Til fjells!

Våknet til nydelig vær i dag (lørdag). Vi var straks i gang med kattevask og lynrask sekkpakking. Det gjaldt å komme av gårde før himmelen omstemte seg og ga oss regn i stedet for solstråler. Vi trasket superfornøyde oppover Joss Lane (som gata heter), mot grinda som fører til «the fells». Man hadde ikke tenkt seg langt. En hyggelig benk var målet. En benk plassert akkurat der hvor den skikkelige stigningen tar fatt. Der skulle man kose seg med både det ene og det andre! Kake, kaffe, vin, bok med mere…


Til benken kom vi, og kaffen ble sjenket. Uhyre glad over å nådd såpass langt opp måtte den «gamle» gråte en stor skvett. Det er mistanke om at himmelen følte stemningen, for jammen om ikke den satte i gang med å stortute den også. Vi får tro det var gledestårer! Vått ble det uansett, men Fåret og Fjolset lar seg ikke stoppe så lett! Nista ble spist, vinen ble drukket, boka ble dog ikke lest…

Etter denne våte pausen bestemte vi oss for å traske bortover veien et stykke. Tårene fra oven ga seg ganske rask og de glade vandrere kunne fortsette sin ferd i solskinn atter en gang. Man så hester! Med føll! Sånt krever lang pause og knipsing av utallige bilder. Vi fant utsalget til selveste Howgill Fellside Ice Cream! Is ble spist til en nesten sprakk…deilig…!


Så bar det hjemover til varm dusj og klesskift. Man skulle nemlig innta Afternoon Tea på Mad Hatters Tea Room! Fortryllende og mettende. Riktignok med clotted cream på glass. Vel, i alle fall; magene var fulle igjen…


Etter en ny tur som førte oss til Millthrop Bridge avsluttet man dagen med middag på «stampuben» Red Lion. Der er det godt å være. Og mette ble vi…igjen…



I morgen vurderes det å tilbringe dagen ikke fullt så mette…

Litt sol!

Selv om Fåret og Fjolset setter pris på all slags vær, er det hyggelig med sol. Det har vært tendenser til sol i Sedbergh i dag! Sol gir energi, så vi har rukket masse! 
Tur til Kendal med shopping og te. Ettermiddagstur i Sedberghs gater (les: shandy på Dalesman og kake «hjemme» i vår egen lille bakgård). Til slutt en strålende ettermiddagstur langs elven! 

Mange hyggelige mennesker er truffet, spesielt mannen som forklarte oss det meste om Bedlington Terrier. Takk til deg! Og takk til hunden din som så gladelig hilste oss med snus og kos! Takk også til en utrolig blid og imøtekommende busssjåfør! 

Ettermiddagsturen gled langsomt over i kveldstur, den ble en smule lenger enn forventet. Det gikk bra, man fant fram og rakk Storespar før mørket falt på… Dessuten hadde man lært om Akay House og Pepperpot!

Dagen ble avsluttet med ferdigpizza og rødvin, vi koser oss…

Lille Bæ får «crumpets» med syltetøy…

Spasertur i Kendal


Herlig sukker!

Gjensyn med Farfield Mill

Etter å ha blitt trygt installert i Tardis, som hytta vår heter, ruslet vi ned på Storespar for å handle. Deretter ruslet vi litt til. En liten tur nedover Vicarage Lane med tilhørende runde i saueland…og vofseland. Snakket med hyggelig hundedame og hundene hennes. To franske bulldogger og to pointere! Tessa forelsket seg håpløst i de to sistnevnte…

Vi var innom (nesten) alle butikker, og fant sauebadge til hun som ingen hadde! Det ble mat på puben med påfølgende pusling…

 Dagen derpå var vi svært innstilt på en tur til Hawes, bussen gikk kun tirsdager og vi forsikret oss overdrevent mange ganger om riktig tid og riktig sted, som jo er ganske greit å ha styr på. Tessa var tilogmed innom puben og spurte om bussen til Hayes. Hvilke naturlig nok kun vekket forvirring hos pubdamen. Det viste seg at det hadde vært ganske greit og hatt styr på dagene også! Etter å ha ventet vel og lenge på den lille hvite bussen som skulle komme, ga vi rett og slett opp. Forundret og en smule skuffet bestemte vi oss for mølletur i stedet. Man har da muligheter!

