Hallo!

Kenya her! Jeg er liksom onkel Bono’s niese, og har fått lov til å gjesteblogge i dag. Skulle gjort det forrige uke, men hadde altså ikke tid. Litt opptatt er man jo…

Saken er at mormor’n min og jeg var alene på tur av forskjellige grunner, så da har jeg blitt bedt av onkel Bono om å vise fram den «vanlige» turen min. Onkel pleier ofte å traske den sammen med meg, og synes jeg burde vise hvor fint det i nærmiljøet mitt. Fint ord, ikke sant? Nærmiljø…

Så her kommer noen bilder som mormor’n min tok for meg:

Over enga

Forbi hogstplassen

Over jordene

Gjennom skogen

Over «brua»

Forbi bua

Reklamer

Gode dager

Det blir gått tur, selv om jeg er litt treig til å labbe alt ned. Jeg blir så slapp i varmen altså!

Vi har blant annet rusla runda rundt. Det er lenge siden det. Skjønner ikke hvorfor, for det gikk helt fint, og så er det den hyggelige stien gjennom skog og li da! Vi traff ikke en eneste elg heller…

Runda, bilde I

Runda, bilde II

Snakker om skogens dyreliv. Vi har sett så mange harepuser! Først trodde jeg mutter’n så syner, men nå har jeg sett en selv. De er store de harepusene, store og grå. Mutter’n kaller de for Peter, Flopsy, Mopsy og Cottontail, og sier de egentlig er engelske harepuser som er på ferie i Bamblelandet. Joda, det går litt rundt for den dama innimellom. Også tenker hun hele tida at de skal stoppe opp så hun kan få tatt bilde og få sånn auto…autograf eller hva det nå heter. Og jammen var det en vakker mørk kar som stanset her en dag. Vil ikke si det ble noen nærkontakt, men han er på bildet mutter’n tok, helt sant, man må bare lete litt godt…

Nederst i veien sitter en engelsk harepusturist…true story…

Man må lete litt etter rådyret på et av de andre bildene også. Vi (vel mamsen) var veldig fornøyd med det møtet, men så ble vi ganske engstelige. Vi hørte hundeglam! Det er ikke morsomt i kombinasjon med søte rådyrgutter. Det var nesten så vi ville storgråte! Det var da bjeffingen gikk over til kuraut, og det virket jo ganske usannsynlig. Da skjønte mutter’n at det bare var rådyrgutten som varslet vennene sine om oss skumle som var på skogstur! Puh…for en lettelse…

Rådyr midt i bildet!

Den rare Industriveien vår har vært til velsignelse på så mange måter dette året. Vi fant en strand og masse svaberg på en av våre turer der. Kan tro den stranda har vært god å ha i varmen! Tidlig om morgenen rusler vi ned til vannet. Først tar jeg et forfriskende morgenbad, så hygger vi oss med frokost. Vi har sjøutsikt til maten, og vi kan følge med på både en andefamilie og en svanefamilie. Blir ikke bedre!

Morgendukkerten

Full rulle

Morgenmat

Tankefull

Utsikt mot båt…

Nyter livet

Mutter’n liker markblomster…

Asdalvann!

I pinsen hadde mamsen og jeg to fine turer fra Rafnestoppen. Den første til høyre, og jammen kom vi oss helt ned i bunnen! Veldig fornøyde med det begge to. Også er det sånt fint vannhull i den bunnen, litt bratte kanter ned, men jeg ventet ikke ett sekund. Plask så var jeg uti og det var nok vann til svømming, o lykke!

På vei til høyre!

På vei mot bunnen…

På dypt vann

Tid for en liten pinne…

Den andre turen gikk til Asdalvann, målet vårt i sommer! Vi hadde ikke planlagt å rusle hele veien fram, vi skulle bare øve. Men dagen var fin og glade vi var, så plutselig var vi der. Hurra!

Slitne som bare det og litt bekymret for hjemveien, tok vi oss en god hvil. Først to svømmeturer på denne gutten altså. Mer fikk jeg ikke lov til av mamsen siden vi hadde lang vei tilbake. Vi tenkte på å ringe etter hjelp. Hadde ikke hjulpet. Bommer alle veier, og ikke tegn til mobildekning heller, vi måtte gå. Og vi klarte det fint. Nesten 3 timer ble det tilsammen, og ingen av oss besvimte!

Godlukt langs veien

Åpent landskap

Pinneveien var nesten pinneløs! Det var dumt for pinnehunden.

