Å sette seg mål…

20170423_093814

Frokost servert før utfart…man klager ikke…

Det er fint å sette seg mål. Jeg gjorde det i dag. langt skulle vi gå, Bono og jeg. Så skulle vi snu. Men…sola skinte og skogen var herlig, og man hadde bare lyst til å gå videre. Så et nytt mål ble satt, sånn helt spontant og uten videre tanke på konsekvenser. Jeg kan opplyse om at for sånne hofteopererte ute på tur uten barn som minner en på at en faktisk må gå hjem igjen også, for sånne er det dumt å sette spontane og lite gjennomtenkte mål. Just saying…

20170423_104508

Mørke og lys

Dessuten er vovsen av den mening at hjemturer skal skje på rappen, ingen snusing og somling da nei! Det er egentlig flott at vovsen drar oppover bakker når man virkelig trenger drahjelp. Nedover bakker er det ikke fullt så enkelt, når både gamla og krykka skal henge på! Etterhvert skjønte visst hunden (som tror den er hest på vei hjem til stallen så snart snuta peker hjemover) at mor måtte få tid til å samle både krykke og bein for i det hele tatt å komme seg bortover (vel…nedover). Og da gikk alt så meget bedre…

Sånn langt innimellom skogen, og også ganske sliten kom man til å tenke på elgen. Det er ikke mer enn to, tre uker siden pikebarnet traff på et flott eksemplar av arten. Hun kom fredelig ruslende med to hunder på slep, fjell på en side og elg på den andre…det siste sånn helt plutselig. Hun var raskt tilbake fra tur den dagen.

Med andre ord så har man ikke til vanlig lyst til å treffe på denne stolte skogens konge. Altså man har lyst, men også ikke lyst. I dag hadde man ikke lyst. Ikke hadde det vært mulig å løpe som en gal, og ikke hadde det vært mulig å legge seg ned for å spille død. Dersom det i det hele tatt virker på elg? Alt en kunne håpe på var en vennligsinnet, hyggelig elg. Eller en lettskremt en, som ville snu på rappen ved synet av den danske, blå krykka. Jeg mener, den lyser jo opp…

Vi kom oss til bilen like hele begge to, en mer sliten enn den andre. Den mest slitne skjønte ikke helt hvor sliten hun var før telefonen fortalte henne med pling på pling at hun hadde oppnådd dagens mål både når det gjaldt skritt og aktive minutter. Nå har denne rehabiliterende pasienten i løpet av de siste måneder gang på gang forsøkt å fjerne denne lite oppmuntrende «appen» som har passet på å gi meldinger som: «øk aktiviteten» eller «mål ikke oppnådd». Den har hardnakket nektet å la seg avinnstallere. Antakelig så den det som en seier i dag, og kunne meddele om at mål endelig var innfridd…så vidt…

Moralen i dag er altså at man ikke skal dobbeltsette mål, ikke tenke på elg og huske å lade opp mobilen før man går på tur med hund og krykke. Det siste har man nemlig vært så flink å glemme alle de to dagene man har vært alene på tur (menneskealene mener jeg). Nå har det gått bra, ingen skade skjedd og alt det der. Telefonen har holdt til siste skritt og mere til, men en kan jo lure på om vettet kunne trenge en krykke også…

20170423_111535

Hunden som tror han er hest på hjemvei…

20170423_111632

Skogen var herlig!

 

 

 

 

 

Reklamer

Beatrix Potter (og litt Elise)…

Først må det fortelles at Prinsessen er rosa-russ i år. Siste år i barnehagen, snart skolepike. Det er ikke til å tro! I dag har det vært tidlig 17.mai tog i barnehagen, og det fikk ikke farmor med seg. Til stor sorg og fortvilelse. Farmor er et surrehode! Uansett fikk hun stjålet seg et bilde av begivenheten:

13165909_10156978340230061_5695502104189241799_n

Verdens fineste rosa-russ og superhelt!

Så til Mrs. Potter…Siden vi snart Englandsfarende begge to er svært glad i Beatrix og hennes små venner, vil jeg få lov til å minne om at i år er det 150 år siden hun kom til verden. Beatrix altså. Vi (de samme Englandsfarende ) er svært glade i denne damen, og skal under vårt opphold i Cumbria ta toget til Windemere, for deretter å rusle glade gjennom gatene til Bowness-On-Windemere.

Der skal vi tusle inn til «The World Of Beatrix Potter Attraction«. Hvor alle hennes kjente og kjære skapninger er vakkert plassert i dertil egnede omgivelser. Gleder meg så!!!

