Ny rekord og nye høyder!

Vi har gått 11000 skritt! Vi klarte det begge to, og ingen av oss halter mer. Vel mamsen halter litt, jeg halter ingenting…jeg Bono altså…

Fikk besøk av tante Bente her en dag, og det er alltid så hyggelig for meg, det blir masse kos og hygge for en selskapssyk herremann. Hun der har alltid tid til meg!

Først hadde de tobeinte en liten «cream tea», det er det mamsen kalte det ihvertfall…

20180418_153529

Cream tea with clotted cream from Cornwall!

Så bar det til skogs! Tanten hadde et ønske om ut mot havet, og da tenkte vi at turen til Tangvald og videre måtte være perfekt. Joda, dersom ikke denne tanten hadde hatt et aldri så lite snev av høydeskrekk så hadde alt gått bra. Ja, det gikk bra altså, hun snakket bare om hvordan en ble dradd ut mot kanten, og liksom fikk så lyst til å bare hoppe! Galskap spør dere meg… Jeg gjorde så godt jeg kunne for å holde damen unna kanten, og lirket henne videre på stien. Likevel forlangte hun bilde av underskrevne og seg selv farlig nærme avgrunnen! Jeg var en smule engstelig, det skal sies. Blikket mitt på det bilde sier vel alt?

20180418_172723

Er dette en Tybast?

20180418_172921

Jeg leder bort fra kanten mot dypet…

20180418_173156

Må du sitte så nærme avgrunnen?

Puh…endelig tuslet vi videre, og nå faktisk lenger enn langt! Vi tok en annen sti tilbake, en villere sti, med vann og stein og søle. Moder’n datt i søla! Måtte flire litt altså…Tanten påstod det ikke var godt å si om det var en sti eller en bekk…eller begge deler…

20180418_175536

Nye stier (tror vi)

20180418_175658

Sprudlende bekk

Vi kom oss hjem, og de to damene plukket hvitveis for første gang i år. Fårete flir på begge to, men det får så være, så lenge de er fornøyde.

2018-04-20 10.11.45.jpg

Nostalgisk hvitveis

Så hadde moder’n og jeg en aldri så liten tur til Industriveien i går. For å roe litt ned på en måte. Der var det rart uten snø, også var det snø! Heldig for meg!

 

Reklamer

Det er litt vår!

Hallo! Det er meg igjen! Bono…eller Bobo som jeg også populært kalles…

Modern klager over miggen (hva nå det er), så jeg får prøve å labbe ned noen ord igjen…

Vi har hatt noen fine turer i helgen altså! Hadde en svipptur til sydligere strøk på hm…må ha vært torsdag? Det var da vi skjønte at våren kommer raskere ved kysten enn langt oppi Bambleskauen! Tok en tur innover liksom omvendt fra Hydrostranda og aner ikke hva det heter altså, men fint var det! Den dagen så vi to gule sommerfugler og en flue. Ikke at jeg er så interessert i insektslivet, det er det min venninne Kenya som er…til de grader…

20180412_131811

Snøfrie jorder!

20180412_132506

Ved til vinter’n?

20180412_132916

Utsikt (uten is på vannet)

20180412_133114

Løvrulling

På lørdag tok vi sjansen på ny snøfri tur. Vi husker aldri helt hvor vi er før vi kommer til skiltet som forteller oss det, men det betyr ingenting for oss. Turen var ikke helt farefri, det var mengder med vann og snødekte stier innimellom. Også ganske mange røtter! Men, som jeg sier til mamsen via telepati og blikk; løft beina! Det nådde jammen fram til den susete hjernen hennes, og selv om det kan se litt rart ut så funker det altså! Det er framgang sier mamsen, at hun i det hele tatt kan løfte beina!

20180414_092809

Kommer du mamsen?

20180414_093058

Vann i sikte!

20180414_093351

Utfordringer venter…

20180414_094053

Vakker sti mamsen, kom igjen!

20180414_095409

Snørulling

20180414_100004

Løft beina!

20180414_100632

Også vet vi hvor vi er…

Vi har alltid (nesten alltid) et mål, og i dag var det utsikten mot Rognstranda og havet. Jeg kan med stor glede bjeffe at vi klarte det! Dama gikk og flirte med seg selv, lo høyt gjorde hun…Vel er jeg litt tunghørt, men jeg hørte det. Måtte se meg rundt for å forsikre meg om at ingen så eller hørte oss. Litt pinlig med høye kneløft og gal latter på et vis.

