Ukeslutt

Det har vært turer, det har vært «førsteganger», det har vært moteshow.

For første gang har man hatt på seg gummistøvler! Det var en riktig deilig dag etter min mening, ikke så mange andres (den var kald og våt nemlig). Mor hadde støvler og Bobo smugbadet som vanlig…

20170511_145924

Slutt på hovne føtter (nesten)!

20170511_150806

Ha, ha jeg klarte det igjen! Fant en kulp…

Det har skjedd mystiske saker og ting i Lilleskogen denne uka. Plutselig har trær blitt felt, de lå strødd som om noen med vilje ville skaffe «pasienten» gratis trening i overflod. Det var stort behov for mer eller mindre høye beinløft for å komme seg gjennom dagens runde. Selvsagt er man takknemlig for slike tiltak, men man lurer også på hva som foregår i nattens mulm og mørke. Hvilke skumle planer legges det for skogen «vår», uten at vi blir tatt med på råd? Det var foruten lett (og tungt) henslengte trær også et merkelig hull og andre merksnodige greier både her og der.

Etter litt fundering kom man på at jentebarnet hadde nevnt noe om en plutselig (alt skjer plutselig) brakke og en stoor maskin under en av hennes vandringer i vår lille skog. Noe er på gang! Hvorfor er der dype hull, hvorfor er trær merket med røde kryss? Vil vi få et svar før det er for sent?

20170512_164422

Noe skjer i Lilleskogen

20170512_164740

Hinderløype for viderekommende

20170512_164132

Mystisk hull med tingest ved siden

20170512_164029

Kommer alt dette fra det merkelige hullet?

20170512_165010

Hva slags mystisk  merking er dette?

Lørdag var det moteshow i regn. En kledde seg for første gang i bukser som ikke var joggebukser! Og sko som ikke var joggesko (eller gummistøvler). En gikk litt sånn smått ordentlig i trapper. Det er på tide beina klarer å ta trinnene fortløpende snart, ikke sånn ett og ett trinn. De vil så gjerne, men det er så vanskelig. Så når man finner lave trinn benytter man sjansen, moteshow eller ikke. En gikk i rulletrapp uten å falle av skrekk!

20170513_115248

Mariette Røed Torjussen design…

20170513_131153

20170513_135704

Mor og datter…like fine…

Mens svigerbarnet (med omgangssyke) tappert vandret fram og tilbake på cat walken, fant vi andre på andre sysler. Lilleprinsen spiste is og forsøkte så godt han kunne å trene opp pappa’s kondis, farmor er foreløpig ikke til stor hjelp når det gjelder å løpe etter små prinser…Etter en stund forsvant far og sønn hjem for å slappe av, den ene for å sove, den andre for å hvile mens den første sov. Eller noe…

20170513_114625

Is i regn…

Prinsessen fant en bok. Fornuftig valg synes farmor! Innimellom fikk hun ansiktsmaling og hoppet på røde, myke, halve baller. Festlige valg synes prinsessen.

20170513_123126

Det finnes alltid en bok!

20170513_131655

Ballhopping!

20170513_134916

Fine pusekatten til farmor’n…

Etter showet dro prinsessen og farmor hjem for å steke vafler og se på Ninjago. Ikke mye prinsesseaktig spør du meg, men kanskje like greit med litt action?

lnj_2hy_GoOnMissions_mainstage_V3

Ninjago, nå også for prinsesser…

Det ble en lang dag for den gamle farmor’n, det ble tidlig sengetid med te og jordmødre fra East End.

p04pwsjy

Call The Midwife!

Reklamer

Opptur…nedtur…

Vi snakker ikke bare om alle oppoverbakkene og nedoverbakkene i Bamblelandet, vi snakker kropp! Etter mange gode turer må det hviles, det skjønner man etterhvert. En blir jo så ivrig av all fuglesangen, den friske lufta og alt det der. Så vil man bare gå! Vofsen vil også gå…og gå… Det stopper av seg selv innimellom, og da er det bare å finne sofa’n eller senga for et døgn eller noe sånt. I alle fall for opptil mange timer.

Uansett, turer har det blitt, og deilige var de!

I godt selskap fikk man endelig fullført den runden man startet på i oktober, altså tilbake til åstedet (om man kan si det sånn?). Det var her gamleprotesa sa takk for seg. Her orket den altså ikke et skritt mer. Stakkars, godt brukt var den jo, det skal ingen benekte. Gjort sin jobb hadde den, og skulle den først gi opp så var det et vakkert sted å gi opp på.

20170502_165508

Ringen er sluttet…

Vi har vært en del i Lilleskogen (selvsagt). Der ble det oppdaget tegn på liv, dessuten fikk man gratis trening på alle tenkelige vis, og det trenger man så inderlig.

