Dobbel ukeslutt?

En er litt treg, det kan vel de fleste være enig i. Uansett må det skrives litt om ukene som gikk.

For det første har det vært trist, det har vært nytt terrorangrep i mitt kjære England. Denne gangen gikk det ut over Manchester. 22 døde og nesten 60 skadde. Hvem er det som angriper barn og unge etter en konsert? Hvem har så mye hat og mørke i seg at det virker riktig å spre det der det er mest uskyld? Uansett virker det ikke! En leser om taxi sjåfører som slår av taksameteret for å kunne kjøre der det trenges, om mennesker som tilbyr husly og trygghet for rammede, om at folk står i kø for å gi blod.  Det ser ut som om det faktisk virker mot sin hensikt, Manchester står samlet mer enn noen gang, og det som sprer seg er toleranse, samhold og kjærlighet…utrolig nok…

Her i ens egen lille verden har det vært 17. Mai igjen. Pluss en hel mengde andre aktiviteter.

Noen har gått (sittet) i 16. Mai tog med barnehagen sin. Litt morsomt, særlig når pappa ble med.

20170516_095911

Vått barnehagetog med papsen!

Noen har vært med i VOX (som man nå har lært står for Warrior Obstacle Xtreme). Vår egen deltaker er fortsatt, i skrivende stund, både blå og lilla etter det ekstreme, som blant annet innebar et overraskende paintball overfall! Ja, ja hver sin lyst sa kua (eller noen…).

received_10158823534330061

Modell en uke, mørbanka den neste…

Noen har åpnet butikk…igjen! Skal det ingen ende ta? Forrige gang serverte mamma’n kake, denne gangen bakte hun.

20170520_192415

Power…Changing the game! Ingen videre kommentar.

Noen har vært overlykkelig over å tilbringe 17. Mai i bunad, og fått A på norsk muntlig eksamen! Det finnes en mistanke om at ungen ser fordelen ved hofteoperasjoner…siden halvgamle mødre etterpå ikke orker å kle på seg bunad…

received_1050628755068060

Bunad = lykke

!7. Mai ble i år feiret i «byen». Det var rart å ikke være i Bamblelandet, men fint med langt tog og masse korps (for ekstra mye tårer). Ingen klarte å ta bilde av prinsessen i toget, hun gikk kjapt og på «gal» side. Langt gikk hun også. Så langt at skolen ba om joggesko og ikke pensko til togturen!

received_10158805469910061

Prinsessen

20170517_102857

Lilleprinsen

Det ble spandert lunsj etter toget, hvilket man fant svært hyggelig. Smørbrødene var lekre, i alle fall de fleste. Prinsessens så mindre lekkert ut etterhvert som det ble modifisert til hennes behov.

 

20170517_120035

«Strippet» smørbrød gir glade prinsesser

20170517_115440

Glad prinsesse

received_10158815798680061

Lilleprinsen i blazer…

 

Innimellom var man hjemme for å lufte hunden, og når sant skal sier er det skogen som er mest Norge for oss.

20170517_145135

17. Mai i skogen er best synes vi!

Så var det tilbake til bylivet på ettermiddagen for grilling på høyt nivå, etterfulgt av den obligatoriske pavlova’n. Like populær år etter år, generasjon etter generasjon.

20170517_191554

17. Mai mat

20170517_201600

17. Mai kake

20170517_202900

Noen er ekstra glad i kake!

20170517_191758

Gode, sultne venner

received_1050628651734737

Flere gode venner!

received_1050630125067923

Lykkelig, gal familie! 

received_1050629568401312

Fineste guttene!

Slutter med hun som alltid villig stiller opp på bilder, søt er hun!

20170517_191444

Titt tei!

 

 

 

 

 

 

 

 

Reklamer

En travel 17. Mai!

Det går unna på slike dager, det er sikkert og visst. Tidlig start med skramletog rett utenfor stuedøra (så og si), hvilket resulterte i to vettskremte hunder allerede fra morgenen av. Uff!

