Bursdag!

Røverungene med bursdag i juli hadde felles familieselskap i år som i fjor, og årets tema ble hunder! Veldig hyggelig synes mormor. Hva gutta syntes er det ingen som egentlig vet, men de protesterte i alle fall ikke, og glad i hunder er de begge to så…

Altså hundekake! Barnemoren sendte bilde av mulig kake, og barnemormoren forsøkte etter beste evne og slenge sammen noe brukbart. Som vanlig. Den ble ikke lik kaka på tilsendte bilde, men den ble ikke så aller verst etter fantasien heller. For første gang forsøkte jeg meg på marshmallowfondant, og det var så morsomt at det skal gjentas gang etter gang. Mye lettere å rulle ut (skjønt leste et sted at den ikke egner seg over krem?) over sjokoladekaka, og mye lettere å lage figurer og sånt. Smaken kan selvsagt diskuteres, selv er jeg altfor glad i marsipan til å legge marsipanlokket helt på hylla.

20150717_143947 20150717_145313

Uansett, etter å ha bakt sjokoladekaker en hel dag til ende, ble mormor endelig fornøyd og kunne starte pynting. Heldigvis kan en finne det meste på «nett», og en brukbar bruksanvisning på kaketopperhund fant jeg her. Min ble kanskje ikke riktig så fin, men kunne da minne om Kenya med lekehamsteren sin?

20150718_134419 20150718_134404

Mamma’n hadde kjøpt servietter med hund, og laget fine potet-trykk på duken som gled rett inn i temaet. Tilogmed lyslyktene hadde hun dekorert med vovser! Her hadde hun brukt decoupage, jammen er jentungen kreativ når hun bare vil!

20150718_154806 20150718_154726

Hele selskapet var fornøyd, trollungene ikke minst, og pølser og kaker ble inntatt med stor glede.

Bursdagsbarn og onkel intenst opptatt med et eller annet...

Bursdagsbarn og onkel intenst opptatt med et eller annet…

Oscar!

Oscar!

Mormor har allerede begynt å lure på hvordan hun skal få laget en «frozen»-kake i november, hun har en følelse av at prinsessen ønsker seg det…

Reklamer

Kakebakedag…

Først og fremst vil jeg nevne den vakre turen vi, Bono og jeg, hadde til Asdalvann i går. Været var utmerket, sola skinte som sola skal. Heggen på veien vår duftet søtt og med deilige løfter om sommer. Hunden var lykkelig og klar for nye eventyr.

Vi hadde mat i sekken, og tenkte å gå forbi vannet og oppover i skogen fra andre siden. Der ville vi sitte i solen et sted, og nyte nisten vår sammen. Men jammen hadde noen vært i den vakre skogen, trær var hugget for fote. Stien var blitt til en liten bekk, og både hund og menneske ble ganske forskrekket! Hunden ble mest forskrekket, det gode humøret hans ble ganske borte. Vi måtte snu på flekken, trave nedover bekken så mor ble ganske våt på begge føtter.

Heldigvis ble alt mye bedre da gutten fikk hoppe i Asdalvann noen ganger. Svømt etter flere pinner og rullet seg i alt det gress han kunne finne. Og det var mye. Etter at humøret igjen var på topp, trasket vi vannet rundt for å spise på vår vanlige plass. Tenk, jammen hadde noen skaffet oss nye benker! Maten ble nytt med kaffe og bok for mor. Bono koste seg med sin niste og diverse røtter og pinner.

På hjemveien møtte vi en sort liten orm, den ville slett ikke ha portrettet sitt tatt, så fotografiet ble så som så. Foruten ormen den korte, møtte vi to syklister og en bil. Ellers hadde vi hele, store skogen for oss selv denne vakre forsommerdagen!

Noen jobber i skogene...

Noen jobber i skogene…

Skummel hule med vanndrypp...

Skummel hule med vanndrypp, antakelig vist tidligere…

Alt er borte!

Nesten alt er borte!

Et bad hjelper mot alt...

Et bad hjelper mot alt…

Nye benker! Jippi!

Nye benker! Jippi!