På vei nedover Main Street ble vi oppmerksomme på at det tydeligvis ble gjort klart til marked i vår «egen» by. Det var da sannheten slo ned i oss som et gnistrende lyn; feil dag! Det var slettes ikke tirsdag. Det var onsdag! Sånn kan det gå når Fåret og Fjolset får reise på tur alene…

Uansett.  Alternativet ble mer enn vellykket. Vi møtte mange nye venner på vår vei. Høner, de herligste kuer, esler (eller liknende) og masse sauer av tydeligvis ulike arter. På hjemveien traff vi to nye hundedamer og ble invitert på te neste gang vi var på disse kanter. De hadde mye å fortelle om det meste!

Ellers har det vært hunder på pub, pusling og hygge!

På plass.


Reisedagen vår til Manchester var slitsom, det skal innrømmes. Sen flyging og kald venting på taxi gjorde sitt. Min tøffere halvdel måtte ringe hotellet tre ganger før man ble plukket opp. Skal sies at tredje ring var unødvendig da drosjen allerede var på plass, men ingen av oss vet hvordan en Skoda ser ut! Mannen kunne vel ha orientert seg en smule blant de ventende? Uansett og på tross av ringerens svarte samvittighet, så skaffet episoden oss gratis skyss tilbake dagen derpå!
Holiday Inn Express Manchester Airport kan egentlig anbefales. På tross av litt vent og elendig nattmat (hva kan man vente seg rundt midnatt?) var de reisende fornøyde med deilige senger, hyggelig betjening og helt all right frokost…



Togturen videre var hyggelig. Man liker togturer i yndlingslandet. Litt panikktendenser oppsto før avgang, hverken fåret eller fjolset hadde adgang til Internett, hvilket gjorde det umulig å hente fram billettkoden! Hjelp! Ipad’en kom til unnsetning, den sviktet ikke, hele arkivet av «brev» var tilgjengelig. Puh…

Nye problemer oppsto ved automaten, men som vanlig på disse kanter av landet dukket en engel opp og overtok showet. Hun rasket til seg både bankkort og iPad, og ga seg ikke før vi hadde billettene trygt i hende. Bless her!


Etter en fredfull togtur (med en i siste liten matogdrikketralle), ble vi møtt av en mer enn hyggelig kar og den lysegrønne jeepen hans. I full fart og full prat gikk det ikke lenge før Sedbergh var nådd. Der ble man møtt av en den like hyggelige kona til den hyggelige mannen.

Det viste seg at Sue og Neil hadde vært omtrent all over Europe i bobilen sin, og jammen om ikke Norge var et kjært besøksmål! Der hadde de vært flere ganger, og var sååå fornøyd med mottagelsen fra det norske folket! Veldig godt å høre! Litt forvirrende, man trodde kanskje ikke nordmenn var ekstremt gjestfrie, men fint å høre…


Fortsettelse følger…

Dobbel ukeslutt?

En er litt treg, det kan vel de fleste være enig i. Uansett må det skrives litt om ukene som gikk.

For det første har det vært trist, det har vært nytt terrorangrep i mitt kjære England. Denne gangen gikk det ut over Manchester. 22 døde og nesten 60 skadde. Hvem er det som angriper barn og unge etter en konsert? Hvem har så mye hat og mørke i seg at det virker riktig å spre det der det er mest uskyld? Uansett virker det ikke! En leser om taxi sjåfører som slår av taksameteret for å kunne kjøre der det trenges, om mennesker som tilbyr husly og trygghet for rammede, om at folk står i kø for å gi blod.  Det ser ut som om det faktisk virker mot sin hensikt, Manchester står samlet mer enn noen gang, og det som sprer seg er toleranse, samhold og kjærlighet…utrolig nok…

Her i ens egen lille verden har det vært 17. Mai igjen. Pluss en hel mengde andre aktiviteter.

Noen har gått (sittet) i 16. Mai tog med barnehagen sin. Litt morsomt, særlig når pappa ble med.

20170516_095911

Vått barnehagetog med papsen!

Noen har vært med i VOX (som man nå har lært står for Warrior Obstacle Xtreme). Vår egen deltaker er fortsatt, i skrivende stund, både blå og lilla etter det ekstreme, som blant annet innebar et overraskende paintball overfall! Ja, ja hver sin lyst sa kua (eller noen…).

received_10158823534330061

Modell en uke, mørbanka den neste…

Noen har åpnet butikk…igjen! Skal det ingen ende ta? Forrige gang serverte mamma’n kake, denne gangen bakte hun.

20170520_192415

Power…Changing the game! Ingen videre kommentar.

