Ukeslutt

Det har vært turer, det har vært «førsteganger», det har vært moteshow.

For første gang har man hatt på seg gummistøvler! Det var en riktig deilig dag etter min mening, ikke så mange andres (den var kald og våt nemlig). Mor hadde støvler og Bobo smugbadet som vanlig…

20170511_145924

Slutt på hovne føtter (nesten)!

20170511_150806

Ha, ha jeg klarte det igjen! Fant en kulp…

Det har skjedd mystiske saker og ting i Lilleskogen denne uka. Plutselig har trær blitt felt, de lå strødd som om noen med vilje ville skaffe «pasienten» gratis trening i overflod. Det var stort behov for mer eller mindre høye beinløft for å komme seg gjennom dagens runde. Selvsagt er man takknemlig for slike tiltak, men man lurer også på hva som foregår i nattens mulm og mørke. Hvilke skumle planer legges det for skogen «vår», uten at vi blir tatt med på råd? Det var foruten lett (og tungt) henslengte trær også et merkelig hull og andre merksnodige greier både her og der.

Etter litt fundering kom man på at jentebarnet hadde nevnt noe om en plutselig (alt skjer plutselig) brakke og en stoor maskin under en av hennes vandringer i vår lille skog. Noe er på gang! Hvorfor er der dype hull, hvorfor er trær merket med røde kryss? Vil vi få et svar før det er for sent?

20170512_164422

Noe skjer i Lilleskogen

20170512_164740

Hinderløype for viderekommende

20170512_164132

Mystisk hull med tingest ved siden

20170512_164029

Kommer alt dette fra det merkelige hullet?

20170512_165010

Hva slags mystisk  merking er dette?

Lørdag var det moteshow i regn. En kledde seg for første gang i bukser som ikke var joggebukser! Og sko som ikke var joggesko (eller gummistøvler). En gikk litt sånn smått ordentlig i trapper. Det er på tide beina klarer å ta trinnene fortløpende snart, ikke sånn ett og ett trinn. De vil så gjerne, men det er så vanskelig. Så når man finner lave trinn benytter man sjansen, moteshow eller ikke. En gikk i rulletrapp uten å falle av skrekk!

20170513_115248

Mariette Røed Torjussen design…

20170513_131153

20170513_135704

Mor og datter…like fine…

Mens svigerbarnet (med omgangssyke) tappert vandret fram og tilbake på cat walken, fant vi andre på andre sysler. Lilleprinsen spiste is og forsøkte så godt han kunne å trene opp pappa’s kondis, farmor er foreløpig ikke til stor hjelp når det gjelder å løpe etter små prinser…Etter en stund forsvant far og sønn hjem for å slappe av, den ene for å sove, den andre for å hvile mens den første sov. Eller noe…

20170513_114625

Is i regn…

Prinsessen fant en bok. Fornuftig valg synes farmor! Innimellom fikk hun ansiktsmaling og hoppet på røde, myke, halve baller. Festlige valg synes prinsessen.

20170513_123126

Det finnes alltid en bok!

20170513_131655

Ballhopping!

20170513_134916

Fine pusekatten til farmor’n…

Etter showet dro prinsessen og farmor hjem for å steke vafler og se på Ninjago. Ikke mye prinsesseaktig spør du meg, men kanskje like greit med litt action?

lnj_2hy_GoOnMissions_mainstage_V3

Ninjago, nå også for prinsesser…

Det ble en lang dag for den gamle farmor’n, det ble tidlig sengetid med te og jordmødre fra East End.

p04pwsjy

Call The Midwife!

Reklamer

Frihet

Jeg er som vanlig en elendig skribent. Hvilket er svært dumt av meg, siden litt jevn oppdatering ville gjort underverker for sjelen. Altså min sjel. Det er gått 5 måneder siden operasjon, og det må ha gått framover. Fremdeles føles det som om det står stille, men det stemmer nok ikke. Man klarer å gjøre saker og ting. Man har gått turer. 5 turer for å være ganske nøyaktig.

Første tur i Lilleskogen 17. mars (i følge googles bilder). Ingen lang tur, men fabelaktig å lukte skog igjen.

20170317_154819

Endelig tilbake i Lilleskogen!