Ormen den korte

Ormen den korte

Boken mor leste er skrevet av Levi Henriksen, og heter Harpesang. Den ble meg anbefalt av min gode venninne Inger, og nå anbefaler jeg den frimodig videre. Den er nemlig både munter og alvorlig, og veldig lesbar for lesehester.

I dag våknet man til grå himmel. Av en eller annen forunderlig grunn har man ikke så lyst til å løpe ut i skogens lune ro på grå dager. Men må man så må man. I alle fall kunne vi løpe med Kenya & Co, og det hjalp!

Resten av dagen har vært kakebakedag. Foruten den nå så selvsagte pavlova’n ville bakeren prøve seg på en bringebærkake hun hadde funnet på Pinterest. Innimellom ble det naturlig å bake noen Subway-brød siden yngstemann følte for å lage noen skikkelige sandwicher til mor og sønn. Ikke helt lurt å gjøre alt på en gang, en er gammel og blir sliten før en vet ordet av det. Moderen ble likevel ferdig, og nå er bloggen blitt matblogg et avsnitt eller to.

Bringebærkaka fant jeg her: Raspberry and Almond Upside Down Cake. Da den kom ut av ovnen ble bakeren ganske fortvilet, den så da også så merkelig ut. Når en etterpå så på originalen, så var den ganske lik! Jada, min ser lavere ut, burde hatt en mindre form. Det hadde jeg ikke. Smakte ok gjorde den også, vi har nemlig prøvesmakt både sønn og mor. Siden jeg ble tidlig tom for bringebær, ble den kun pyntet med mandelflak.

Subway-brødet ble etter grundig googling av begge husets innbyggere funnet her: Homemade Subway Bread. Det virket fortreffelig. De ble som de skulle, myke og gode. Guttungen forsynte oss begge med de herligste digre «sandwicher»! Takk for maten…

Pavlova er pavlova og greide seg bra. Den får pyntes etter beste evne i morgen. Da er det jo 17. mai, og feiring fra morgen til kveld som vanlig. Kaker, pølser og is er nødvendig!

Nytt klar til baking bilde, bare fordi det er gøy!

Nytt klar til baking bilde, bare fordi det er gøy!

Kan dette bli brød?

Kan dette bli brød?

Jepp, brød ble det!

Jepp, brød ble det!

Ferdig fylt for sultne unge menn...

Ferdig fylt for sultne unge menn…

Den rare bringebærkaka...

Den rare bringebærkaka…

Utdrag av pavlova

Utdrag av pavlova

Flatt dekk og andre morsomheter…

Vi har gått turer denne uka. Søndag for eksempel hadde vi familiegjenforeningstur til vår lille yndlingstopp i Lilleskogen! Det var skikkelig hyggelig, og vi husket ikke at man ikke kan brenne bål etter 15. april før det var for sent. Altså pølsene allerede i magen… Uff av meg, men jeg kan betrygge svake sjeler med at etter minst «hundre» kopper med sølevann, så fantes det ikke engang lett varme igjen etter oss. Bono og Kenya benyttet forresten også søledammen til bad og annen lek…særlig Kenya!

Troll i Lilleskogen...

Troll i Lilleskogen…

Blir det noe pølse på meg i dag da tro?

Blir det noe pølse på meg i dag da tro?

Kenya graver, mens onkel Bono følger meg!

Kenya graver i søledammen, mens onkel Bono følger med!

Hvilepause i samme søledam...

Hvilepause i samme søledam…

Bål på vei til å bli totalt slukket med søle...

Bål på vei til å bli totalt slukket med søle…

Rar, nymalt firkant på toppen vår? Skal vi sees fra luften eller?

Rar, nymalt firkant på toppen vår? Skal vi sees fra luften eller?

Det var sol og ganske varmt, så de store menneskene la seg flate her og der for å nyte strålene fra himmelen. De små menneskene klatret som de pleier, og Marley fant en larve og et tusenbein. Han fant et rør også, og det bar Noah til bilen for ham. De skulle ha det sammen ble det bestemt, og der skulle males og plantes og greier. Karse og blomster eller noe…i alle fall karse, man ble ikke helt enig om blomstene. Det kunne muligens være for jentete etter Marley’s syn for dagen.

