Anna, med hjertet i halsen…

Tittel refererer til gårsdagens tur med to hunder. Ingenting å spøke med nei! Vi valgte nedre vei, for den er minst befolket. Hund er kun påtruffet i området en gang, og eier av denne hund (elghund) har man siden slått av en prat med. Grei kar, men med usannsynlig stor trang til å fortelle om sine lange innviklede turer i Bambles skoger. Tror likevel det ville gått bra å treffe på kar og hund uten for store tumulter. Uansett var vi også tidlig ute, av samme grunn som før nevnt. Om det gir mening?

Turen gikk egentlig ganske bra den, det er bare det at hundeføreren liksom kikker seg over skulderen alt i ett. Kommer det noen? Med eller uten hund i så fall? Finnes det trær i nærheten hvor gale hunder kan tjores fast i ytterste nød?

Det verste å treffe på er skogens egne beboere. Bono bryr seg ikke, eier ikke jaktinstinkt den gutten. Godt er det. Maika på den annen side, har tross alt skikkelige jaktgener i kroppen. Hun er tross alt en ekte løvehund! Forfedrene har jaget på Afrikas sletter i forgangne tider. Klart noe sitter igjen…

Lenge gikk turen vår bra, voffene koste seg i vårværet (friskt og solfylt). Maika spiste sin vanlige dose gress for syns skyld, og Bono fant pinner i ny og ne. Så kom vi til LYSNINGEN! Det er her mor/farmor tenker at noe kan dukke opp, og det gjorde det! En hvit rompe forsvant inn i skogen over sletta, et rådyr eller to på morgentur akkurat som oss. Sekunder før Maika, oppdaget jeg den hvite ende. Jeg klarte å klamre meg fast til båndet i det løvehunden hev seg forover klar til full galopp over sletta. Puh…det gikk bra, vi ruslet videre (løvehunden litt mer oppmerksom på skogens hemmeligheter), og ingen andre dramatiske situasjoner oppsto.

Denne dama var likevel glad da hun atter en gang var hjemme i sofakroken, og bestemte seg for at neste dag skulle bli en toturdag!

Glade hunder

Glade hunder (joda de er glade)…

Det ble det også. Toturdag altså. I dag tok farmor Maika med seg i hvitveisskogen i deilig varmt forsommervær. Vi gikk en fredelig tur hvor vi begge nøt skogen til fulle. Etterpå bar det hjem til Missypusen, så hun kunne få litt kos. Så ble Maika overlatt til veldig snille naboer som skal ta seg av henne til mamma og pappa er hjemme igjen. Det blir rart å sove uten en løvehund på toppen av seg i natt! Det går vel…

Frøken Missy

Frøken Missy

Siden ble det tur med Kenya og Linedatter. Det ble halve runda denne gangen, og bikkjene fikk et bad nederst i bakken før vi snudde. Det kunne endt med andestek, for vi så ikke anda før de firbeinte galningene hadde returnert til sine tobeinte…galninger… Merkelig at det er en gakkgakk i alle vann i år. Ganske hyggelig egentlig. Vil også påpeke at begge hunder hadde langliner på, de ble kun sluppet (med bånd) for et lite bad.

Finn hundene. Gjettelek uten premie...

Finn hundene. Gjettelek uten premie…

I morgen er det atter en dag.

Advertisements

One thought on “Anna, med hjertet i halsen…

  1. Snakk om spenning i hverdagen! ! Og du blir jo kjempesprek av all denne «turingen»😊😅😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s