8142839625_70beeb847f_o

Beatrix!

8142837815_d194f37a06_o

Peter Rabbit med mamma…

8142857606_cc26ff6caf_o

Peter Rabbit med gulrot…

8142877426_fb62ac3049_o

For meg ukjent gris?

Lambrini

Det har vært en lang dag. Tidlig våken, tidlig på farta. Kjøring, synstester, babypass og masse mer! Man har tilogmed rukket en tur med hunden. Man fortjente noe spesielt. Tross alt har man måttet bytte toalett (med god hjelp) og kjøpe seg nye briller. Ikke engang denne nøysomme gamle dama kan klare seg med «ettglassbriller». Det holder bare ikke mål. Sjokket over at en kanskje må reise til gamle, gode England uten briller ble for stort. Man måtte innom polet for å forsøke å finne noe Engelsk. Ingen enkel oppgave, i alle fall ikke om man ønsker seg en flaske vin.

Jeg fant Lambrini! Så Engelsk, og så vakker! Smakte godt gjorde det også…Nå skulle jeg egentlig sikkert fortalt masse om denne pæresmakende, lettere boblende og veldig glade drikken, men følg linken og les selv!

På det lokale polet fantes der kun to varianter, men tross alt: om 13 dager reiser vi til opprinnelseslandet! Yeah!

20160512_192452

Lambrini, The Classic One

Uten videre sammenheng skal det nevnes at «Mini» har fått tann nr.2! I går…

20160512_174034

Mini

PT

Jeg har sånn derre PT, det har jeg forstått i dag. Etter å karret meg opp til, og ned fra Tråkfjell, med svetten silende og pusten i ville hiv. Hjertet bankende så jeg er sikker på elg og hare kunne høre det lang vei! Ikke rart de holder seg på avstand…

20160510_100543

«Treningstur til Tråkfjell i dag»

20160510_100559

Her var vi!

20160510_100437

Gal rullehund…

.Jeg er sikker på at min PT har som mål og trene meg opp til lange turer i Cumbria! Likevel spør jeg deg Lisabethen; la oss ta det med ro på våre «toppturer», la oss kose oss med deilig drikke på termosen og noe smaskens godt å spise i matboksen. La oss nyte utsikter, og ta oss god tid til fotografering av alskens ditt og datt. Sauer for det meste…

8139880050_543d388675_o

Nistepakke à la Sedbergh

8139725241_d43a1dcac4_o

Minipiknik i gresset…

8139795221_0ab6c24580_o

Me, I love sheep…

8139824084_bd2133cf7a_o

And cows…(or very young bulls)…

8139728217_bb15127282_o

Ba, ba white sheep…have you any wool?

Det blir forhåpentligvis ingen jogging på vei til «mølla», nei dit skal vi rusle med fred i sinnet. Det eneste målet skal være en utmerket lunsj (muligens med et garnnøste attåt), som skal nytes på alle vis.

8139899658_27b8754e40_o

Lunsj!

15 dager igjen til vi gode, gamle venninner skal ut på eventyrtur. Derfor måtte jeg i dag putte inne noen bilder fra mitt forrige møte med denne nydelige delen av verden.

 

Siste kvelden

Så har siste kvelden i England kommet, og i morgen bærer det hjem til Norge. Jeg er trist, fordi det har vært en fantastisk tid, og jeg har så mange minner at det nesten renner over! Jeg er glad, fordi jeg savner de skjønne, skjønne barnebarna mine, og pusekattene, også Bonogutten min. (Også Lisabethen og jada, sønner også, datter’n har jeg jo allerede hatt et gjevt gjensyn med. Glemte jeg svigerbarn?). I morgen blir det kyss og kos og kjærlighet i strie strømmer. Stakkars unger, stakkars bikkje. Kattene flykter vel over alle hauger.

Siste helgen tilbragt i London, har vært superduper. Line, Terese og jeg har stappet så mye inn i noen få dager, at det er helt utrolig. Vi har selvsagt shoppet som gale (ok, litt overdrevet, men ikke langt unna at vi droppet altså), vi har vært på tur med en skikkelig spøkelsesbuss, og vi har drukket Afternoon Tea på Kingsway Hall Hotel. Gjett om vi ble stappmette? Merkelig egentlig, det ser så lite ut når de kommer med dette søte fatet med sandwicher og kaker, og likevel er man plutselig så mett at man føler man kan trille heller enn gå ut av området.