Noen har vært overlykkelig over å tilbringe 17. Mai i bunad, og fått A på norsk muntlig eksamen! Det finnes en mistanke om at ungen ser fordelen ved hofteoperasjoner…siden halvgamle mødre etterpå ikke orker å kle på seg bunad…

received_1050628755068060

Bunad = lykke

!7. Mai ble i år feiret i «byen». Det var rart å ikke være i Bamblelandet, men fint med langt tog og masse korps (for ekstra mye tårer). Ingen klarte å ta bilde av prinsessen i toget, hun gikk kjapt og på «gal» side. Langt gikk hun også. Så langt at skolen ba om joggesko og ikke pensko til togturen!

received_10158805469910061

Prinsessen

20170517_102857

Lilleprinsen

Det ble spandert lunsj etter toget, hvilket man fant svært hyggelig. Smørbrødene var lekre, i alle fall de fleste. Prinsessens så mindre lekkert ut etterhvert som det ble modifisert til hennes behov.

 

20170517_120035

«Strippet» smørbrød gir glade prinsesser

20170517_115440

Glad prinsesse

received_10158815798680061

Lilleprinsen i blazer…

 

Innimellom var man hjemme for å lufte hunden, og når sant skal sier er det skogen som er mest Norge for oss.

20170517_145135

17. Mai i skogen er best synes vi!

Så var det tilbake til bylivet på ettermiddagen for grilling på høyt nivå, etterfulgt av den obligatoriske pavlova’n. Like populær år etter år, generasjon etter generasjon.

20170517_191554

17. Mai mat

20170517_201600

17. Mai kake

20170517_202900

Noen er ekstra glad i kake!

20170517_191758

Gode, sultne venner

received_1050628651734737

Flere gode venner!

received_1050630125067923

Lykkelig, gal familie! 

received_1050629568401312

Fineste guttene!

Slutter med hun som alltid villig stiller opp på bilder, søt er hun!

20170517_191444

Titt tei!

 

 

 

 

 

 

 

 

Ukeslutt

Det har vært turer, det har vært «førsteganger», det har vært moteshow.

For første gang har man hatt på seg gummistøvler! Det var en riktig deilig dag etter min mening, ikke så mange andres (den var kald og våt nemlig). Mor hadde støvler og Bobo smugbadet som vanlig…

20170511_145924

Slutt på hovne føtter (nesten)!

20170511_150806

Ha, ha jeg klarte det igjen! Fant en kulp…

Det har skjedd mystiske saker og ting i Lilleskogen denne uka. Plutselig har trær blitt felt, de lå strødd som om noen med vilje ville skaffe «pasienten» gratis trening i overflod. Det var stort behov for mer eller mindre høye beinløft for å komme seg gjennom dagens runde. Selvsagt er man takknemlig for slike tiltak, men man lurer også på hva som foregår i nattens mulm og mørke. Hvilke skumle planer legges det for skogen «vår», uten at vi blir tatt med på råd? Det var foruten lett (og tungt) henslengte trær også et merkelig hull og andre merksnodige greier både her og der.

Etter litt fundering kom man på at jentebarnet hadde nevnt noe om en plutselig (alt skjer plutselig) brakke og en stoor maskin under en av hennes vandringer i vår lille skog. Noe er på gang! Hvorfor er der dype hull, hvorfor er trær merket med røde kryss? Vil vi få et svar før det er for sent?

20170512_164422

Noe skjer i Lilleskogen

20170512_164740

Hinderløype for viderekommende

20170512_164132

Mystisk hull med tingest ved siden

20170512_164029

Kommer alt dette fra det merkelige hullet?

20170512_165010

Hva slags mystisk  merking er dette?

Lørdag var det moteshow i regn. En kledde seg for første gang i bukser som ikke var joggebukser! Og sko som ikke var joggesko (eller gummistøvler). En gikk litt sånn smått ordentlig i trapper. Det er på tide beina klarer å ta trinnene fortløpende snart, ikke sånn ett og ett trinn. De vil så gjerne, men det er så vanskelig. Så når man finner lave trinn benytter man sjansen, moteshow eller ikke. En gikk i rulletrapp uten å falle av skrekk!