20170430_123855

Det er nå bevist; noen bor i Lilleskogen!

20170430_124122

Er i farta!

20170501_135236

Gratis løftebeina trening…

20170501_141038

Jepp, har vært ned og badet…

 

Mål er nådd denne uka. Alene i skogen vår for første gang på det til kjedsommelig nevnte halve året. Vofsen og mor har kommet seg til snusteinen! Vi hadde egentlig ikke tenkt å gå fullt så langt, men altså fuglesangen…»

Heldigvis finnes det snille bamblebønder som legger fra seg felte trær i riktig sittehøyde for hofteopererte halvgamle damer. Ikke verst service i skogen vår! Det ble sittehvile på både fram- og tilbaketur. Bobo var ikke helt enig, det blir kjedelig med hvile synes han, men noe får altså vofser finne seg i! Nydelig å sitte sånn mens sola varmer fjeset. Kjenne duften av gran og furu, av mild vind, av skog. Lytte til den berømte fuglesangen og til…hm…støy fra Rafnes? Ja, ja sånn er det når man bor der hvor natur og industri går hånd i hånd!

Også har visst Bamble Historielag bestemt seg for å redde den koselig, ganske forfallende «hytta» vi er blitt så vant til å rusle forbi på turene våre. Bjelkene var merket for flytting, og det er så fint at den blir bevart, men så trist at den blir borte. Bittersweet…

20170503_113114

Honey I’m home!

20170503_131050

Delmål: hogstplassen (jammen er det driftige folk i skogen vår).

20170503_131221

Sitteplasser i varierende høyder

20170503_131512

Hvile er såå kjedelig!

20170503_125623

Bade er ikke kjedelig!

20170503_124043

Snusteinen

20170503_115906

Ennå hvitveis i skogen vår

20170503_114239

Forandring

20170503_114346

Redningsaksjon på gang!

20170503_114613

Rart og vemodig når denne blir borte…

Vi har også nådd vanntårnet denne uka! Nytt mål, med medbragt niste! Vil ikke akkurat skryte av hjemmebaksten, men alt smaker ute sies det, og det er sant. Scones er alltid godt uansett. Bobo var for øvrig enig…Bortsett fra den enigheten synes han sånne matopphold tar altfor lang tid. Varmt blir det også. Nei, bade, det er tingen synes vofsen min.

20170504_122740

Vanntårn i sikte! (Lurer på hvorfor vi kaller det greiene der tårn?)

20170504_123207

Nistetur

20170504_124138

Det er varmt og jeg vil bade!

20170504_130743

Yez! Fant meg en pinne i vannet!

20170504_130747

Kan ikke bade uten å rulle, sånn er det bare…

Så har fredagsbarnet mitt vært her som vanlig. Han gjør alle glade, som fredagsbarn skal. Denne uka var han blitt stjerneelev, og det var grunn til feiring! Først is i isbaren så vin til mormor i den andre baren…vel, vinmonopolet. Ungen er litt engstelig for mormors vinvaner, han forklarte innstendig om alkeholens konsekvenser. Man kan faktisk dø! Etter å ha forklart at så mye vin drikker ikke hans kjære mormor, lot han seg berolige og slikket fornøyd på slikkepinnen han fikk utlevert…ironisk nok av damen i kassa…på vinmonopolet!

20170505_120413

Fredagsbarnet (lykkelig)

20170505_140931

Fredagsbarnet (ulykkelig?)

20170506_183810

Ukas blomster

 

 

 

 

Å sette seg mål…

20170423_093814

Frokost servert før utfart…man klager ikke…

Det er fint å sette seg mål. Jeg gjorde det i dag. langt skulle vi gå, Bono og jeg. Så skulle vi snu. Men…sola skinte og skogen var herlig, og man hadde bare lyst til å gå videre. Så et nytt mål ble satt, sånn helt spontant og uten videre tanke på konsekvenser. Jeg kan opplyse om at for sånne hofteopererte ute på tur uten barn som minner en på at en faktisk må gå hjem igjen også, for sånne er det dumt å sette spontane og lite gjennomtenkte mål. Just saying…

20170423_104508

Mørke og lys

Dessuten er vovsen av den mening at hjemturer skal skje på rappen, ingen snusing og somling da nei! Det er egentlig flott at vovsen drar oppover bakker når man virkelig trenger drahjelp. Nedover bakker er det ikke fullt så enkelt, når både gamla og krykka skal henge på! Etterhvert skjønte visst hunden (som tror den er hest på vei hjem til stallen så snart snuta peker hjemover) at mor måtte få tid til å samle både krykke og bein for i det hele tatt å komme seg bortover (vel…nedover). Og da gikk alt så meget bedre…

Sånn langt innimellom skogen, og også ganske sliten kom man til å tenke på elgen. Det er ikke mer enn to, tre uker siden pikebarnet traff på et flott eksemplar av arten. Hun kom fredelig ruslende med to hunder på slep, fjell på en side og elg på den andre…det siste sånn helt plutselig. Hun var raskt tilbake fra tur den dagen.