Håper man kan se blåveisen på det ene bilde jeg legger ved. «Alle» legger ut nærbilder av blåveis for tida, men jeg foretrekker dette. Jeg er slik en vakker gutt, og det er da ihvertfall noen blå prikker rundt meg…

20180414_100859

Godt skilta i denne skogen

20180414_102224

Blåveisgutten…

20180414_102333

Rognstranda

20180414_102340

Havet

Fin tur altså! Vi var ute i to timer! Så lenge kan ingen av oss huske å ha ruslet på evigheter. Beina til moder’n klarte det bra, det var faktisk verre med meg. Har hatt litt problemer med høyre frambein de siste dagene, og selv om jeg var helt fin da vi startet vårturen vår, så haltet jeg ganske mye utover ettermiddagen. Kanskje litt mer enn jeg måtte, for det er ikke måte på oppmerksomheten en får fra de tobeinte dersom en halter og ser fryktelig trist ut. Og det kan jeg! Se trist ut…Masse kos, klapp og lettere massasje av både det ene og det andre beinet. Også fikk jeg tyggebein! Jada!

Søndag var vi på tur med lille Kenya, som ikke er så liten egentlig…Fin tur til Rafnestoppen, høyre vei. Vi klarte jammen og gå helt til vanntårnet og ned bakken! Ennå en rekord for moder’n og meg i år! Litt halting etter den turen også, så i dag skal vi hvile sier mamsen…Kjedelig voffer jeg, for jeg vil alltid på tur!

20180415_131443

Kenya og jeg på tur!

Første maidag…

Denne noe kjølige, dog vårlige maidag ble tilbrakt til skogs med unger og voffer. Med godt humør, engangsgrill og Oscar på magen (ja, på Maggie’s mage altså).

Vi dro med oss den babybærende mamma’n gjennom Lilleskogen og opp til vår vanlige topp. Stakkars mamma’n. Hun klaget likevel ikke, bare dro seg tapper oppover stein og våt mose. Det gikk bra! Oscar storkoste seg, han er nok et skogens barn…

Akkurat nå, mens jeg skriver har jeg mottatt «breaking news»: Oscar har fått sin første tann! Yeah!!!

Tilbake til turen vår:

Alle koste seg med pølser fra grillen, faktum er at alle tre hundene klart å stjele hver sin pølse!? Hvordan dette er mulig? Ikke godt å si, det er ikke som om vi ikke kjenner disse pølselengtende hundene fra før. Det er ikke som om vi ikke burde vært forberedt på ethvert pølseangrep…Pølsetyvene var i alle fall i perlehumør! Utrolig gøy å se hvor morsomt alle tre har det sammen etter at Maika har kommet over Kenya-skrekken sin.

20160501_125508

Fint trekløver!

20160501_125619

Marley er bare sååå morsom!

20160501_135640

Blidgutten vår, som akkurat på denne dag har fått sin første tann!  🙂

20160501_140240

Alvorlig gutt på stein…

20160501_131311

Lykkelige hunder i farta!

20160501_125739

Ja, vi har knabbet pølse…får vi ikke mer?

Så var det siste dagers sy prosjekter. Jeg ser at jeg burde bli mye flinkere til å ta bilder av disse greiene, men sånn er det nå bare med den saken.

Jeg fant en alle tiders «tutorial» på «boxed pouches» (kanskje jeg bare skal gå over til engelsk, jeg finner jo ingen skikkelige norske ord likevel?). Fant den her: So Chick

Det var veldig spennende å skulle vrenge den greia jeg hadde sydd og klippet i. Også er det veldig morsomt når den greia som ved et mirakel faktisk likner det den skal likne! Det kan man jo ikke ta som en selvfølge…jeg gjør det i alle fall ikke!

20160429_114716

Uformelig stoff greie…

20160501_152207

Og vips! En «boxie pouch»!

20160428_144810

Fra på måfå klippet stoff til…

20160501_152044

…til en slags «zipper pouch»…

20160501_152417

Nåleputedilla kom over meg i går…

20160501_152447

Altså dilla…

Må bare få med at ikke bare har baby’n fått en tann. Se hvor fint han sitter da!

20160501_173453

Sittende baby i mer eller mindre rosa ull!

 

 

 

 

 

Aktiviteter

Har det skjedd noe? Ja!

Marley har brukket armen!

20160416_201800

I alle fall ble gipsen rød…

Har man vært i skogen? Ja!

Bono og jeg fant Bamble kirke og Norges største vikingnaust en dag vi lette etter en «runde».

20150108_112540

På jakt etter runder (så kjedelig å gå samme veien tilbake nemlig).

26538609695_310b16bf74_o

Bamble kirke i vårsola…

26265729810_a473615c6b_o

Hva man finner i Bamble?

Marley fant hvitveis (og fugleegg).