Vi har hatt besøk av Klara! Ord kan ikke beskrive for søt hun her, så her er bilder:

received_10210593873036569

Klara

received_10210593871236524

Klara og «onkel» Bono…

Så kom min gamle, gode venninne innom en dag. Hun tok med både bikkja og gamla på tur. Dessuten plukket hun blomster til den som ingen blomster klarte å plukke, og det ble satt stoor pris på. Ingen må vite at hun havnet her på disse sider, det er rett og slett en hemmelighet…

20170408_132932

På blomstertur

20170409_100858

Lykke for sjelen…

Man har vært på Pokémonjakt med gutta! Det var hyggelig og litt slitsomt med asfalt, så det skal innrømmes at man var lykkelig over å kunne trekke seg tilbake til bilsetet og overlate jakten til de proffe…

20170410_131143

Pokémon Go!

Det har vært påskefrokost i barnehagen til lilleprinsen, og det var hyggelig det! Følte meg nesten som en farmormormor igjen…

20170406_092644

Lilleprinsen i farta!

Så har det blitt servert middag i påsken (noen må lage familiemiddag når moderen svikter så voldsomt på dette punktet). Første middag i prinsessens nye hjem, og prinsessen er fornøyd på alle vis!

20170412_172528

Fornøyd prinsesse…

En har strikket babytøy til lille Villiot i påsken. Deilig å ha noe å tusle med…

received_10211163925047513

Lille Villiots klær (fortsatt store i følge Villiots tante Maggie)…

Så hva kan man nå?

Vaske gulver og støvsuge. Kjøre bil! Kokkelere mer og mer (til hjemmeboende unges store glede).

Det å kjøre bil gir en frihet som ikke kan fattes. Om man vil så kan man kjøre på butikken å handle Red Bull på tilbud klokka ti på kvelden! Eller man kan stikke opp å kjøpe seg en burger, bare fordi man kan! Jippi!

Og jeg har orket å farge håret! Framgang på høyt nivå!

Det beste er at man kan ut å gå, og i går kom dagen som inspirerte til tittel på dette skriveri. Bono og mor var på tur alene for første gang på et helt halvt år! Det var frihet som ikke kan beskrives. Det må faktisk oppleves. Vi var ute en times tid, og vi koste oss sønder og sammen begge to. For en frihet! Til å gråte gledestårer av!

20170420_102611

Første alenetur!

20170420_102704

Vanskelig å ta bilde med hund og krykke…men for et deilig syn det var å se hvitveis rundt på alle kanter!

20170420_104057

Det gikk kanskje litt sakte for Bobo, men han klaget ikke…

 

 

Arbuvollen

Fullstendig upålitelig blogger som jeg er, tenker jeg at i alle fall må jeg skrive noen ord om vårt høstlige møte med Arbuvollen! Som en bitte liten før-skolen-begynner-miniferie, pakket vi to bikkjer, to gutter, en mor og en mormor i bilen en søndags formiddag. Mor hadde før start allerede et minisammenbrudd, det er nemlig ikke enkelt å pakke en bil full av alt dette. Vi forsto ganske fort at en skiboks nok egentlig er til ski, og ikke til ryggsekker, sengetøy og andre nødvendigheter for hyttetur…

Av gårde kom vi likevel, og ferden var lystig og hyggelig. Noah var den eneste som kastet opp, og det gjorde han bare en eneste gang. Han rakk til og med nesten helt ut av bilen før det gikk galt! Hundene klarte seg bra, de var nok i sjokktilstand over å få være med, og oppførte seg av den grunn eksemplariske.

Mormor’n hadde ikke vært på Arbuvollen på veeldig lenge, sikker minst ikke på 20 år. Eller noe sånt. Det var like fint, ja, hyttene var finere. Som eldste guttebarnebarn så sant sa det: «Dette er ikke skikkelig hyttetur, her er flatskjerm og wi-fi!» Jammen var det dusj og innedo også, og ingen klaget på noe…man er da både praktisk og litt lat!?

20160810_114316

Hytta på fjellet!

++33333

Telemarks gladeste sau(er)?

Vi gikk flotte turer i regn og vind. Fjellet var like vakkert! Vi falt i søle, vi falt i bekker. Fjellet var fortsatt like vakkert! Gjennomvåte og forblåste datt vi inn hyttedøra og videre inn i dusjen for å få opp kroppstemperaturen sånn nogenlunde. Ingen klaget, fjellet var vakkert…og noen badet tilogmed!

received_860801177384153

Utsikt i det grå…

20160809_115507

På toppen!

received_861923760605228

Vi elsker VANN!

received_861923943938543

Lykkelig fjellvandrer med våte hunder…

20160809_130225

Glade gutter, litt mer betenkte hunder. Har Kenya fått nok regn?