Med andre ord så har man ikke til vanlig lyst til å treffe på denne stolte skogens konge. Altså man har lyst, men også ikke lyst. I dag hadde man ikke lyst. Ikke hadde det vært mulig å løpe som en gal, og ikke hadde det vært mulig å legge seg ned for å spille død. Dersom det i det hele tatt virker på elg? Alt en kunne håpe på var en vennligsinnet, hyggelig elg. Eller en lettskremt en, som ville snu på rappen ved synet av den danske, blå krykka. Jeg mener, den lyser jo opp…

Vi kom oss til bilen like hele begge to, en mer sliten enn den andre. Den mest slitne skjønte ikke helt hvor sliten hun var før telefonen fortalte henne med pling på pling at hun hadde oppnådd dagens mål både når det gjaldt skritt og aktive minutter. Nå har denne rehabiliterende pasienten i løpet av de siste måneder gang på gang forsøkt å fjerne denne lite oppmuntrende «appen» som har passet på å gi meldinger som: «øk aktiviteten» eller «mål ikke oppnådd». Den har hardnakket nektet å la seg avinnstallere. Antakelig så den det som en seier i dag, og kunne meddele om at mål endelig var innfridd…så vidt…

Moralen i dag er altså at man ikke skal dobbeltsette mål, ikke tenke på elg og huske å lade opp mobilen før man går på tur med hund og krykke. Det siste har man nemlig vært så flink å glemme alle de to dagene man har vært alene på tur (menneskealene mener jeg). Nå har det gått bra, ingen skade skjedd og alt det der. Telefonen har holdt til siste skritt og mere til, men en kan jo lure på om vettet kunne trenge en krykke også…

20170423_111535

Hunden som tror han er hest på hjemvei…

20170423_111632

Skogen var herlig!

 

 

 

 

 

Frihet

Jeg er som vanlig en elendig skribent. Hvilket er svært dumt av meg, siden litt jevn oppdatering ville gjort underverker for sjelen. Altså min sjel. Det er gått 5 måneder siden operasjon, og det må ha gått framover. Fremdeles føles det som om det står stille, men det stemmer nok ikke. Man klarer å gjøre saker og ting. Man har gått turer. 5 turer for å være ganske nøyaktig.

Første tur i Lilleskogen 17. mars (i følge googles bilder). Ingen lang tur, men fabelaktig å lukte skog igjen.

20170317_154819

Endelig tilbake i Lilleskogen!

Vi har hatt besøk av Klara! Ord kan ikke beskrive for søt hun her, så her er bilder:

received_10210593873036569

Klara

received_10210593871236524

Klara og «onkel» Bono…

Så kom min gamle, gode venninne innom en dag. Hun tok med både bikkja og gamla på tur. Dessuten plukket hun blomster til den som ingen blomster klarte å plukke, og det ble satt stoor pris på. Ingen må vite at hun havnet her på disse sider, det er rett og slett en hemmelighet…

20170408_132932

På blomstertur

20170409_100858

Lykke for sjelen…

Man har vært på Pokémonjakt med gutta! Det var hyggelig og litt slitsomt med asfalt, så det skal innrømmes at man var lykkelig over å kunne trekke seg tilbake til bilsetet og overlate jakten til de proffe…

20170410_131143

Pokémon Go!

Det har vært påskefrokost i barnehagen til lilleprinsen, og det var hyggelig det! Følte meg nesten som en farmormormor igjen…

20170406_092644

Lilleprinsen i farta!

Så har det blitt servert middag i påsken (noen må lage familiemiddag når moderen svikter så voldsomt på dette punktet). Første middag i prinsessens nye hjem, og prinsessen er fornøyd på alle vis!

20170412_172528

Fornøyd prinsesse…

En har strikket babytøy til lille Villiot i påsken. Deilig å ha noe å tusle med…

received_10211163925047513

Lille Villiots klær (fortsatt store i følge Villiots tante Maggie)…

Så hva kan man nå?

Vaske gulver og støvsuge. Kjøre bil! Kokkelere mer og mer (til hjemmeboende unges store glede).