20160423_134732

Hvitveisplukker…

Har man vært kreativ og produktiv? Ja…ganske…

zipper pouch

Andrine

Gave til en konfirmant!

Stationary kits, needle books

Nålebøker og «stationary kits»!

Og sånn derre tutorial på de derre «stationary kitsene», ja den fant jeg her: Fabric Mutt

20160408_220204

Bleieveske eller noe sånt?

20160408_220239

Ideén til denne praktiske lille bleiefolderen eller vesken eller hva det nå enn kan kalles fant jeg her: And Sew We Craft

Besøk

At venner er viktig, det er noe vi alle vet. I alle fall bør vi vite det! At venner kommer på besøk, det er utrolig koselig, og forrige søndag ankom min kjære venninne Mette dette hus for å dele noen dager med denne gamle skrotten. Vi hadde det ennå bedre enn forventet, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi møtes.

En av dagene hadde vi besøk av en annen gammel, god venninne, og sammen skravlet vi oss gjennom både mat og drikke. Med mye latter og mange minner. Venner er dyrebare.

Sammen med Mette har jeg i gamle dager trasket meg gjennom mil etter mil i skog og mark, og vi fant ingen grunn til å endre på inngrodde vaner. Derfor dro jeg min kjære vandrevenn med meg på tur til vårt alles kjære Asdalvann, så hun kunne med egen øyne få se hvor hennes aldrende turkamerat tilbringer store deler av sin turtid. Vi hadde med sunn niste, men glemte til vertinnens store fortvilelse limonaden hjemme. Ja, ja…te er også godt.

Sunt skal det være!

Sunt skal det være!

Sunn dessert også!

Sunn dessert også!

Ennå en svømmetur i Asdalvann

Ennå en svømmetur i Asdalvann

Vakker landevei...

Vakker landevei…

Asda

Man kan overraske med store nyheter. Nessie fra Loch Ness og Selma fra Seljord har en søster!

På en av våre turer til det alltid vakre Asdalvann hadde vi en spennende men også skremmende opplevelse i forbindelse med våre firbeinte venners ivrige svømming tidlig denne uka. Det var en deilig dag langs bredden av vannet. Bono var som alltid glad for å dyppe pelsen i sitt favoritt utendørs svømmebasseng, og også Kenya hoppet lykkelig til vanns helt av seg selv. Til oppmuntrende ord fra mor og mormor.

Første og andre tur gikk som smurt, pinne ble kastet og pinne ble hentet. Da skjedde det noe der ute i vannet. Begge vovsene kom svømmende mot land…uten pinne! Vi speidet og søkte og ropte lettere skremt på hundene som igjen hadde snudd og var på vei utover i et nytt forsøk på å finne sitt bytte. Da var det vi oppdaget den. Pinnen. Det var ikke stort å se, men en liten del stakk opp av vannet. Svømmerne hadde også sett hva vi hadde sett, og prøvde begge å rive den med seg. I spenning ventet de to på land, hva ville skje? Ville en av de barske våte hundene våre klare å få tak i pinnen? Vi var usikre, vi sa ja, vi sa nei, vi sa jo. Bono har den! Og ganske riktig, Bono hadde en liten del, resten sto igjen der ute i vannet. Vi ropte på hundene, vi ville vekk, vi ville hjem! Noe eller noen holdt pinnen, det var sikkert. Den eneste muligheten var at i dypet der ute bodde det noen. Noen som ville fange våre trofaste vovser, noe som kanskje ville fange oss! Det var sjømonsteret i Asdalvann!

Som den villeste av de to hundene hadde Kenya langbåndet sitt fortsatt på seg på svømmetur (båndtvang er båndtvang), og vi to på bredden så på hverandre med skrekk i blikket. Hva om Asda (et selvklart navn på en sjøorm i Asdalvann) tok båndet, hvem skulle redde Kenya? Jeg forsto i løpet av sekunder at helten ville blitt meg, ungen har en stadig tilbakevennende angst for sjøuhyrer i alle slags former og fasonger. Mamma måtte hoppe om det skulle komme så langt! Hjelp!

Heldigvis klarte våre pelskledde venner å komme seg til lands på null komma null, og man tror ikke de engang var klar over faren som lurte under den stille, mørke overflaten. I lykkelig uvitenhet brakte de siste rest av pinnen på land, riktig så stolte over sin innsats til vanns. Mor og mors mor pustet lettet ut, grep sine hunder og nærmest løp mot stien som skulle føre oss mot sikkerhet. Vi klarte oss denne gangen også! Dobbelt puh…

Denne dramatiske hendelsen ble filmet, og heldig de som har sett filmen! Denne oppsiktsvekkende videoen blir altså ikke vist her (siden jeg på ingen måte klarer å laste den opp eller ned eller noe som helst)…

Uten monster svøm

Uten monster svøm

På svøm

På svøm

En sjøorm? Neida, det er bare Kenya!