20160517_070757

Grytidlig skramletog, en gammel veldig lokal tradisjon…

Før barnetoget rakk man heldigvis å stikke en liten tur til skogs med de redde hunder, liksom for å roe de firbeinte en smule ned. Det klarte man! Det ble også plukket diverse blomster til formiddagens kaffebord…

20160517_082202

Vi samler krefter og roer hunder…

Barnetog med tilhørende rusling på velkjent skoleområde var neste post på programmet. Gutta er blitt så store de klarer seg selv, og før en vet ordet av det er det blitt både fisket og spist pølser og is m.m. Etter det vanlige årlige møtet med familien Glum (vel,de heter egentlig ikke det altså…), hvor vi som nå er bestemødre fortalte hverandre hvor rasende unge vi fortsatt ser ut, ja så bar det over gata til kaffesamling med resten av vår lille familie. I år utvidet med en ekstra mormor/farmor fra Sverige!

20160517_114016

Klare for dagen!

20160517_140222

Bunadgjengen!

20160517_141035

Formiddagskaffe med dagens første kake.

20160517_140630

Oscar og mormor feiret begge sin første 17.mai!

Hjem til sammensetning av bløtlagt bløtkake, en liten hvil og så raskt av gårde til grilling hos eldstemann. Ungen kan grille som en pro! Det smakte mer en utmerket.

20160517_192330

Dagens kake nr.2 (med reservesukkerperler på fatet), ja da man orket…

Jeg tror gutta glemte sin tradisjon om slapping off på verandaen i år? Ja, ja…alle var fornøyd med dagen uansett, spesielt gamla, som sovnet utslitt før hun rakk mer enn to slurker rødvin…

20160517_201934

Fornøyd rosaruss 🙂

17. mai…igjen…

image

Husets lille flagg, med en vakker Elise på hver side…

Tida går så altfor fort, og jeg synes nettopp vi feiret 17. mai jeg.
Det er i grunnen en deilig dag, slitsom, men deilig. Deilig fordi hele familen (i år med utvidet familie) er sammen nesten hele dagen. Det skjer ikke ofte! Vi starter med barnetoget klokka tolv, og derfra går det slag i slag, med en liten pause innimellom for den gamle. Hun trenger det.

Slitsomt nettopp fordi så mye skjer, og det noen ganger virker som man er i et galehus når syv voksne, fem (seks med lille Oscar) barn og to hunder utpå ettermiddagen samles til grillfest! Det er unger og bikkjer og mat og kake i alle kriker og kroker både i og utenfor huset. Det er prating og latter, hyling og bjeffing fra to- og firbeinte familiemedlemmer.

Antall halv- og helville festdeltagere varierer en smule fra år til år selvsagt, men i går var vi mange! Svigersønnen var som vanlig grillmester, og det var han med glans! Vi hadde mer enn nok mat og drikke, noe som også er svært vanlig. Kake hadde vi likevel plass til, tross alt var det Norges bursdag, og kake hører med, mett eller ikke mett. Til farmors lykke ble oppnedkaken godt mottatt av Elise, som spiste den i stoore stykker! Den ungen liker det meste!

Første gang i skolekorpset, mormor blir rørt til tårer...

Første gang i skolekorpset, mormor blir rørt til tårer…

Hurra for 17. Mai!

Hurra for 17. Mai!

Ja, pappa og jeg var først i køen. Hva så?

Ja, pappa og jeg var først i køen. Hva så?

Gabriel nyter popkornet sitt...

Gabriel nyter popkornet sitt…

Gærne jenter!

Gærne jenter!

Jeg elsker kaka di farmor!

Jeg elsker kaka di farmor!

Raffen er alltid god å ha!

Raffen er alltid god å ha!

Sliten, men godt fornøyd med dagen...

