Lang dag og to turer!

Etter å ha plassert prinsessen trygt i barnehagen, og min egen yngstemann forholdsvis trygt på jobb, var det tid for dagens første tur. Ja, jeg hadde nemlig lovet Maika at på denne vakre dagen, da skulle hun og jeg også ut i skogen. Et løfte er et løfte, og gjelder både menneske og hund. Eller omvendt.

Første tur gikk til snusteinen med Bonogutten. For spesielt interesserte kan jeg fortelle at man da går tidligere nevnte runde, men bare halvveis. Man snur ved snusteinen, og det er viktig å snu akkurat der, ikke et skritt tidligere. Da kan det gå rent galt. Man kan saktens gå et par skritt videre, men aldri snu før snusteinen. Tenker alle skjønner det nå. Neida, man har da ikke noen form for tvangstanker. Overhodet ikke. Man tar bare ikke sjanser…tenk!

Damen var for øvrig kledd som en skikkelig «lady of the manor» i dag. Tweedskjørt, ullgenser og joggesko. Egentlig skulle det vel vært skikkelige gummistøvler på bena, og skaut på hodet, men man kjører sin egen stil…

Vel, turen gikk godt, og vi kom vel hjem. Hunden fornøyd, og mor på vei ut døra omtrent før hun kom inn. Man hadde en avtale som inkluderte sushi før neste tur. Skal si det smakte!

Så var det Maika’s tur. Ingen er mer takknemlig for å komme på tur enn Maika. Hele kroppen viser hvor glad hun er, hun smiler og klarer ikke stå stille et sekund. Man må elske den fillebikkja! Siden mor (som nå ikke lenger var mor men farmor) trengte litt miljøforandring, kjørte vi glade mot Jypleviktangen. Vi ville ikke gå langt, neida, ikke helt ned til selveste Jyplevika. Alt for langt for en stakkars gammel dame som egentlig allerede var ganske sliten. Så er det nå sånn da, at skogen der ute er vakker, sola skinner og hunden er glad. Så går man litt til og litt til, og da kan man like godt gå til Rognsåsen, for der er også vakkert. Det er mer enn vakkert i grunnen, når skogen åpner seg og sjøen ligger blå og mektig under en. Sånn føles det i alle fall, når en står og skuer utover.

Vi bestemte oss like godt for å rusle litt videre. Som tenkt så gjort, Maika var ivrig, farmor’n trengte ikke be henne to ganger. Neida! Fra rusling til rask trasking på et øyeblikk, og nå gikk det nedover. Det er ikke lett å med ivrig hund og bratt nedover for farmødre, man følger på med hjertet i halsen. Plutselig kom vi til en trapp! En trapp i skogen er ikke dagligdags, men vi kom oss ned alle trinnene med alle lemmer i behold begge to. Merkelig, man kan ikke huske denne trappen fra tidligere besøk, var man på halvville veier mon tro? Igjen? Blå malingflekker på trær ble fulgt, så en oppmerket sti fulgte vi, det var sikkert! Snu? Pytt nei! Så gikk da hund og farmor-til-hund med mot i brystet videre, og farmor’n skjønte snart at hun ikke ante hvor hun var. Det gikk stadig nedover, fra trapp til tykke blå tau med strategisk plasserte knuter for støtte og hjelp. Og hjelp trengtes! Hu hei, hvor det gikk…nedover. Fra tau til kjetting, og den gamle tobente takket ivrige sjeler som hadde tenkt at noen ville trenge assistanse på slik en vill ferd…

Da plutselig fikk man se et skjønt skue der nede. Det var steinstranda vår jo! Der vi dro med unger og bikkjer for å bade i fjor sommer. En må velge steinete, ensomme strender med våre bikkjer i blant, en er faktisk uendelig takknemlig når en oppdager et slikt sted som steinstranda vår. Da visste farmor hvor hun var, og da kunne hun rekke å hente prinsessen i barnehagen i tide. Lykken var stor, vi var ikke såå langt fra bilen, Oppløftet kom vi oss til bunns med nød og neppe. Videre gjennom et vidunderlig teppe av hvite og blå veiser, så forbi frukttrærne med det grønne nettinggjerdet, og opp gjennom skogen i raskt tempo. Skal si vi begge var glade for å skimte Miss Ruby (kjøretøyet heter faktisk det) gjennom furustammene!

Lurer på å ta det litt rolig i morgen…

Er du ferdig snart? Jeg vil gå, ikke sitte her å posere...

Er du ferdig snart? Jeg vil gå, ikke sitte her å posere…

Rognstranda

Rognstranda

Ut mot havet!

Ut mot havet!

Mystisk trapp i skogen

Mystisk trapp i skogen

Kjettingrekkverk for ustø gammel dame...

Kjettingrekkverk for ustø gammel dame…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s