Morgenturer og mer…

Jeg tror jeg må skrive i alle fall minst annenhver dag. Hvis ikke så er alt glemt! Mandagsturen er borte! Kanskje vi ikke gikk i det hele tatt? Hvem vet?

I går gikk vi ihvertfall. Siden jeg er barnehageleverer i tre uker (snart ferdig med første) valgte vi å gå i nærheten av barnehagen. Fornuftig nok. Det er et fint område hvor jeg har gått både med Maika og Bono i forgangne tider. Denne gangen var det Bono og jeg som satte av gårde. Det er flere fordeler med et sånt offentlig turområde. Først og fremst finnes det bæsjeposer (for hunden altså), og søppelkasse til disse. Jeg som har en hund som gjør sitt fornødne minst tre ganger i løpet av en tur, kunne dog trengt flere søppelkasser strategisk plassert rundt omkring.

Vakkert turområde

Vakkert turområde

Søpplekasse med nedbrytbare poser!

Søpplekasse med nedbrytbare poser!

Ulempene er at man faktisk må plukke opp bæsjen etter en hund som må så mange ganger. Dessuten kan man påtreffe mennesker både med og uten hund. Eller med staver. Bono oppførte seg utrolig bra, og framstod nesten som en vel balansert eldre hundeherremann.

Så er det lys. Altså det er lysløype. Absolutt en fordel i mørket. Jeg mener; man kan gå både sent og tidlig og midt i mellom. Dessuten er det flere merkede løyper bortsett fra den lyse. Her kan man ikke gå i mørket. Eller man kan om man tør, og har lommelykt. Den lyse løypa er bred og fin, men om man vil få skikkelig skogsstemning finnes det et mylder av småstier på kryss og tvers. Vi prøvde oss på en rekke av disse i går. Vi klarte selvsagt å gå oss en smule vill etterhvert, og havnet på en kirkegård. Hvilken var svært overraskende for mor. Hvor kom den fra? Var den plutselig vokst opp fra intet? Mange spørsmål fartet gjennom mitt lille hode. Hadde jeg ikke sett et skilt mot en gravlund? Var det her, så hadde vi gått langt og lenger enn jeg trodde. Det hadde vi!

Brede lysløyper er praktisk...

Brede lysløyper er praktisk…

Nydelig utsikt, med plutselig nærværende boligfelt...?

Nydelig utsikt, med plutselig nærværende boligfelt…?

Det meldes om bristeferdige liljekonvall-knopper i mengder fra hele Bamble!

Det meldes om bristeferdige liljekonvall-knopper i mengder fra hele Bamble!

Mystisk kirkegård? Neida, det er Eik Gravlund

Mystisk kirkegård? Neida, det er Eik Gravlund

Vi klarte på et vis, etter litt hit og dit på småstiene, og finne tilbake til lysløypa som ved et under. Som ved et nytt under valgte vi riktig retning og kjempet oss (utrolige bakker i Bamble) tilbake til bilen. Fin tur som skal gjentas! Mulig med kart og kompass…

Dagens tur gikk til Jyplevika igjen. Denne gangen gikk vi motsatt vei av det vi gjorde sist. Matmor tenkte det ville være enklere å gå opp bratte stigninger enn ned. Det hadde matmor rett i! Før vi tok fatt på kjetting og tau for å dra oss (meg) opp det verste stykket, så tok vi en sving nedenom steinstranda. Der var det grått og blåsende og vakkert! Ingen av oss ble fristet til å bade. Hunden synes nok vind og bølger ga for mye lyd. Undertegnede synes det var en smule kjølig.

Grått...

Grått…men vakkert!

Stein, rett og slett...

Stein, rett og slett…

Etter vårt ikke-bad bar det i vei oppover. Virkelig nydelig natur på toppen der. Fuglesangen fikk i dag konkurranse fra helikoptersang. En sterk sang som burde skremt den lettere nervøse hunden, men som av en eller annen grunn ikke påvirket ham det minste. Hunden er ikke til å forstå seg på, men man er glad så lenge han er lykkelig! Om noen lurer på hva helikopteret drev med, så tror man det fraktet materialer til en eller annen hytte.

Ny gjettelek! Finn helikopteret!

Ny gjettelek! Finn helikopteret!

Dagens tur foregår også i sånt offentlig turområdet. Et naturreservat står det rundt omkring på fine små skilt. Så vet man det. Det betyr at det finnes blåmerkede løyper som vi selvsagt klart å miste. Ingen overraskelse her. Akkurat som i går klarte vi rimelig kjapt å komme oss i havn igjen, og fant faktisk et skilt som kunne bekrefte at vi var på rett vei. Til parkeringen!

På rett vei!

På rett vei!

Snart var vi ganske riktig ved parkeringen og atter en gang på vei hjem til tørrfôr og havregrøt!