20160809_125222

Fjellet og mer VANN!

received_860801207384150

Noen bader uansett, det er tross alt VANN!

20160808_184015

Noen er galere enn andre når de har plukket blåbær til vaflene…

Vi puslet og bygget lego (mormor’n er visst over gjennomsnittet glad i lego, mulig hun bygget litt for mye mens hun stille mumlet for seg selv). En snill bestefar hadde sendt med et skikkelig flott bilbyggesett, og ferdig måtten den jo bli? Gutta fikk lov å hjelpe til altså…Så så vi skrekkfilmer og andre filmer, og koste oss med det vi kunne komme over. Hvilket egentlig var ganske begrenset, men smakte fortreffelig!

20160807_192722

Vi pusler

20160808_165407

Vi bygger

Etter tre fine dager og netter satte vi bilnesa hjemover igjen (i sol må vite), og var skjønt enige om at årets «Norgestur» hadde vært en suksess!

20160810_094555 (1)

Klare for hjemreise…

Nå har man vært hjemme over en uke, og skolen er i gang. Prinsessen har begynt i første klasse, gutta er på plass i sine klasser, og minstemann har startet i barnehagen. Tida går altfor fort, og snart er det faktisk jul!

20160815_082813

28924072602_8c078862b8_o

Gutta!

28545195151_67119fe7e0_o

Minsten

 

 

Beatrix Potter (og litt Elise)…

Først må det fortelles at Prinsessen er rosa-russ i år. Siste år i barnehagen, snart skolepike. Det er ikke til å tro! I dag har det vært tidlig 17.mai tog i barnehagen, og det fikk ikke farmor med seg. Til stor sorg og fortvilelse. Farmor er et surrehode! Uansett fikk hun stjålet seg et bilde av begivenheten:

13165909_10156978340230061_5695502104189241799_n

Verdens fineste rosa-russ og superhelt!

Så til Mrs. Potter…Siden vi snart Englandsfarende begge to er svært glad i Beatrix og hennes små venner, vil jeg få lov til å minne om at i år er det 150 år siden hun kom til verden. Beatrix altså. Vi (de samme Englandsfarende ) er svært glade i denne damen, og skal under vårt opphold i Cumbria ta toget til Windemere, for deretter å rusle glade gjennom gatene til Bowness-On-Windemere.

Der skal vi tusle inn til «The World Of Beatrix Potter Attraction«. Hvor alle hennes kjente og kjære skapninger er vakkert plassert i dertil egnede omgivelser. Gleder meg så!!!

8142839625_70beeb847f_o

Beatrix!

8142837815_d194f37a06_o

Peter Rabbit med mamma…

8142857606_cc26ff6caf_o

Peter Rabbit med gulrot…

8142877426_fb62ac3049_o

For meg ukjent gris?

Første maidag…

Denne noe kjølige, dog vårlige maidag ble tilbrakt til skogs med unger og voffer. Med godt humør, engangsgrill og Oscar på magen (ja, på Maggie’s mage altså).

Vi dro med oss den babybærende mamma’n gjennom Lilleskogen og opp til vår vanlige topp. Stakkars mamma’n. Hun klaget likevel ikke, bare dro seg tapper oppover stein og våt mose. Det gikk bra! Oscar storkoste seg, han er nok et skogens barn…

Akkurat nå, mens jeg skriver har jeg mottatt «breaking news»: Oscar har fått sin første tann! Yeah!!!

Tilbake til turen vår:

Alle koste seg med pølser fra grillen, faktum er at alle tre hundene klart å stjele hver sin pølse!? Hvordan dette er mulig? Ikke godt å si, det er ikke som om vi ikke kjenner disse pølselengtende hundene fra før. Det er ikke som om vi ikke burde vært forberedt på ethvert pølseangrep…Pølsetyvene var i alle fall i perlehumør! Utrolig gøy å se hvor morsomt alle tre har det sammen etter at Maika har kommet over Kenya-skrekken sin.

20160501_125508

Fint trekløver!

20160501_125619

Marley er bare sååå morsom!

20160501_135640

Blidgutten vår, som akkurat på denne dag har fått sin første tann!  🙂

20160501_140240

Alvorlig gutt på stein…

20160501_131311

Lykkelige hunder i farta!

20160501_125739

Ja, vi har knabbet pølse…får vi ikke mer?

Så var det siste dagers sy prosjekter. Jeg ser at jeg burde bli mye flinkere til å ta bilder av disse greiene, men sånn er det nå bare med den saken.

