Opptur…nedtur…

Vi snakker ikke bare om alle oppoverbakkene og nedoverbakkene i Bamblelandet, vi snakker kropp! Etter mange gode turer må det hviles, det skjønner man etterhvert. En blir jo så ivrig av all fuglesangen, den friske lufta og alt det der. Så vil man bare gå! Vofsen vil også gå…og gå… Det stopper av seg selv innimellom, og da er det bare å finne sofa’n eller senga for et døgn eller noe sånt. I alle fall for opptil mange timer.

Uansett, turer har det blitt, og deilige var de!

I godt selskap fikk man endelig fullført den runden man startet på i oktober, altså tilbake til åstedet (om man kan si det sånn?). Det var her gamleprotesa sa takk for seg. Her orket den altså ikke et skritt mer. Stakkars, godt brukt var den jo, det skal ingen benekte. Gjort sin jobb hadde den, og skulle den først gi opp så var det et vakkert sted å gi opp på.

20170502_165508

Ringen er sluttet…

Vi har vært en del i Lilleskogen (selvsagt). Der ble det oppdaget tegn på liv, dessuten fikk man gratis trening på alle tenkelige vis, og det trenger man så inderlig.

20170430_123855

Det er nå bevist; noen bor i Lilleskogen!

20170430_124122

Er i farta!

20170501_135236

Gratis løftebeina trening…

20170501_141038

Jepp, har vært ned og badet…

 

Mål er nådd denne uka. Alene i skogen vår for første gang på det til kjedsommelig nevnte halve året. Vofsen og mor har kommet seg til snusteinen! Vi hadde egentlig ikke tenkt å gå fullt så langt, men altså fuglesangen…»

Heldigvis finnes det snille bamblebønder som legger fra seg felte trær i riktig sittehøyde for hofteopererte halvgamle damer. Ikke verst service i skogen vår! Det ble sittehvile på både fram- og tilbaketur. Bobo var ikke helt enig, det blir kjedelig med hvile synes han, men noe får altså vofser finne seg i! Nydelig å sitte sånn mens sola varmer fjeset. Kjenne duften av gran og furu, av mild vind, av skog. Lytte til den berømte fuglesangen og til…hm…støy fra Rafnes? Ja, ja sånn er det når man bor der hvor natur og industri går hånd i hånd!

Også har visst Bamble Historielag bestemt seg for å redde den koselig, ganske forfallende «hytta» vi er blitt så vant til å rusle forbi på turene våre. Bjelkene var merket for flytting, og det er så fint at den blir bevart, men så trist at den blir borte. Bittersweet…

20170503_113114

Honey I’m home!

20170503_131050

Delmål: hogstplassen (jammen er det driftige folk i skogen vår).

20170503_131221

Sitteplasser i varierende høyder

20170503_131512

Hvile er såå kjedelig!

20170503_125623

Bade er ikke kjedelig!

20170503_124043

Snusteinen

20170503_115906

Ennå hvitveis i skogen vår

20170503_114239

Forandring

20170503_114346

Redningsaksjon på gang!

20170503_114613

Rart og vemodig når denne blir borte…

Vi har også nådd vanntårnet denne uka! Nytt mål, med medbragt niste! Vil ikke akkurat skryte av hjemmebaksten, men alt smaker ute sies det, og det er sant. Scones er alltid godt uansett. Bobo var for øvrig enig…Bortsett fra den enigheten synes han sånne matopphold tar altfor lang tid. Varmt blir det også. Nei, bade, det er tingen synes vofsen min.

20170504_122740

Vanntårn i sikte! (Lurer på hvorfor vi kaller det greiene der tårn?)

20170504_123207

Nistetur

20170504_124138

Det er varmt og jeg vil bade!

20170504_130743

Yez! Fant meg en pinne i vannet!

20170504_130747

Kan ikke bade uten å rulle, sånn er det bare…

Så har fredagsbarnet mitt vært her som vanlig. Han gjør alle glade, som fredagsbarn skal. Denne uka var han blitt stjerneelev, og det var grunn til feiring! Først is i isbaren så vin til mormor i den andre baren…vel, vinmonopolet. Ungen er litt engstelig for mormors vinvaner, han forklarte innstendig om alkeholens konsekvenser. Man kan faktisk dø! Etter å ha forklart at så mye vin drikker ikke hans kjære mormor, lot han seg berolige og slikket fornøyd på slikkepinnen han fikk utlevert…ironisk nok av damen i kassa…på vinmonopolet!

20170505_120413

Fredagsbarnet (lykkelig)

20170505_140931

Fredagsbarnet (ulykkelig?)

