelse angående dette innlegg. Jammen om ikke vi hadde denne turen for nøyaktig ett år siden, omtrent på dagen! Det skal sies at vi ifjor var det lettere å finne fram, flere trær er felt siden den gang…men jammen er det sant når jeg sier jeg glemmer fortere enn fortest…Her er forrige års innlegg:

Mandag etter Palmesøndag

Advertisements

One thought on “Hvor er vi egentlig?

  1. «To på nye eventyr «😊 Dere er jammen «freske» som sier i Vestfold! Veldig kos å følge dere😊 klem fra Kaisa og Lisabetten

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s