En sjøorm? Neida, det er bare Kenya!

Ellers denne uka har man vært en smule produktiv. Det har blitt gaver til voksne både i barnehage og på skole. Pluss en liten «pouch» til søte Iril.

Iril gave

Iril gave

Til barnehagen

Til barnehagen

Til verdens beste lærer, i alle fall er hun god!

Til verdens beste lærer, i alle fall er hun god!

Det har vært fotballkamp og skolemusikk. Musikanten fikk nytt instrument…igjen? Her går det unna!

I mål?

I mål?

Klar for øvelse

Klar for øvelse

Nytt instrument

Nytt instrument

Det har vært tryggere turer, blant annet en til Tråkfjell. Intet sjømonster der, men i «boka» sto det at noen hadde sett en grevling på vei opp, og det var også litt skummelt! Det er farer overalt, som tante Aslaug alltid sa…

Pinnekamp på Tråkfjell

Pinnekamp på Tråkfjell

I morgen får man fint besøk, og man gleder seg svært til dette. Huset er så rent som det kan bli, og blomster er plukket og plassert i krukker og kar. Man har bakt eplekake og sitronkake, sistnevnte etter oppskrift fra «Det Søte Liv». Jeg må innrømme at min slett ikke ser ut som kaka på bilde der inne, men den smakte da sitron. 🙂 Dessuten fikk jeg brukt verdens fineste sitronpresse!

Fineste sitronpressa...

Fineste sitronpressa…

Besøk av Fårefjolset og annet hyggelig!

Søndag var det tid for en lenge etterlengtet vinkveld med min gode gamle venn Fårefjolset! Det var på tide, og vi hadde en skuldersenkende, morsom og litt alvorlig kveld. Altså en helt vanlig vinkveld for de to festlige damene!

Vin til vinkvelden!

Vin til vinkvelden!

Kjærlighet...

Kjærlighet…

Vin eller ikke vin, vi orket å stå forholdsvis tidlig opp neste morgen for en frisk og lang tur med Kenya & Co. Det bar til Asdalvann for å vise tante Tessa at minstehunden faktisk kan svømme. Hvilket minstehunden nektet å gjøre mye av, så tanten måtte tro oss andre tobeinte på våre pålitelige ord. Eldstehunden derimot svømte som vanlig, og ristet etterpå alt overflødig vann ut over to intetanende tilskuere. Sånn kan det gå, og selv om noen måtte gå hjemover våtere enn andre, så var alle fornøyde med turen og selskapet! Nå lengter vi bare etter neste tante Tessa-besøk!

I stille undring...

I stille undring…

Nye svøm.

Nye svøm.

Gratis friluftsdusj!

Gratis friluftsdusj!

I går, mandag, fikk vi her i huset besøk av en annen uventet gjest. For første gang kom Marley syklende nesten helt alene (storebror var rett borte i gata), og storebror hentet ham alvorlig litt senere så de kunne sykle sammen hjem. Men først skulle Marley overraske onkel, drikke sjokolademelk og spille litt på et usannsynlig morsomt spill som onkel hadde.

Mormor var litt betenkt over å slippe dem alene hjemover, og ble lettet som en sky da pappa’n ringte for å fortelle om deres trygge hjemkomst.

Ikke forstyrr meg nå altså!

Ikke forstyrr meg nå altså!

Mmm...Nesquik...

Mmm…Nesquik…

Alvorlig storebror...

Alvorlig storebror…

I dag har mormorfarmor eller omvendt kjørt prinsessen med mamma (og Oscar) til flyplassen. De skulle besøke prinsessens mormor som snart også blir farmormormor eller omvendt. Forvirringen er ofte total. Uansett gledet prinsessen seg til å besøke sin svenske side av familien, og var på superhumør.

Klar for mormor!

Klar for mormor!

For at ikke lille Oscar skal føle seg helt utenfor i alt prat om alle disse trollungene, så har altså mormor…jeg mener farmor strikket ferdig den lille elefantbuksa hans. Eller hva det nå heter. (Nå ble du vel glad lille Oscar?)…

Elephant onesie

Elephant onesie

Også avslutter vi (jeg) med et bilde fra en liten tur forbi det som engang var spøkelseshuset, og det epletreet som blomster så vakkert med minner om noen som engang møtte våren velkommen her, og plukket epler når høsten satte inn.

På tur en annen dag.

På tur en annen dag.