Noen har jobbet hardt!

Asdalvann

Dette har jeg savnet!

Jeg fant pinnen…Som alltid…

Fineste gutten, det er meg!

Pinnehvil på hjemveien

Hva skjer?

Ja, det man saktens lure på. En får vel labbe ned noen ord. Først og fremst har jeg hatt en fryktelig opplevelse. Jeg har nemlig vært hos «tannlegen»! De tobeinte har snakka om brukken tann og narkose og andre merkelige ting. Har ikke fulgt så nøye med, og det burde jeg gjort! Vi dro til dyrlegen for noen dager siden, og det pleier å bety kos og godbiter. Denne gangen fikk jeg kun et stikk i nakken, og plutselig ble jeg så trøtt. Skjønte ingenting, flaut å boffe det, men jeg sovnet! Husker bare at to av de hyggelige jentene der løftet meg opp på et bord. Etter det er alt borte, helt til jeg våknet opp alene! Fy så ekkelt altså. Ingen Henrik, ingen mams…Jeg var helt forvirret og klarte nesten ikke å reise meg. Hvor var folka mine? Hadde de bare reist uten meg, deres beste venn?!

Omsider kom Henrik, men da gadd jeg ikke bli glad engang. Ikke da vi gikk ut til mamsen heller. Jeg var med rette dødelig fornærmet, det fikk de tåle når de tullet sånn! Fysj! Menneskene snakket om at alt var bra, og at jeg hadde flotte tenner? Det vet jeg vel!

Jeg ble litt blidere da vi skulle dra. Henrik måtte nemlig løfte meg inn i bilen, så kunne ikke annet enn tilgi ham. Han er jo grei da!

Jeg følte meg ikke bra resten av dagen, ville ikke drikke engang! Nå er jeg bedre, det kan dere se her:

Så har Maika vært her i 9 netter! Ikke misforstå, vi er gode venner, har vokst opp sammen og vært på mange eventyr i vår ungdom. Men 9 netter er lenge å dele menneskene mine med en annen voffe…

Det kan være vanskelig å gå turer med oss to sammen, for sammen er vi gale monstre! Vi fikk litt hjelp, men mamsen gikk flere turer med oss helt alene seg selv. Hun er tøff!

Maika

Hele gjengen på tur!

Noah tar saken…eller Maika…

Snø i mai!

Alenetur

Tante Tessa på lykketur!

17.mai moro med Marley!

Badesesong!

Endelig er badesesongen i gang! Jeg (Bono) har tre store hobbyer. Bading, pinner og rulling. Pinnekasting har det blitt altfor lite av i det siste, mye på grunn av båndtvang og mangel av et skikkelig langbånd. Nå har lille Klara fra Teie testet ut et sånt langbånd for meg, så jeg har voffet til mamsen at hun rett og slett må skaffe oss et. Takk til Klara!

Rulling er en helårshobby, den finnes i mange former. Snørulling, tørtløvrulling, sandrulling, etterbadrulling og ennå mange flere.

Bading tilhører sommerhalvåret, i alle fall nå som jeg er blitt en slik eldre herremann. Må passe på ledda…sier mamsen.

Men nå har klart å få duppet kroppen! Først i en grøft og så i sjø…

Vi hadde en deilig, men altfor lang tur mot Herre en dag. Jeg forsøkte å fortelle mutter’n at når vi går så lenge nedover, så blir det veldig lang oppoverbakke tilbake. Hun bare mumlet noe om fuglesang og vakker skog. Jeg for min del hadde så mye snusing å foreta meg, så jeg protesterte ikke, turen ble altså lang.

Vakkert

Vann!

Nedover…

Nybygg?

Ut mot havet (glimt av fjorden)

Oppover…

O herlige bad!

I går forsøkte vi oss på Industriveien i forsommersol. Vellykket!

Industriveien

Ny sti!

Ja, ja…

Ut mot fjorden…igjen…

Stoler? Vi tenker fiskere…

Må kjenne på vannet…

Vidunderlig!

Salige lykke! Bad med sandrulling!

Ministrand for meg Bobo!

Mer sti…over litt bekk…

Utrolig fint mellom fabrikkene i Bamble.

Mer fjord og industri i det fjerne.

