Hofter

Hofter er noe dritt egentlig. Vel, greie å ha forsåvidt, i alle fall om de oppfører seg skikkelig og bærer en fram i livet. Det der har mine hofter aldri helt forstått. Ikke siden den ene rett og slett var ute av ledd allerede fra begynnelsen. De har båret meg, det er så, de har vel gjort så godt de har kunnet etter omstendighetene. Jeg kan vel til syvende og sist ikke laste de to stakkars kroppsdelene.

For 15 år siden fikk jeg totalproteser på begge sider, og det har fungert utmerket.  Jeg klarte å komme meg på hesteryggen igjen, og jeg har gått og gått i disse 15 årene. I høst sa det stopp på høyre side. Jeg har i perioder hatt problemer med denne siden, så det var ikke uventet at den sviktet først.

Det ble litt av en greie. Det var mer enn nok galt der inne. Tynt ben, oppløst ben, løs skål, løs «pinne» (eller hva jeg nå skal kalle det). Det var misfarget leddvæske og jeg vet ikke hva. Da de åpnet var det verre enn først antatt så litt av hvert å ordne opp i. Blod ble mistet og overført under operasjonen, og en var i det hele tatt ganske slått ut etterpå. Blodtap og at man ikke tålte noe som helst smertestillende uten å bli over gjennomsnittet kvalm, gjorde sitt til at pasienten nesten angret hele inngrepet. Ikke at det var noe alternativ å la være…

Nå, i skrivende stund er det litt over 2 måneder siden, og man sliter fortsatt med å komme på bena…uten krykker. Mye vondt og søvnløse netter holder selvmedlidenheten ved like. En klager til alle som vil høre og helst noen flere! Det hjelper en smule…faktisk hjelper det en hel del… Dessuten har man en aldeles nydelig fysioterapeut som er til uvurderlig støtte og annen hjelp.

I dag har jeg for første gang dusjet uten bandasje på såret, endelig er alt tørt. Veldig rart å kun sette på kirurgisk tape for å holde hele greia godt sammen. Det skal visst gjøre sitt til at man blir sittende igjen med et «vakkert» arr. Ikke at jeg bryr meg. Med 2 kutt i den ene hofta og 3 i den andre, tror jeg løpet er kjørt når det gjelder flotte ben. Hvilket er like greit. Kan jeg bare få gå igjen så er jeg like glad!

Bono’n venter, skogen venter…jeg vil ut!

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s