En travel 17. Mai!

Det går unna på slike dager, det er sikkert og visst. Tidlig start med skramletog rett utenfor stuedøra (så og si), hvilket resulterte i to vettskremte hunder allerede fra morgenen av. Uff!

20160517_070757

Grytidlig skramletog, en gammel veldig lokal tradisjon…

Før barnetoget rakk man heldigvis å stikke en liten tur til skogs med de redde hunder, liksom for å roe de firbeinte en smule ned. Det klarte man! Det ble også plukket diverse blomster til formiddagens kaffebord…

20160517_082202

Vi samler krefter og roer hunder…

Barnetog med tilhørende rusling på velkjent skoleområde var neste post på programmet. Gutta er blitt så store de klarer seg selv, og før en vet ordet av det er det blitt både fisket og spist pølser og is m.m. Etter det vanlige årlige møtet med familien Glum (vel,de heter egentlig ikke det altså…), hvor vi som nå er bestemødre fortalte hverandre hvor rasende unge vi fortsatt ser ut, ja så bar det over gata til kaffesamling med resten av vår lille familie. I år utvidet med en ekstra mormor/farmor fra Sverige!

20160517_114016

Klare for dagen!

20160517_140222

Bunadgjengen!

20160517_141035

Formiddagskaffe med dagens første kake.

20160517_140630

Oscar og mormor feiret begge sin første 17.mai!

Hjem til sammensetning av bløtlagt bløtkake, en liten hvil og så raskt av gårde til grilling hos eldstemann. Ungen kan grille som en pro! Det smakte mer en utmerket.

20160517_192330

Dagens kake nr.2 (med reservesukkerperler på fatet), ja da man orket…

Jeg tror gutta glemte sin tradisjon om slapping off på verandaen i år? Ja, ja…alle var fornøyd med dagen uansett, spesielt gamla, som sovnet utslitt før hun rakk mer enn to slurker rødvin…

20160517_201934

Fornøyd rosaruss 🙂

Advertisements

17. mai…igjen…

image

Husets lille flagg, med en vakker Elise på hver side…

Tida går så altfor fort, og jeg synes nettopp vi feiret 17. mai jeg.
Det er i grunnen en deilig dag, slitsom, men deilig. Deilig fordi hele familen (i år med utvidet familie) er sammen nesten hele dagen. Det skjer ikke ofte! Vi starter med barnetoget klokka tolv, og derfra går det slag i slag, med en liten pause innimellom for den gamle. Hun trenger det.

Slitsomt nettopp fordi så mye skjer, og det noen ganger virker som man er i et galehus når syv voksne, fem (seks med lille Oscar) barn og to hunder utpå ettermiddagen samles til grillfest! Det er unger og bikkjer og mat og kake i alle kriker og kroker både i og utenfor huset. Det er prating og latter, hyling og bjeffing fra to- og firbeinte familiemedlemmer.

Antall halv- og helville festdeltagere varierer en smule fra år til år selvsagt, men i går var vi mange! Svigersønnen var som vanlig grillmester, og det var han med glans! Vi hadde mer enn nok mat og drikke, noe som også er svært vanlig. Kake hadde vi likevel plass til, tross alt var det Norges bursdag, og kake hører med, mett eller ikke mett. Til farmors lykke ble oppnedkaken godt mottatt av Elise, som spiste den i stoore stykker! Den ungen liker det meste!

Første gang i skolekorpset, mormor blir rørt til tårer...

Første gang i skolekorpset, mormor blir rørt til tårer…

Hurra for 17. Mai!

Hurra for 17. Mai!

Ja, pappa og jeg var først i køen. Hva så?

Ja, pappa og jeg var først i køen. Hva så?

Gabriel nyter popkornet sitt...

Gabriel nyter popkornet sitt…

Gærne jenter!

Gærne jenter!

Jeg elsker kaka di farmor!

Jeg elsker kaka di farmor!

Raffen er alltid god å ha!

Raffen er alltid god å ha!

Sliten, men godt fornøyd med dagen...

Sliten, men godt fornøyd med dagen…

Hm...hva skal jeg finne på nå tro?

Hm…hva skal jeg finne på nå tro?

Kan vi hjem nå?

Kan vi hjem nå?

Da dagen var sånn noenlunde over, og de fleste hadde tuslet hjem til sitt, trakk guttene ut på verandaen for å slappe av. Noah’n (som for første gang hadde spilt i «guttemusikken» denne skjønne dagen) erklærte at en ny tradisjon var grunnlagt, og fra nå av skal alltid 17. mai avsluttes under dyna på verandaen. Ganske hyggelig med sånne tradisjoner i grunnen…

Minsten min hadde allerede stukket av fra festen, så den gamle trillet hjem til sin egen lille feiring med mer kake og en slags «fruktvin». Den siste med smak av grapefrukt og ingefær, om noen skulle lure. Egentlig ble flasken innkjøpt mest på grunn av…vel…flasken. Den var nemlig både fin og praktisk for framtiden. Heldigvis var innholdet akkurat som det skulle være også!

Man var fornøyd, dagen hadde vært solrik på så mange vis…

Kveldsfeiring...

Kveldsfeiring…

I dag har Bono og mor vært på tur langt inn i innerste skogen. Etter halve «runda», fortsatte vi ned til snuplassen nederst til høyre. Derfra videre oppover verdens bratteste og lengste bakke. Helt sant! Vi gikk og vi gikk, til slutt forsvant traktorveien og ble til en smalnende sti som ingen av oss visste hvor vil ende. Antakelig på Herre et sted, men man kan aldri vite sikkert. Etter å ha trasket en god stund tok hunden til å stanse for hver femte meter for å lytte og stirre. Da skjønte mor at de muligens burde snu mens leken var god, man var tross alt helt alene i store skogen og der kunne bo både bjørn og ulv! I alle fall kanskje en elg eller to? Uansett var vi snart tilbake i sivilisasjonen, fornøyde med dagens ekspedisjon!

Dypt i skogens grønnhet

Dypt i skogens lune ro

Stillhet og ro...

På stille stier…

Denne dagen endes med «Call The Midwife«, en høyt elsket serie fra et høyt elsket England!

Jentene fra East London!

Jentene fra East London!