Jeg fant en alle tiders «tutorial» på «boxed pouches» (kanskje jeg bare skal gå over til engelsk, jeg finner jo ingen skikkelige norske ord likevel?). Fant den her: So Chick

Det var veldig spennende å skulle vrenge den greia jeg hadde sydd og klippet i. Også er det veldig morsomt når den greia som ved et mirakel faktisk likner det den skal likne! Det kan man jo ikke ta som en selvfølge…jeg gjør det i alle fall ikke!

20160429_114716

Uformelig stoff greie…

20160501_152207

Og vips! En «boxie pouch»!

20160428_144810

Fra på måfå klippet stoff til…

20160501_152044

…til en slags «zipper pouch»…

20160501_152417

Nåleputedilla kom over meg i går…

20160501_152447

Altså dilla…

Må bare få med at ikke bare har baby’n fått en tann. Se hvor fint han sitter da!

20160501_173453

Sittende baby i mer eller mindre rosa ull!

 

 

 

 

 

Jeg hadde tenkt…

Jeg hadde tenkt  å skrive om så mye denne uka, men har jeg gjort det? Nei!

Jeg hadde tenkt å skrive om den dagen jeg hadde så lyst til å plukke liljekonvaller. Så lyst at Bono og jeg kjørte forbi avkjøringen til Jyplevika og parkerte langs veien lenger borte. Der er det en liten sti uten altfor mye mennesketrafikk. Faktum er at jeg aldri har møtt noen der. Akkurat som alle veier fører til Rom (i Kenya fører alle veier til Kitui), så følger de fleste stier langs kysten i Bamble til Jyplevika. Så langt hadde ikke vi tenkt oss på jakt etter konvaller, men vi gikk så langt som til Steinstranda (som egentlig av lokalbefolkningen er døpt Steinvika, men det vil jeg ikke tenke på).

Jeg hadde tenkt å fortelle at stien gjennom skogen er utrolig vakker, og umulig å beskrive. Når man har gått en liten stund, åpner alt seg og sjøen ligger framfor en som en åpenbaring av blått. Så går en videre, ned trapper (en hadde 80 trinn…), opp bratte bakker og innimellom bare bortover rett og slett. Stien slynger seg gjennom furutrær, med et hav av liljekonvaller på en side, og et hav av vann på den andre.

Jeg hadde også tenkt å si at menneskene en møter her (iallefall tidlig på formiddagen) er på ens egen gamle alder, kanskje litt eldre. Alle er hyggelige og liker hunder! Stor fordel!

Når skogen åpner seg...

Når skogen åpner seg…

Himmel på jord

Himmel på jord

Advarsel på opptil flere språk!

Advarsel på opptil flere språk!

Steinstranda alias Steinvika!

Steinstranda alias Steinvika!

Fly, fly Maria!

Fly, fly Maria!

En bukett med duft...

En bukett med duft…

Jeg hadde tenkt å fortelle om den dagen Kenya endelig hoppet av fri vilje ut i Asdalvann. Hun hadde så fryktelig lyst! Onkel Bono hev seg som vanlig etter alle pinner som ble kastet, og som vanlig sto Kenya og ventet på ham for å overta pinnen så fort han satte labben nær land. Dette til glede for den unge vovsen, sikkert til stor ergrelse for den eldre hundemannen. Jeg er helt sikker på at Bono tenkte: «Kan ikke den fillebikkja svømme etter sine egne pinner?»

Jeg hadde tenkt å fortelle at etter å ha stått på bredden med forlabbene i vann og riktig lengtet etter å følge onkel Bono, klarte hun endelig å legge på svøm. Med mye plask og andre lyder svømte hun stolt som en hane utover mot pinnen. Like stolt var hun da hun kom inn, og det var jammen de to tobeinte også. Aner ikke hva Bono tenkte, men jeg er rimelig sikker på at han er fornøyd med å få en svømmevenn!

Finn din egen pinne!

Finn din egen pinne!

Jeg tør ikke, jeg tør ikke...

Jeg tør ikke, jeg tør ikke…

Se jeg svømmer!

Se jeg svømmer!

Plaske, plaske...

Plaske, plaske…

Så hadde jeg altså tenkt å fortelle at lille Oscar’s hentesett er ferdig. Vi får håpe lille Oscar virkelig er litt liten, ellers tror jeg den dressen kun passer en ukes tid. Den passet bra til Rosa…

Rosa i lille Oscar's nye dress.

Rosa i lille Oscar’s nye dress.