Nye eventyr venter i morgen…kanskje…

Reklamer

Lang dag og to turer!

Etter å ha plassert prinsessen trygt i barnehagen, og min egen yngstemann forholdsvis trygt på jobb, var det tid for dagens første tur. Ja, jeg hadde nemlig lovet Maika at på denne vakre dagen, da skulle hun og jeg også ut i skogen. Et løfte er et løfte, og gjelder både menneske og hund. Eller omvendt.

Første tur gikk til snusteinen med Bonogutten. For spesielt interesserte kan jeg fortelle at man da går tidligere nevnte runde, men bare halvveis. Man snur ved snusteinen, og det er viktig å snu akkurat der, ikke et skritt tidligere. Da kan det gå rent galt. Man kan saktens gå et par skritt videre, men aldri snu før snusteinen. Tenker alle skjønner det nå. Neida, man har da ikke noen form for tvangstanker. Overhodet ikke. Man tar bare ikke sjanser…tenk!

Damen var for øvrig kledd som en skikkelig «lady of the manor» i dag. Tweedskjørt, ullgenser og joggesko. Egentlig skulle det vel vært skikkelige gummistøvler på bena, og skaut på hodet, men man kjører sin egen stil…

Vel, turen gikk godt, og vi kom vel hjem. Hunden fornøyd, og mor på vei ut døra omtrent før hun kom inn. Man hadde en avtale som inkluderte sushi før neste tur. Skal si det smakte!

Så var det Maika’s tur. Ingen er mer takknemlig for å komme på tur enn Maika. Hele kroppen viser hvor glad hun er, hun smiler og klarer ikke stå stille et sekund. Man må elske den fillebikkja! Siden mor (som nå ikke lenger var mor men farmor) trengte litt miljøforandring, kjørte vi glade mot Jypleviktangen. Vi ville ikke gå langt, neida, ikke helt ned til selveste Jyplevika. Alt for langt for en stakkars gammel dame som egentlig allerede var ganske sliten. Så er det nå sånn da, at skogen der ute er vakker, sola skinner og hunden er glad. Så går man litt til og litt til, og da kan man like godt gå til Rognsåsen, for der er også vakkert. Det er mer enn vakkert i grunnen, når skogen åpner seg og sjøen ligger blå og mektig under en. Sånn føles det i alle fall, når en står og skuer utover.

Vi bestemte oss like godt for å rusle litt videre. Som tenkt så gjort, Maika var ivrig, farmor’n trengte ikke be henne to ganger. Neida! Fra rusling til rask trasking på et øyeblikk, og nå gikk det nedover. Det er ikke lett å med ivrig hund og bratt nedover for farmødre, man følger på med hjertet i halsen. Plutselig kom vi til en trapp! En trapp i skogen er ikke dagligdags, men vi kom oss ned alle trinnene med alle lemmer i behold begge to. Merkelig, man kan ikke huske denne trappen fra tidligere besøk, var man på halvville veier mon tro? Igjen? Blå malingflekker på trær ble fulgt, så en oppmerket sti fulgte vi, det var sikkert! Snu? Pytt nei! Så gikk da hund og farmor-til-hund med mot i brystet videre, og farmor’n skjønte snart at hun ikke ante hvor hun var. Det gikk stadig nedover, fra trapp til tykke blå tau med strategisk plasserte knuter for støtte og hjelp. Og hjelp trengtes! Hu hei, hvor det gikk…nedover. Fra tau til kjetting, og den gamle tobente takket ivrige sjeler som hadde tenkt at noen ville trenge assistanse på slik en vill ferd…

Da plutselig fikk man se et skjønt skue der nede. Det var steinstranda vår jo! Der vi dro med unger og bikkjer for å bade i fjor sommer. En må velge steinete, ensomme strender med våre bikkjer i blant, en er faktisk uendelig takknemlig når en oppdager et slikt sted som steinstranda vår. Da visste farmor hvor hun var, og da kunne hun rekke å hente prinsessen i barnehagen i tide. Lykken var stor, vi var ikke såå langt fra bilen, Oppløftet kom vi oss til bunns med nød og neppe. Videre gjennom et vidunderlig teppe av hvite og blå veiser, så forbi frukttrærne med det grønne nettinggjerdet, og opp gjennom skogen i raskt tempo. Skal si vi begge var glade for å skimte Miss Ruby (kjøretøyet heter faktisk det) gjennom furustammene!

Lurer på å ta det litt rolig i morgen…

Er du ferdig snart? Jeg vil gå, ikke sitte her å posere...

Er du ferdig snart? Jeg vil gå, ikke sitte her å posere…

Rognstranda

Rognstranda

Ut mot havet!

Ut mot havet!

Mystisk trapp i skogen

Mystisk trapp i skogen

Kjettingrekkverk for ustø gammel dame...

Kjettingrekkverk for ustø gammel dame…