20170506_183810

Ukas blomster

 

 

 

 

Reklamer

PT

Jeg har sånn derre PT, det har jeg forstått i dag. Etter å karret meg opp til, og ned fra Tråkfjell, med svetten silende og pusten i ville hiv. Hjertet bankende så jeg er sikker på elg og hare kunne høre det lang vei! Ikke rart de holder seg på avstand…

20160510_100543

«Treningstur til Tråkfjell i dag»

20160510_100559

Her var vi!

20160510_100437

Gal rullehund…

.Jeg er sikker på at min PT har som mål og trene meg opp til lange turer i Cumbria! Likevel spør jeg deg Lisabethen; la oss ta det med ro på våre «toppturer», la oss kose oss med deilig drikke på termosen og noe smaskens godt å spise i matboksen. La oss nyte utsikter, og ta oss god tid til fotografering av alskens ditt og datt. Sauer for det meste…

8139880050_543d388675_o

Nistepakke à la Sedbergh

8139725241_d43a1dcac4_o

Minipiknik i gresset…

8139795221_0ab6c24580_o

Me, I love sheep…

8139824084_bd2133cf7a_o

And cows…(or very young bulls)…

8139728217_bb15127282_o

Ba, ba white sheep…have you any wool?

Det blir forhåpentligvis ingen jogging på vei til «mølla», nei dit skal vi rusle med fred i sinnet. Det eneste målet skal være en utmerket lunsj (muligens med et garnnøste attåt), som skal nytes på alle vis.

8139899658_27b8754e40_o

Lunsj!

15 dager igjen til vi gode, gamle venninner skal ut på eventyrtur. Derfor måtte jeg i dag putte inne noen bilder fra mitt forrige møte med denne nydelige delen av verden.

 

Første maidag…

Denne noe kjølige, dog vårlige maidag ble tilbrakt til skogs med unger og voffer. Med godt humør, engangsgrill og Oscar på magen (ja, på Maggie’s mage altså).

Vi dro med oss den babybærende mamma’n gjennom Lilleskogen og opp til vår vanlige topp. Stakkars mamma’n. Hun klaget likevel ikke, bare dro seg tapper oppover stein og våt mose. Det gikk bra! Oscar storkoste seg, han er nok et skogens barn…

Akkurat nå, mens jeg skriver har jeg mottatt «breaking news»: Oscar har fått sin første tann! Yeah!!!

Tilbake til turen vår:

Alle koste seg med pølser fra grillen, faktum er at alle tre hundene klart å stjele hver sin pølse!? Hvordan dette er mulig? Ikke godt å si, det er ikke som om vi ikke kjenner disse pølselengtende hundene fra før. Det er ikke som om vi ikke burde vært forberedt på ethvert pølseangrep…Pølsetyvene var i alle fall i perlehumør! Utrolig gøy å se hvor morsomt alle tre har det sammen etter at Maika har kommet over Kenya-skrekken sin.

20160501_125508

Fint trekløver!

20160501_125619

Marley er bare sååå morsom!

20160501_135640

Blidgutten vår, som akkurat på denne dag har fått sin første tann!  🙂

20160501_140240

Alvorlig gutt på stein…

20160501_131311

Lykkelige hunder i farta!

20160501_125739

Ja, vi har knabbet pølse…får vi ikke mer?

Så var det siste dagers sy prosjekter. Jeg ser at jeg burde bli mye flinkere til å ta bilder av disse greiene, men sånn er det nå bare med den saken.

Jeg fant en alle tiders «tutorial» på «boxed pouches» (kanskje jeg bare skal gå over til engelsk, jeg finner jo ingen skikkelige norske ord likevel?). Fant den her: So Chick

Det var veldig spennende å skulle vrenge den greia jeg hadde sydd og klippet i. Også er det veldig morsomt når den greia som ved et mirakel faktisk likner det den skal likne! Det kan man jo ikke ta som en selvfølge…jeg gjør det i alle fall ikke!

20160429_114716

Uformelig stoff greie…

20160501_152207

Og vips! En «boxie pouch»!

20160428_144810

Fra på måfå klippet stoff til…

20160501_152044

…til en slags «zipper pouch»…

20160501_152417

Nåleputedilla kom over meg i går…

20160501_152447

Altså dilla…

Må bare få med at ikke bare har baby’n fått en tann. Se hvor fint han sitter da!

20160501_173453

Sittende baby i mer eller mindre rosa ull!

 

 

 

 

 

Aktiviteter

Har det skjedd noe? Ja!

Marley har brukket armen!

20160416_201800

I alle fall ble gipsen rød…

Har man vært i skogen? Ja!

Bono og jeg fant Bamble kirke og Norges største vikingnaust en dag vi lette etter en «runde».

20150108_112540

På jakt etter runder (så kjedelig å gå samme veien tilbake nemlig).