Afternoon Tea

Vi har fått med oss X Factor Uk to dager på rad, nydt med potetgull og zero (og rødvin). I alle fall i kveld, i går var vi ganske uten nytelsesmidler, men det gikk bra det også.

Uansett, i morgen det slutt på Englandseventyret mitt, og hverdagen venter på halvgamle Anna. Det blir vel bra det også tenker jeg….

Pizza på Camden

The Ghost Bus

London

Alltid like bra å ankomme London. Den lille reisen vår gikk som smurt, og rommet vårt på hotellet ligger i første etasje! Ikke på toppen, uten heis! En virkelig fin overraskelse.

Kings Cross og St.Pancras ligger supernære, så hvor vi enn vil, er det enkelt å komme seg uten for store anstrengelser. Siden vi er vant til å gå en del, etter våre dager og uker «in the country», blir det noen skritt også. Området er hyggelig å spasere i, og faktisk endte vi opp i bunnen av Oxford Street den første kvelden. Gikk oss litt vill på tilbake veien, men bare litt, og det skulle bare en eneste hyggelig engelskmann til for å føre oss i riktig retning igjen. Jepp, vi er sååå flinke! På veien dumpet vi tilfeldigvis innom en butikk med full julestemning. Er det noe jeg elsker så er det julekuler i alle fasonger, og her hang de på rekke og rad! Håper endelig jeg finner veien tilbake, har så lyst på en nisse med badering til juletreet i år. Eller kanskje ikke? Hva med en nisse med lazerpistol på scooter? Ikke det heller? De haddde søte rådyr og andre nusselige ting også altså, så jo vil tilbake…

Vi har tilbragt en hel dag på Camden, skulle nesten ikke tro det var mulig, men det var det. Hyggelig dag, selv om yndlingsbutikken vår var stengt, uansett hvor mange ganger vi gikk forbi den. Vi drakk te med velvet cake, eller hva det nå heter, og vi spiste samosaer med tiggende (og stjelende) pipiper trippende på bordet foran oss.

Det har blitt litt shopping. Selvsagt. Det har blitt puber. For man må hvile innimellom. Solen har skint, men i dag har gråværet overtatt. Vi lever i håpet om at solen snart er tilbake.
I kveld kommer Line, og denne mamma’n gleder seg vilt!

Siste natt i Little Thatch

Little Thatch

Så er siste kvelden i Little Thatch kommet, og rart å tenke på at i morgen er det nye mennesker som skal sove under de sjokoladebrune bjelkene, her oppe på verdens nydeligste soverom. Rart å tenke på at selv om vi sier til hverandre, at joda, vi kommer tilbake.  Så kommer vi høyst sannsynelig aldri tilbake. Sånn er livet.

Jeg har iallefall hatt en bursdag her, og den kommer jeg aldri til å glemme. Terese sto opp klokken syv, for å bake sjokoladekake. For en overraskelse! Det ble kake og te på senga for begge to.  Senere gikk vi til Akeley for å spise lunsj. En ekte publunsj, hvertfall for meg, som klarte å få i meg en hel porsjon med cottage pai. Med tilhørende pint selvsagt. Jeg har funnet ut at det er så morsomt å prøve forskjellig øl (eller ale), og i går ble det Seafarers Ale. Slett ikke dumt, friskt og godt.

Ettermiddagen tilbragte vi i hagen, for været var strålende fullt av sol og varme hele dagen. Da det begynte å bli kjølig på en side av huset, forflyttet vi oss til den andre siden. Siden med utsikt til kuer og til kirken. Pete kom bort med en flaske øl (alle er veldig opptatt av øl her), som han påsto var verdens beste, og nå fikk vi en på deling for å smake om det stemte. Banks Beer fra Barbados, om noen skulle lure. Etter å ha delt denne lille søte flasken i kveld, kan jeg ikke skrive under på om det er verdens beste pils, men sikkert ganske nære. Når Pete sier det så!

I dag har vi slappet av og forberedt oss på morgendagen. Begge to har hatt lange bad, så nå er vi rene, pene og klare for London. Vi har gått vår siste tur med Jessie, og hatt Izzie på langt besøk. Det ble ikke akkurat middag på oss idag, men det ble kake, Ben&Jerry is og zero til dagens X Factor sending. Sekk og koffert er pakket, og Pete har lovet å kjøre oss til Milton Keynes, fra hvor vi skal ta toget til London.

Vemodig å reise, selv om jeg gleder meg utrolig til torsdag, for da kommer Line!!!!!