Sliten, men godt fornøyd med dagen…

Hm...hva skal jeg finne på nå tro?

Hm…hva skal jeg finne på nå tro?

Kan vi hjem nå?

Kan vi hjem nå?

Da dagen var sånn noenlunde over, og de fleste hadde tuslet hjem til sitt, trakk guttene ut på verandaen for å slappe av. Noah’n (som for første gang hadde spilt i «guttemusikken» denne skjønne dagen) erklærte at en ny tradisjon var grunnlagt, og fra nå av skal alltid 17. mai avsluttes under dyna på verandaen. Ganske hyggelig med sånne tradisjoner i grunnen…

Minsten min hadde allerede stukket av fra festen, så den gamle trillet hjem til sin egen lille feiring med mer kake og en slags «fruktvin». Den siste med smak av grapefrukt og ingefær, om noen skulle lure. Egentlig ble flasken innkjøpt mest på grunn av…vel…flasken. Den var nemlig både fin og praktisk for framtiden. Heldigvis var innholdet akkurat som det skulle være også!

Man var fornøyd, dagen hadde vært solrik på så mange vis…

Kveldsfeiring...

Kveldsfeiring…

I dag har Bono og mor vært på tur langt inn i innerste skogen. Etter halve «runda», fortsatte vi ned til snuplassen nederst til høyre. Derfra videre oppover verdens bratteste og lengste bakke. Helt sant! Vi gikk og vi gikk, til slutt forsvant traktorveien og ble til en smalnende sti som ingen av oss visste hvor vil ende. Antakelig på Herre et sted, men man kan aldri vite sikkert. Etter å ha trasket en god stund tok hunden til å stanse for hver femte meter for å lytte og stirre. Da skjønte mor at de muligens burde snu mens leken var god, man var tross alt helt alene i store skogen og der kunne bo både bjørn og ulv! I alle fall kanskje en elg eller to? Uansett var vi snart tilbake i sivilisasjonen, fornøyde med dagens ekspedisjon!

Dypt i skogens grønnhet

Dypt i skogens lune ro

Stillhet og ro...

På stille stier…

Denne dagen endes med «Call The Midwife«, en høyt elsket serie fra et høyt elsket England!

Jentene fra East London!

Jentene fra East London!

17.mai og gåsegvilltur

17.mai er en viktig dag, og den starter gjerne minst dagen før. Kaker skal bakes, måltider forberedes og bunadskjorter skal strykes. Jeg valgte dette året, å  hverken vaske eller stryke sistnevnte, og det gikk over all forventning bra! Skorta var liksom ferdig krøllet, og rede for feiring…

16.mai skulle vise seg å bli svært så travel. Først måtte mormorfarmor kjøre som en gal, for deretter å løpe som en gal, slik at hun kunne rekke toget i prinsessens barnehage. Jammen klarte den svette, tungtpustende dama å få med seg siste rest av hurraropende unger. Hurra! Kan jo ikke gå glipp av slike begivenheter, ikke så lenge bena vil bære én iallefall.

Fint med pappa's hånd når man går i tog.

Fint med pappa’s hånd når man går i tog.

Videre til en  bittelitte mathandel, som raskt utviklet seg til en bitteliten shoppingrunde, med sushi som kjapp lunsj innimellom slagene. Me like!

Så skulle kaker bakes, for familie og for skole. Familiens marengsbunn var intet problem, disse (problemene) oppsto da sjokoladekake til skolens tilstelning skulle bakes. Av uante grunner nektet ovnen å steke denne type kaker 16.mai 2014. Første forsøk, vår velbrukte oppskrift på «Enkel sjokoladekake», ble helt og fullstendig flat og rå! Merkelig…

Piratene (altså gutta) var elleville denne dagen, må ha vært sterke forventninger innenfor kommende nasjonaldag, og vi fant at videre kakebaking burde oppgis. Senere, etter lettere hvile, tenkte denne erfarne husmor at et forsøk til var rimelig. Tross alt, familiens ære sto på spill. Som tenkt så gjort, og ut av ovnen en time senere kom nok en flat kake. Stekt, men flat. For flat. Nederlaget var fullkomment, og husmoren innså at spillet var tapt. Skolen fikk ingen kake fra familien Flatkake dette år! So be it…de måtte bare se å klare seg uten. (Hvilket de helt fint gjorde…sørgelig, men sant…).