26538609695_310b16bf74_o

Bamble kirke i vårsola…

26265729810_a473615c6b_o

Hva man finner i Bamble?

Marley fant hvitveis (og fugleegg).

20160423_134732

Hvitveisplukker…

Har man vært kreativ og produktiv? Ja…ganske…

zipper pouch

Andrine

Gave til en konfirmant!

Stationary kits, needle books

Nålebøker og «stationary kits»!

Og sånn derre tutorial på de derre «stationary kitsene», ja den fant jeg her: Fabric Mutt

20160408_220204

Bleieveske eller noe sånt?

20160408_220239

Ideén til denne praktiske lille bleiefolderen eller vesken eller hva det nå enn kan kalles fant jeg her: And Sew We Craft

Besøk

At venner er viktig, det er noe vi alle vet. I alle fall bør vi vite det! At venner kommer på besøk, det er utrolig koselig, og forrige søndag ankom min kjære venninne Mette dette hus for å dele noen dager med denne gamle skrotten. Vi hadde det ennå bedre enn forventet, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi møtes.

En av dagene hadde vi besøk av en annen gammel, god venninne, og sammen skravlet vi oss gjennom både mat og drikke. Med mye latter og mange minner. Venner er dyrebare.

Sammen med Mette har jeg i gamle dager trasket meg gjennom mil etter mil i skog og mark, og vi fant ingen grunn til å endre på inngrodde vaner. Derfor dro jeg min kjære vandrevenn med meg på tur til vårt alles kjære Asdalvann, så hun kunne med egen øyne få se hvor hennes aldrende turkamerat tilbringer store deler av sin turtid. Vi hadde med sunn niste, men glemte til vertinnens store fortvilelse limonaden hjemme. Ja, ja…te er også godt.

Sunt skal det være!

Sunt skal det være!

Sunn dessert også!

Sunn dessert også!

Ennå en svømmetur i Asdalvann

Ennå en svømmetur i Asdalvann

Vakker landevei...

Vakker landevei…

Asda

Man kan overraske med store nyheter. Nessie fra Loch Ness og Selma fra Seljord har en søster!

På en av våre turer til det alltid vakre Asdalvann hadde vi en spennende men også skremmende opplevelse i forbindelse med våre firbeinte venners ivrige svømming tidlig denne uka. Det var en deilig dag langs bredden av vannet. Bono var som alltid glad for å dyppe pelsen i sitt favoritt utendørs svømmebasseng, og også Kenya hoppet lykkelig til vanns helt av seg selv. Til oppmuntrende ord fra mor og mormor.

Første og andre tur gikk som smurt, pinne ble kastet og pinne ble hentet. Da skjedde det noe der ute i vannet. Begge vovsene kom svømmende mot land…uten pinne! Vi speidet og søkte og ropte lettere skremt på hundene som igjen hadde snudd og var på vei utover i et nytt forsøk på å finne sitt bytte. Da var det vi oppdaget den. Pinnen. Det var ikke stort å se, men en liten del stakk opp av vannet. Svømmerne hadde også sett hva vi hadde sett, og prøvde begge å rive den med seg. I spenning ventet de to på land, hva ville skje? Ville en av de barske våte hundene våre klare å få tak i pinnen? Vi var usikre, vi sa ja, vi sa nei, vi sa jo. Bono har den! Og ganske riktig, Bono hadde en liten del, resten sto igjen der ute i vannet. Vi ropte på hundene, vi ville vekk, vi ville hjem! Noe eller noen holdt pinnen, det var sikkert. Den eneste muligheten var at i dypet der ute bodde det noen. Noen som ville fange våre trofaste vovser, noe som kanskje ville fange oss! Det var sjømonsteret i Asdalvann!

Som den villeste av de to hundene hadde Kenya langbåndet sitt fortsatt på seg på svømmetur (båndtvang er båndtvang), og vi to på bredden så på hverandre med skrekk i blikket. Hva om Asda (et selvklart navn på en sjøorm i Asdalvann) tok båndet, hvem skulle redde Kenya? Jeg forsto i løpet av sekunder at helten ville blitt meg, ungen har en stadig tilbakevennende angst for sjøuhyrer i alle slags former og fasonger. Mamma måtte hoppe om det skulle komme så langt! Hjelp!

Heldigvis klarte våre pelskledde venner å komme seg til lands på null komma null, og man tror ikke de engang var klar over faren som lurte under den stille, mørke overflaten. I lykkelig uvitenhet brakte de siste rest av pinnen på land, riktig så stolte over sin innsats til vanns. Mor og mors mor pustet lettet ut, grep sine hunder og nærmest løp mot stien som skulle føre oss mot sikkerhet. Vi klarte oss denne gangen også! Dobbelt puh…

Denne dramatiske hendelsen ble filmet, og heldig de som har sett filmen! Denne oppsiktsvekkende videoen blir altså ikke vist her (siden jeg på ingen måte klarer å laste den opp eller ned eller noe som helst)…

Uten monster svøm

Uten monster svøm

På svøm

På svøm

En sjøorm? Neida, det er bare Kenya!