Rare funn i Lilleskogen!

Rare funn i Lilleskogen!

En søt liten larve...

En søt liten larve…

Et rør med mange muligheter...

Et rør med mange muligheter…

Etter hjemkomst og mellom litt sjåføroppdrag bakte jeg en kake. Rett og slett fordi noen (Line selvsagt) ville ha kake, og man sier ikke nei til noen som har muntlig eksamen to dager etterpå. Neida, det gjør man slett ikke. Lettvint sjokoladekake er da også lettvint å bake, glasuren måtte barnet fikse selv, mor var tom for kakao…

Det er hyggelig å bake. Som jeg sto der og kikket bort på boller og slikt, tenkte jeg nettopp dette. Hvor hyggelig det er. Særlig når eggebollen kommer fra Lisabethen, bakebolle, vekt og litermål fra mamma’n min og melboksen har jeg stjålet fra Fårefjolset mitt. Med hennes velsignelse selvsagt! Tror jeg…

Klar for kakebaking!

Klar for kakebaking!

Kveldsmat...

Kveldsmat…

Ellers så dukket det altså opp et svært flatt dekk i løpet av uka som gikk. Svært flatt. Man kom ingen veier på flere dager! Heldigvis trådde to gode guttebasser til i dag, og sommerdekk er satt på. En vinkelsliper var i arbeid under denne prosessen. Skremmende men sant.

Merkelig med sånne dekk. Før i riktig gamle dager klarte man selv å skifte fra sommer til vinter, og tilbake. Nå er det plent umulig. Pikebarnet og jeg gjorde et sterkt forsøk her en dag, men mutterne var rett og slett ikke til å rikke. Og pikebarnet mitt, hun er sterk! Nesten som Pippi Langstrømpe er hun!

Noe flatere?

Noe flatere?

I dag, selveste Kristi Himmelfartsdagen, har jeg benyttet det gode vær til å luke og luke og luke. Jeg har lært at dette skal være godt for sjelen, og det er nok sant. Riktig beroligende var det, og etter å klippet den bittelille plenen med den bittelille blå gressklipperen, var jeg riktig fornøyd med egen innsats.

Det ble en liten tur med Bobo, men Bobo var litt engstelig i dag, så den ble ikke lang. Akkurat passe lang til litt grøftebading, gressrulling og pinnetygging. Det hjelper visst engstelige hunder, men egentlig burde han jobbet i hagen tenker jeg…

Tusenfryd i tante Ingebjørgs gamle gryte, det er også hyggelig!

Tusenfryd i tante Ingebjørgs gamle gryte, det er også hyggelig!

17.mai og gåsegvilltur

17.mai er en viktig dag, og den starter gjerne minst dagen før. Kaker skal bakes, måltider forberedes og bunadskjorter skal strykes. Jeg valgte dette året, å  hverken vaske eller stryke sistnevnte, og det gikk over all forventning bra! Skorta var liksom ferdig krøllet, og rede for feiring…

16.mai skulle vise seg å bli svært så travel. Først måtte mormorfarmor kjøre som en gal, for deretter å løpe som en gal, slik at hun kunne rekke toget i prinsessens barnehage. Jammen klarte den svette, tungtpustende dama å få med seg siste rest av hurraropende unger. Hurra! Kan jo ikke gå glipp av slike begivenheter, ikke så lenge bena vil bære én iallefall.

Fint med pappa's hånd når man går i tog.

Fint med pappa’s hånd når man går i tog.

Videre til en  bittelitte mathandel, som raskt utviklet seg til en bitteliten shoppingrunde, med sushi som kjapp lunsj innimellom slagene. Me like!