Den 17. opprant med strålende sol og det samme forferdelig bråket fra skramletoget som vekker meg og bikkja hvert eneste år. Presis klokken 07.00 smeller det, så er de igang. Med korps først og unger etter. Og foreldre. Noen ganger synes det som om det er flere foreldre enn støyende unger. Mulig det er tilfelle også.

Så ble det kaffe, vask og påkledning. Saker og ting ble stappet inn i bilen, og dagen var igang. Den skred framover med barnetog, lunsj og glade bikkjer (som ble hentet av medlidenhet fra fjernt og nær!).

Skolegutten i skoletoget!

Skolegutten i skoletoget!

Hurra!

Hurra!’

Marley pynter kaken!

Marley pynter kaken!

Yeah! Pavlova!

Yeah! Pavlova!

Elise, pappa og tante tegnet paradis...

Elise, pappa og tante tegnet paradis…

Glade hunder!

Glade hunder!

Hyggelig var det alt sammen. Siste del av dagen besto av den tradisjonelle grillingen ved min sjarmerende svigersønn, assistert i siste innspurt av min egen yngstemann. Man skjønte det var kveldstid når samme yngstemann bemerket at kveldens vert var i dusjen, og moderen (altså undertegnede) hadde vitnet at vertinnen hadde gått til sengs med ungene på verandaen. For å vente på solnedgangen ble det uttalt. Like greit, man lengtet hjem til hvitvinen i kjøleskapet, og et aldri så lite stykke pavlova. Pavlova’n et resultat av gårsdagens marengsbunn. Et flott resultat om det skal sies, og det skal det jammen etter to elendige sjokoladekaker…

Hvor mange is kan man egentlig spise på 17.mai?

Hvor mange is kan man egentlig spise på 17.mai?

Bø!!!

Bø!!!

Dagen derpå bar det i vei til skogs. Noah’n vår ville gå seg vill, så vi gjorde så godt vi kunne. Vi klatret og skled oss fram til en framifrå nisteplass, hvor vi inntok medbrakt spise. Et deilig, deilig sted, som duftet av skog og vår. Disse turene våre blir verre og verre synes det, eller så er det jeg som blir eldre og eldre. Det siste er svært sannsynlig. Bratte stup og lange omveier etter savnede langliner er slett ikke uvanlig.

Vi gikk oss ikke vill denne gangen heller, atter en gang rutsjet vi på plass på vår gamle, gode vei. Hindringene var dog ikke over av den grunn. Noah måtte klatre etter en fastsittende sittepute (ja, litt underlig at de havner i trær i første omgang, men men…), og en huggorm skremte oss en smule, der den lå med løftet hode (klar til hugg?) i solsteiken. Mulig det ikke var noen huggorm, men det føltes veldig sånn akkurat der og da, og den var sort?

Litt skremt ble man som sagt, og det ble vurdert om framtidige turer skal forgå til strender for en aldri så liten periode. Med grøss og gru ble det tenkt over hva man kunne ha tråkket på og over under dagens vassing i blåbærlyngen. For øvrig kan det rapporteres om meget blåbærkart så langt!

Kan jeg også få sjokoladkake Noah?

Kan jeg også få sjokoladkake Noah?

Nyter skogen?

Nyter skogen?

På vei!

På vei!

What?

What?

Sitteunderlag i trær er svært vanlig i området...

Sitteunderlag i trær er svært vanlig i området…

En liten venn? Eller ikke?

En liten venn? Eller ikke?