Jeg hadde tenkt å fortelle at prinsessen har vært på nytt overnattingsbesøk, med bad og jentemiddag. I går, på selveste pinseaften var det farmor som fikk middag hos prinsessen. Det var koselig det!

Fiskemiddag er smaskens!

Farmor’n blir glad når hun får fiskemiddag!

17. mai…igjen…

image

Husets lille flagg, med en vakker Elise på hver side…

Tida går så altfor fort, og jeg synes nettopp vi feiret 17. mai jeg.
Det er i grunnen en deilig dag, slitsom, men deilig. Deilig fordi hele familen (i år med utvidet familie) er sammen nesten hele dagen. Det skjer ikke ofte! Vi starter med barnetoget klokka tolv, og derfra går det slag i slag, med en liten pause innimellom for den gamle. Hun trenger det.

Slitsomt nettopp fordi så mye skjer, og det noen ganger virker som man er i et galehus når syv voksne, fem (seks med lille Oscar) barn og to hunder utpå ettermiddagen samles til grillfest! Det er unger og bikkjer og mat og kake i alle kriker og kroker både i og utenfor huset. Det er prating og latter, hyling og bjeffing fra to- og firbeinte familiemedlemmer.

Antall halv- og helville festdeltagere varierer en smule fra år til år selvsagt, men i går var vi mange! Svigersønnen var som vanlig grillmester, og det var han med glans! Vi hadde mer enn nok mat og drikke, noe som også er svært vanlig. Kake hadde vi likevel plass til, tross alt var det Norges bursdag, og kake hører med, mett eller ikke mett. Til farmors lykke ble oppnedkaken godt mottatt av Elise, som spiste den i stoore stykker! Den ungen liker det meste!

Første gang i skolekorpset, mormor blir rørt til tårer...

Første gang i skolekorpset, mormor blir rørt til tårer…

Hurra for 17. Mai!

Hurra for 17. Mai!

Ja, pappa og jeg var først i køen. Hva så?

Ja, pappa og jeg var først i køen. Hva så?

Gabriel nyter popkornet sitt...

Gabriel nyter popkornet sitt…

Gærne jenter!

Gærne jenter!

Jeg elsker kaka di farmor!

Jeg elsker kaka di farmor!

Raffen er alltid god å ha!

Raffen er alltid god å ha!

Sliten, men godt fornøyd med dagen...

Sliten, men godt fornøyd med dagen…

Hm...hva skal jeg finne på nå tro?

Hm…hva skal jeg finne på nå tro?

Kan vi hjem nå?

Kan vi hjem nå?

Da dagen var sånn noenlunde over, og de fleste hadde tuslet hjem til sitt, trakk guttene ut på verandaen for å slappe av. Noah’n (som for første gang hadde spilt i «guttemusikken» denne skjønne dagen) erklærte at en ny tradisjon var grunnlagt, og fra nå av skal alltid 17. mai avsluttes under dyna på verandaen. Ganske hyggelig med sånne tradisjoner i grunnen…

Minsten min hadde allerede stukket av fra festen, så den gamle trillet hjem til sin egen lille feiring med mer kake og en slags «fruktvin». Den siste med smak av grapefrukt og ingefær, om noen skulle lure. Egentlig ble flasken innkjøpt mest på grunn av…vel…flasken. Den var nemlig både fin og praktisk for framtiden. Heldigvis var innholdet akkurat som det skulle være også!

Man var fornøyd, dagen hadde vært solrik på så mange vis…

Kveldsfeiring...

Kveldsfeiring…

I dag har Bono og mor vært på tur langt inn i innerste skogen. Etter halve «runda», fortsatte vi ned til snuplassen nederst til høyre. Derfra videre oppover verdens bratteste og lengste bakke. Helt sant! Vi gikk og vi gikk, til slutt forsvant traktorveien og ble til en smalnende sti som ingen av oss visste hvor vil ende. Antakelig på Herre et sted, men man kan aldri vite sikkert. Etter å ha trasket en god stund tok hunden til å stanse for hver femte meter for å lytte og stirre. Da skjønte mor at de muligens burde snu mens leken var god, man var tross alt helt alene i store skogen og der kunne bo både bjørn og ulv! I alle fall kanskje en elg eller to? Uansett var vi snart tilbake i sivilisasjonen, fornøyde med dagens ekspedisjon!

Dypt i skogens grønnhet

Dypt i skogens lune ro

Stillhet og ro...

På stille stier…

Denne dagen endes med «Call The Midwife«, en høyt elsket serie fra et høyt elsket England!

Jentene fra East London!

Jentene fra East London!