Så skulle kaker bakes, for familie og for skole. Familiens marengsbunn var intet problem, disse (problemene) oppsto da sjokoladekake til skolens tilstelning skulle bakes. Av uante grunner nektet ovnen å steke denne type kaker 16.mai 2014. Første forsøk, vår velbrukte oppskrift på «Enkel sjokoladekake», ble helt og fullstendig flat og rå! Merkelig…

Piratene (altså gutta) var elleville denne dagen, må ha vært sterke forventninger innenfor kommende nasjonaldag, og vi fant at videre kakebaking burde oppgis. Senere, etter lettere hvile, tenkte denne erfarne husmor at et forsøk til var rimelig. Tross alt, familiens ære sto på spill. Som tenkt så gjort, og ut av ovnen en time senere kom nok en flat kake. Stekt, men flat. For flat. Nederlaget var fullkomment, og husmoren innså at spillet var tapt. Skolen fikk ingen kake fra familien Flatkake dette år! So be it…de måtte bare se å klare seg uten. (Hvilket de helt fint gjorde…sørgelig, men sant…).

Den 17. opprant med strålende sol og det samme forferdelig bråket fra skramletoget som vekker meg og bikkja hvert eneste år. Presis klokken 07.00 smeller det, så er de igang. Med korps først og unger etter. Og foreldre. Noen ganger synes det som om det er flere foreldre enn støyende unger. Mulig det er tilfelle også.

Så ble det kaffe, vask og påkledning. Saker og ting ble stappet inn i bilen, og dagen var igang. Den skred framover med barnetog, lunsj og glade bikkjer (som ble hentet av medlidenhet fra fjernt og nær!).

Skolegutten i skoletoget!

Skolegutten i skoletoget!

Hurra!

Hurra!’

Marley pynter kaken!

Marley pynter kaken!

Yeah! Pavlova!

Yeah! Pavlova!

Elise, pappa og tante tegnet paradis...

Elise, pappa og tante tegnet paradis…

Glade hunder!

Glade hunder!

Hyggelig var det alt sammen. Siste del av dagen besto av den tradisjonelle grillingen ved min sjarmerende svigersønn, assistert i siste innspurt av min egen yngstemann. Man skjønte det var kveldstid når samme yngstemann bemerket at kveldens vert var i dusjen, og moderen (altså undertegnede) hadde vitnet at vertinnen hadde gått til sengs med ungene på verandaen. For å vente på solnedgangen ble det uttalt. Like greit, man lengtet hjem til hvitvinen i kjøleskapet, og et aldri så lite stykke pavlova. Pavlova’n et resultat av gårsdagens marengsbunn. Et flott resultat om det skal sies, og det skal det jammen etter to elendige sjokoladekaker…

Hvor mange is kan man egentlig spise på 17.mai?

Hvor mange is kan man egentlig spise på 17.mai?

Bø!!!

Bø!!!

Dagen derpå bar det i vei til skogs. Noah’n vår ville gå seg vill, så vi gjorde så godt vi kunne. Vi klatret og skled oss fram til en framifrå nisteplass, hvor vi inntok medbrakt spise. Et deilig, deilig sted, som duftet av skog og vår. Disse turene våre blir verre og verre synes det, eller så er det jeg som blir eldre og eldre. Det siste er svært sannsynlig. Bratte stup og lange omveier etter savnede langliner er slett ikke uvanlig.

Vi gikk oss ikke vill denne gangen heller, atter en gang rutsjet vi på plass på vår gamle, gode vei. Hindringene var dog ikke over av den grunn. Noah måtte klatre etter en fastsittende sittepute (ja, litt underlig at de havner i trær i første omgang, men men…), og en huggorm skremte oss en smule, der den lå med løftet hode (klar til hugg?) i solsteiken. Mulig det ikke var noen huggorm, men det føltes veldig sånn akkurat der og da, og den var sort?

Litt skremt ble man som sagt, og det ble vurdert om framtidige turer skal forgå til strender for en aldri så liten periode. Med grøss og gru ble det tenkt over hva man kunne ha tråkket på og over under dagens vassing i blåbærlyngen. For øvrig kan det rapporteres om meget blåbærkart så langt!

Kan jeg også få sjokoladkake Noah?

Kan jeg også få sjokoladkake Noah?

Nyter skogen?

Nyter skogen?

På vei!

På vei!

What?

What?

Sitteunderlag i trær er svært vanlig i området...