En sjøorm? Neida, det er bare Kenya!

Ellers denne uka har man vært en smule produktiv. Det har blitt gaver til voksne både i barnehage og på skole. Pluss en liten «pouch» til søte Iril.

Iril gave

Iril gave

Til barnehagen

Til barnehagen

Til verdens beste lærer, i alle fall er hun god!

Til verdens beste lærer, i alle fall er hun god!

Det har vært fotballkamp og skolemusikk. Musikanten fikk nytt instrument…igjen? Her går det unna!

I mål?

I mål?

Klar for øvelse

Klar for øvelse

Nytt instrument

Nytt instrument

Det har vært tryggere turer, blant annet en til Tråkfjell. Intet sjømonster der, men i «boka» sto det at noen hadde sett en grevling på vei opp, og det var også litt skummelt! Det er farer overalt, som tante Aslaug alltid sa…

Pinnekamp på Tråkfjell

Pinnekamp på Tråkfjell

I morgen får man fint besøk, og man gleder seg svært til dette. Huset er så rent som det kan bli, og blomster er plukket og plassert i krukker og kar. Man har bakt eplekake og sitronkake, sistnevnte etter oppskrift fra «Det Søte Liv». Jeg må innrømme at min slett ikke ser ut som kaka på bilde der inne, men den smakte da sitron. 🙂 Dessuten fikk jeg brukt verdens fineste sitronpresse!

Fineste sitronpressa...

Fineste sitronpressa…

Besøk av Fårefjolset og annet hyggelig!

Søndag var det tid for en lenge etterlengtet vinkveld med min gode gamle venn Fårefjolset! Det var på tide, og vi hadde en skuldersenkende, morsom og litt alvorlig kveld. Altså en helt vanlig vinkveld for de to festlige damene!

Vin til vinkvelden!

Vin til vinkvelden!

Kjærlighet...

Kjærlighet…

Vin eller ikke vin, vi orket å stå forholdsvis tidlig opp neste morgen for en frisk og lang tur med Kenya & Co. Det bar til Asdalvann for å vise tante Tessa at minstehunden faktisk kan svømme. Hvilket minstehunden nektet å gjøre mye av, så tanten måtte tro oss andre tobeinte på våre pålitelige ord. Eldstehunden derimot svømte som vanlig, og ristet etterpå alt overflødig vann ut over to intetanende tilskuere. Sånn kan det gå, og selv om noen måtte gå hjemover våtere enn andre, så var alle fornøyde med turen og selskapet! Nå lengter vi bare etter neste tante Tessa-besøk!

I stille undring...

I stille undring…

Nye svøm.

Nye svøm.

Gratis friluftsdusj!

Gratis friluftsdusj!

I går, mandag, fikk vi her i huset besøk av en annen uventet gjest. For første gang kom Marley syklende nesten helt alene (storebror var rett borte i gata), og storebror hentet ham alvorlig litt senere så de kunne sykle sammen hjem. Men først skulle Marley overraske onkel, drikke sjokolademelk og spille litt på et usannsynlig morsomt spill som onkel hadde.

Mormor var litt betenkt over å slippe dem alene hjemover, og ble lettet som en sky da pappa’n ringte for å fortelle om deres trygge hjemkomst.

Ikke forstyrr meg nå altså!

Ikke forstyrr meg nå altså!

Mmm...Nesquik...

Mmm…Nesquik…

Alvorlig storebror...

Alvorlig storebror…

I dag har mormorfarmor eller omvendt kjørt prinsessen med mamma (og Oscar) til flyplassen. De skulle besøke prinsessens mormor som snart også blir farmormormor eller omvendt. Forvirringen er ofte total. Uansett gledet prinsessen seg til å besøke sin svenske side av familien, og var på superhumør.

Klar for mormor!

Klar for mormor!

For at ikke lille Oscar skal føle seg helt utenfor i alt prat om alle disse trollungene, så har altså mormor…jeg mener farmor strikket ferdig den lille elefantbuksa hans. Eller hva det nå heter. (Nå ble du vel glad lille Oscar?)…

Elephant onesie

Elephant onesie

Også avslutter vi (jeg) med et bilde fra en liten tur forbi det som engang var spøkelseshuset, og det epletreet som blomster så vakkert med minner om noen som engang møtte våren velkommen her, og plukket epler når høsten satte inn.

På tur en annen dag.

På tur en annen dag.