Det å kjøre bil gir en frihet som ikke kan fattes. Om man vil så kan man kjøre på butikken å handle Red Bull på tilbud klokka ti på kvelden! Eller man kan stikke opp å kjøpe seg en burger, bare fordi man kan! Jippi!

Og jeg har orket å farge håret! Framgang på høyt nivå!

Det beste er at man kan ut å gå, og i går kom dagen som inspirerte til tittel på dette skriveri. Bono og mor var på tur alene for første gang på et helt halvt år! Det var frihet som ikke kan beskrives. Det må faktisk oppleves. Vi var ute en times tid, og vi koste oss sønder og sammen begge to. For en frihet! Til å gråte gledestårer av!

20170420_102611

Første alenetur!

20170420_102704

Vanskelig å ta bilde med hund og krykke…men for et deilig syn det var å se hvitveis rundt på alle kanter!

20170420_104057

Det gikk kanskje litt sakte for Bobo, men han klaget ikke…

 

 

Bono 9 år!

Jeg kan ikke forstå at den skjønne gutten min allerede er blitt 9 år! Hvor har tiden blitt av?

I dag har du kost deg Bono. Du har fått alt det du liker best, til og med hundemuffins fra Gvarv…Du har fått pipeleke og vært på lang tur med Kenya. Du har badet og lekt, formen har vært på topp. Humøret også! 

Gratulerer med dagen!
image

Besøk igjen!

Ennå et besøk! Denne gang av den beste venninne noen kunne ønske seg. Jammen er jeg heldig som en gris! Vel, griser er muligens ikke spesielt heldige…lurer veldig på hvorfor det heter sånn? Uansett; jeg er heldig!

Vi hadde en praktfull dag. Vi pratet og pratet, og det kanskje like godt ikke jeg har noen egen terapeut? Jeg har nok med Lisabethen min! Vi spiste og spiste, kanskje ikke fullt så sunt som «vanlige» terapitimer, men du verden så godt…

Lunsj...

Lunsj…

Mmm...softis, ostekake og bær...

Mmm…softis, ostekake og bær…

Det gikk fra knekkebrød til hjemmelaget softis, med lunsj puttet sånn omtrent i midten. Vi gikk deilig tur, og hunden var i toppform og oppførte seg som hunder skal. Lykkelig og sprudlende. Han badet, løp og forlangte at vi kastet pinner i hytt og pine.

Jeg var som sagt heldig, og bare for å bekrefte dette, kan jeg fortelle at jeg mottok av min gode venninne en stykk rose og en flaske rosa vin. For meg som elsker roser, rosa og vin kunne ikke dette bli bedre!

Perfekt!

Perfekt!

I dag har jeg klart å plassere Cinderellla (som den rosa rosen heter) i mitt villnis av en hage, og jeg tror den kommer til å trives der. Sammen med Chinatown og andre roser som jeg i skrivende stund rett og slett har glemt hva heter? Hm…jeg må virkelig ta meg sammen…

Ferdig plantet Cinderella.

Ferdig plantet Cinderella.

Tidligere gave fra min kjære venninne.

Tidligere gave fra min kjære venninne.

Gul rose fra Rema 1000, et lite mirakel...

Gul rose fra Rema 1000, et lite mirakel…

I morgen bærer det til fjells! Av den grunn har vi besøkt hele to bibliotek i dag!

En tur på biblioteket før fjelltur, lesestoff er viktig!

En tur på biblioteket før fjelltur, lesestoff er viktig!

Besøk

At venner er viktig, det er noe vi alle vet. I alle fall bør vi vite det! At venner kommer på besøk, det er utrolig koselig, og forrige søndag ankom min kjære venninne Mette dette hus for å dele noen dager med denne gamle skrotten. Vi hadde det ennå bedre enn forventet, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi møtes.

En av dagene hadde vi besøk av en annen gammel, god venninne, og sammen skravlet vi oss gjennom både mat og drikke. Med mye latter og mange minner. Venner er dyrebare.

Sammen med Mette har jeg i gamle dager trasket meg gjennom mil etter mil i skog og mark, og vi fant ingen grunn til å endre på inngrodde vaner. Derfor dro jeg min kjære vandrevenn med meg på tur til vårt alles kjære Asdalvann, så hun kunne med egen øyne få se hvor hennes aldrende turkamerat tilbringer store deler av sin turtid. Vi hadde med sunn niste, men glemte til vertinnens store fortvilelse limonaden hjemme. Ja, ja…te er også godt.

Sunt skal det være!

Sunt skal det være!

Sunn dessert også!

Sunn dessert også!

Ennå en svømmetur i Asdalvann

Ennå en svømmetur i Asdalvann

Vakker landevei...

Vakker landevei…