Vårlengt

Hei! Det er meg…Bono…

Det blir ikke noe greie på hun der mamsen, så tenkte jeg fikk skrive litt om turene våre. Tror hun har helt gitt opp egentlig. Snakker bare om snøløse skogsstier og blåveis og sånt…

Vi går jo faktisk turer, selv om hun tydeligvis prøver å fortrenge det så godt hun kan. På grunn av snømengden antar jeg. Den er der nemlig fremdeles, snømengden altså. Jeg klarer meg godt, liker jo snø jeg! Ja, nå har riktignok hun der dyrlegedama sagt at snø kanskje ikke er så bra for øynene mine. Sånn tull! Tror jeg ikke noe på, og kommer altså til  å fortsette å stappe hodet ned i snøen så mye jeg bare vil!

Men altså turer. Mamsen insisterer på å bruke joggesko (det er nemlig vår i hodet hennes), ullsokkene fra Mimmi er utslitt, broddene hennes er litt mistet og litt utslitt, så det kan være en såkalt risikosport å være på tur med henne for tida. Jeg rusler og snuser og prøver å passe mine egne saker, men kan ikke si annet enn at jeg er ganske nervøs innimellom. Greit at hun har fantastiske joggesko med supert grep, men når jeg sklir da sklir joggesko, sånn er det bare! Get a grip! A better grip…sier nå jeg i mitt innerste indre…

Som i går. Hadde det ikke vært for meg og den ene staven hun hadde vett nok til å ta med seg, da hadde vi muligens kommet oppover, men neppe nedover. Syk har hun også vært, så dårlig kombinasjon altså. Glatt, dårlig balanse, joggeskog og stor slapphet! Funker dårlig spør dere meg! Prøvde oss nemlig på øverste Rafnesvei, som jeg kaller det. Jeg liker meg godt der, har tusla der i elleve år omtrent akkurat nå, og det er liksom min skog. Mye lukter og fine badesteder om sommeren.

Vi forsøkte oss i påsken også, men da måtte vi fort gi opp. Enda godt dama skjønte det, ble for glatt altfor fort gitt! Hun var ikke fornøyd, og ikke jeg heller. Er så lei disse «småturene» nå. Greit at jeg er blitt en eldre herremann, men jeg trenger laaange turer fortsatt!

20180401_155731

Høyreveien Rafnestoppen, altfor glatt!

I går gikk vi andre veien. Venstreveien. Vi kom oss jammen helt opp til hogstplassen, men da var da det slutt også. På kreftene til dama mener jeg. Hun har lovet at neste gang skal vi prøve oss på Snusteinen. Hm…vi får se… Hun sier målet i år er Asdalvann, og det er ikke meg imot. Flott sted med gode svømmemuligheter.

20180411_095920.jpg

Venstreveien, Rafnestoppen

20180411_100548.jpg

Glimt av sol og bar vei!

20180328_122139

Men mye snø i Bambleskogen ennå (hurra bjeffer jeg!)…

20180411_101651.jpg

Kan jeg bade snart tro?

20180411_102555.jpg

Målet er nådd!

Vi har hatt et forsøk i Lilleskogen også. Det skal vi ha, vi prøver og prøver. Lilleskogen var full av snø, hvilket er greit for meg, men mamsen fikser det ikke så bra. Når hun detter så er det meg som må hjelpe henne, hun har ikke sjanse alene. Jammen godt hun har meg faktisk, ellers hadde hun vel blitt liggende som en skilpadde på ryggen til vårsola hadde fått smeltet all snø! He, he…voff, voff… Uansett, vi traff på en betydelig mengde elgebæsj i Lilleskogen, og følte begge det var lurt å snu. Ikke kan dama løpe, og ikke kan hun klatre, best å ikke ta noen sjanser…

20180404_160016

På snusern i Lilleskogen

20180404_160012

You are not alone…

Det har selvsagt vært turer til Industriveien og Hydrostranda også, skjønt selv har jeg gitt opp Industriveien for en stund. Altfor bløt snø, og altfor sølete vei…Hydrostranda derimot er alltid en perle! Masse gode lukter og her en dag fant vi tilogmed en bitteliten innimellomsti! Me, I like! Voff! Mamsen har vært på tur med Kenya også, synes det blir litt feil uten meg, men hva kan en stakkar gjøre? Bortsett fra å se fryktelig fornærmet ut?

20180407_171056

Vi har sett blåveis…

20180403_135938

Stranda…

20180403_135559

Jeg ser på fugler…faktisk…

20180327_131955

Strandløp!

20180406_122549

Kenya og mamsen ser på båtene…