20170513_115248

Mariette Røed Torjussen design…

20170513_131153

20170513_135704

Mor og datter…like fine…

Mens svigerbarnet (med omgangssyke) tappert vandret fram og tilbake på cat walken, fant vi andre på andre sysler. Lilleprinsen spiste is og forsøkte så godt han kunne å trene opp pappa’s kondis, farmor er foreløpig ikke til stor hjelp når det gjelder å løpe etter små prinser…Etter en stund forsvant far og sønn hjem for å slappe av, den ene for å sove, den andre for å hvile mens den første sov. Eller noe…

20170513_114625

Is i regn…

Prinsessen fant en bok. Fornuftig valg synes farmor! Innimellom fikk hun ansiktsmaling og hoppet på røde, myke, halve baller. Festlige valg synes prinsessen.

20170513_123126

Det finnes alltid en bok!

20170513_131655

Ballhopping!

20170513_134916

Fine pusekatten til farmor’n…

Etter showet dro prinsessen og farmor hjem for å steke vafler og se på Ninjago. Ikke mye prinsesseaktig spør du meg, men kanskje like greit med litt action?

lnj_2hy_GoOnMissions_mainstage_V3

Ninjago, nå også for prinsesser…

Det ble en lang dag for den gamle farmor’n, det ble tidlig sengetid med te og jordmødre fra East End.

p04pwsjy

Call The Midwife!

Kappløp mot tiden…

Det er meninga man skal innfinne seg her om ca. 5 uker. Det er meninga man skal kunne gå…fortrinnsvis uten en eneste krykke. Det er egentlig meninga man skal kunne bevege kroppen en smule. Guns N’Roses inntar nemlig scenen, og det er ikke mulig å stå stille når disse gutta setter i gang. Bandet har alltid vært kjært i vår lille familie, spesielt hos eldstemann, for hans del blir det tredje møte med superbandet. Første gang som 13 åring i 1993, så med mor og lillebror i 2006. Denne gangen har anledningen blitt brukt som gulrot for mamma’ns framskritt på hoftefronten. Mor og sønn til London for atter å oppleve Axl & Co!

La meg ikke glemme å nevne samme guttebarns  fjorårstatovering, eller at han i sin tidlige ungdom lokalt gikk under navnet Axl. Tatoveringen er inspirert av coveret til albumet «Use Your Illusion I» og «Use Your Illusion II» Bare så det er helt klart. Dette coveret er først inspirert av intet mindre enn Raphaels freske i Vatikanpalasset i Roma. Nemlig! Maleriet lyder navnet «Skolen i Aten» (Scuola di Atene på Italiensk), og skal visstnok vise både den ene og den andre store filosofen. Blant annet både Platon og Aristoteles. «Vår» mann er ganske så ukjent, men han ser da alvorlig nok ut, der han skribler konsentrert i en eller annen bok. Og finne «vår» mann, det er dagens gjettelek, desverre uten premie…lykke til!

Inspirert av Axl og Raphael (beklager bakgrunn så mye).

raphael_school_of_athens1330383990960

Scuola di Atene, malt 1509-1511

img_0287

Inspirert av renessansemaleren Raphael Sanzio de Urbino.

2017-05-10 11.30.00

Ens egen Axl, muligens med en drøm om rock’n roll…

Min yndlingslåt (ja det heter låt i denne sammenheng!) kan høres og sees her: Sweet Child O Mine

Nå skal det ikke glemmes at denne videoen er fra 93. Gutta har blitt eldre (modern er altså i godt selskap). Eldst er vokalist Axl Rose med sine 55 år på nakken. Man kan si det syns på noen og enhver at tida har ruslet som den pleier, og det er like greit!

img_0288

Gutta før

img_0289

Gutta nå (hm…gammelt bilde med nye hoder egentlig…morsomt er det).

Men. Det er alltid minst ett men. I dag, denne dag, er det akkurat 6 måneder siden «snekkere» fikset på innsida av undertegnede. Kan man om 5 uker klare en hesblesende rockekonsert, eller kan man ikke? På nåværende tidspunkt er svaret ja…og svaret er nei… Man aner ikke!

Sakte men sikkert går man uten krykker inne. Dette forsto man ikke før man en morgen våknet opp til krykkeløst soverom. Krykka var «glemt» i stua! Så langt så vel. Tingen er bare at spaserturene rundt i huset, og innimellom også ute i terrenget, de er ikke elegante. Det vraltes og haltes mer eller mindre. Helst mer. Noen ganger mindre.

Uansett, Guns N’Roses is still rockin’ on. Med eller uten gamla!

Til avslutning skal man få lov å anbefale en låt som kan passe noen og enhver for øyeblikket, nemlig Patience. Det anbefales sarte sjeler å lytte mer enn å skue…