Sitteunderlag i trær er svært vanlig i området…

En liten venn? Eller ikke?

En liten venn? Eller ikke?

Resten av påsken

Påskeaften skulle det serveres middag til barn og barnebarn, og det gikk forsåvidt greit. Den ikke greie delen av dagen var kaken som ikke ville gjennomstekes, og derfor ble til kaker i stedet. Litt fantasi har man da? Dessuten overmannet etterhvert tretthet den ivrige husmor, og hun orket ikke engang dekke bordet, så gjestene måtte simpelten finne sitt eget servise og bestikk før maten ble gaflet i seg. Fungerte det også, og det viktigste er da samværet uansett! Tror jeg…

Tropisk aroma i små biter...

Tropisk aroma i små biter…

Bilder tatt denne dagen fungerte derimot dårlig, men må likevel vise fram denne engelen som ble så hoppende (bokstavelig talt) glad for en hjemmestrikket påskekanin.

Hoppende glad prinsesse!

Hoppende glad prinsesse!

Første påskedag ble det tur med Tessa (alias Fårefjolset, alias Terese), vi gikk i ville skogen så godt vi kunne. Vovsene koste seg, og vi fant en mur!

20140420_153322

Stor undring over gammel mur…

Ny tur andre påskedag, denne gangen en klatrende sådan. Av og til merkes alderen mer enn godt er, for å holde tritt med pirater på tur er sannelig ikke enkelt lenger. Det gikk på et vis, og den merkelige toppen ble nådd. Man nøt niste under en høyspentmast med utsikt mot Grenlands industri, så mye for naturopplevelser…

En slags topptur.

En slags topptur.

Vakker utsikt...på en eller annen måte...

Vakker utsikt…på en eller annen måte…

Stort alvor i ungt sinn.

Stort alvor i ungt sinn.

Mer alvor.

Mer alvor.

Mindre alvor, mer glupskhet!

Mindre alvor, mer glupskhet!

På vei ned.

På vei ned.

Snart nede!

Snart nede!

Hvitveisplukking.

Hvitveisplukking.

 

Nedover var om mulig ennå hardere for den aldrende kvinne, men bums var man nede, og hvitveis ble plukket med stor glede av store og små.

En riktig vakker, varm og solrik påske ble det, man vil minnes den med gode tanker i mange år.

Årets siste gule påskefrokost!

Årets siste gule påskefrokost!

Påskeminner.

Påskeminner.

 

 

Uka som gikk…

Søndag hadde jeg besøk av Elise. Vi bakte rullekake, og Elise ga Lars Roar et bad. Siden han ikke har badet på minst 45 år, så var det antakelig på tide? Som man kan se av bildene, krever begge deler intens konsentrasjon…

Bilde

Rullekakebaking på høyeste nivå!

Lars Roar får et bad i tante Lines gamle dukkebadekar…

Bono har oppdaget at badesesongen endelig er i gang!

Etter badet...

Etter badet…

Marley koste seg med Bono.

Kos!!

Kos!!

Noah og jeg så på to Harry Potter filmer, og Noah hadde sin første «strikketime».

Noah og strikketøyet.

Noah og strikketøyet.

Kenya fikk nytt bur, og Bono visste ikke helt hva han synes om å bli puttet inn i det.

Inneburet!

Inneburet!

Vi var på tur med niste, sol og masse vind!

Good friends

Gode venner…

Valpen vår!

Valpen vår!

Også bare for å bevise at det er litt vår:

2014-03-19 21.44.56

Sol på bakken!

2014-03-19 21.44.18

Vår i bedet!

Jordbærscones

Jordbær kan brukes til så mangt, det er helt sikkert. Selv liker jeg nok aller best å bare stappe dem i munnen, og nyte smaken naturell…så og si.

Her en dag kom jeg over en oppskrift jeg ikke klarte å rive meg løs fra. Dette måtte prøves. Jeg elsker scones, og jeg elsker jordbær, så kombinasjonen tiltalte meg overmåte. Oppskriften fant jeg hos Smitten Kitchen.

Servert med krem og en god kopp te, ble det jammen en deilig lørdagsfrokost!