En travel 17. Mai!

Det går unna på slike dager, det er sikkert og visst. Tidlig start med skramletog rett utenfor stuedøra (så og si), hvilket resulterte i to vettskremte hunder allerede fra morgenen av. Uff!

20160517_070757

Grytidlig skramletog, en gammel veldig lokal tradisjon…

Før barnetoget rakk man heldigvis å stikke en liten tur til skogs med de redde hunder, liksom for å roe de firbeinte en smule ned. Det klarte man! Det ble også plukket diverse blomster til formiddagens kaffebord…

20160517_082202

Vi samler krefter og roer hunder…

Barnetog med tilhørende rusling på velkjent skoleområde var neste post på programmet. Gutta er blitt så store de klarer seg selv, og før en vet ordet av det er det blitt både fisket og spist pølser og is m.m. Etter det vanlige årlige møtet med familien Glum (vel,de heter egentlig ikke det altså…), hvor vi som nå er bestemødre fortalte hverandre hvor rasende unge vi fortsatt ser ut, ja så bar det over gata til kaffesamling med resten av vår lille familie. I år utvidet med en ekstra mormor/farmor fra Sverige!

20160517_114016

Klare for dagen!

20160517_140222

Bunadgjengen!

20160517_141035

Formiddagskaffe med dagens første kake.

20160517_140630

Oscar og mormor feiret begge sin første 17.mai!

Hjem til sammensetning av bløtlagt bløtkake, en liten hvil og så raskt av gårde til grilling hos eldstemann. Ungen kan grille som en pro! Det smakte mer en utmerket.

20160517_192330

Dagens kake nr.2 (med reservesukkerperler på fatet), ja da man orket…

Jeg tror gutta glemte sin tradisjon om slapping off på verandaen i år? Ja, ja…alle var fornøyd med dagen uansett, spesielt gamla, som sovnet utslitt før hun rakk mer enn to slurker rødvin…

20160517_201934

Fornøyd rosaruss 🙂

Advertisements

Kakebakedag…

Først og fremst vil jeg nevne den vakre turen vi, Bono og jeg, hadde til Asdalvann i går. Været var utmerket, sola skinte som sola skal. Heggen på veien vår duftet søtt og med deilige løfter om sommer. Hunden var lykkelig og klar for nye eventyr.

Vi hadde mat i sekken, og tenkte å gå forbi vannet og oppover i skogen fra andre siden. Der ville vi sitte i solen et sted, og nyte nisten vår sammen. Men jammen hadde noen vært i den vakre skogen, trær var hugget for fote. Stien var blitt til en liten bekk, og både hund og menneske ble ganske forskrekket! Hunden ble mest forskrekket, det gode humøret hans ble ganske borte. Vi måtte snu på flekken, trave nedover bekken så mor ble ganske våt på begge føtter.

Heldigvis ble alt mye bedre da gutten fikk hoppe i Asdalvann noen ganger. Svømt etter flere pinner og rullet seg i alt det gress han kunne finne. Og det var mye. Etter at humøret igjen var på topp, trasket vi vannet rundt for å spise på vår vanlige plass. Tenk, jammen hadde noen skaffet oss nye benker! Maten ble nytt med kaffe og bok for mor. Bono koste seg med sin niste og diverse røtter og pinner.

På hjemveien møtte vi en sort liten orm, den ville slett ikke ha portrettet sitt tatt, så fotografiet ble så som så. Foruten ormen den korte, møtte vi to syklister og en bil. Ellers hadde vi hele, store skogen for oss selv denne vakre forsommerdagen!

Noen jobber i skogene...

Noen jobber i skogene…

Skummel hule med vanndrypp...

Skummel hule med vanndrypp, antakelig vist tidligere…

Alt er borte!

Nesten alt er borte!

Et bad hjelper mot alt...

Et bad hjelper mot alt…

Nye benker! Jippi!

Nye benker! Jippi!

Ormen den korte

Ormen den korte

Boken mor leste er skrevet av Levi Henriksen, og heter Harpesang. Den ble meg anbefalt av min gode venninne Inger, og nå anbefaler jeg den frimodig videre. Den er nemlig både munter og alvorlig, og veldig lesbar for lesehester.

I dag våknet man til grå himmel. Av en eller annen forunderlig grunn har man ikke så lyst til å løpe ut i skogens lune ro på grå dager. Men må man så må man. I alle fall kunne vi løpe med Kenya & Co, og det hjalp!

Resten av dagen har vært kakebakedag. Foruten den nå så selvsagte pavlova’n ville bakeren prøve seg på en bringebærkake hun hadde funnet på Pinterest. Innimellom ble det naturlig å bake noen Subway-brød siden yngstemann følte for å lage noen skikkelige sandwicher til mor og sønn. Ikke helt lurt å gjøre alt på en gang, en er gammel og blir sliten før en vet ordet av det. Moderen ble likevel ferdig, og nå er bloggen blitt matblogg et avsnitt eller to.

Bringebærkaka fant jeg her: Raspberry and Almond Upside Down Cake. Da den kom ut av ovnen ble bakeren ganske fortvilet, den så da også så merkelig ut. Når en etterpå så på originalen, så var den ganske lik! Jada, min ser lavere ut, burde hatt en mindre form. Det hadde jeg ikke. Smakte ok gjorde den også, vi har nemlig prøvesmakt både sønn og mor. Siden jeg ble tidlig tom for bringebær, ble den kun pyntet med mandelflak.

Subway-brødet ble etter grundig googling av begge husets innbyggere funnet her: Homemade Subway Bread. Det virket fortreffelig. De ble som de skulle, myke og gode. Guttungen forsynte oss begge med de herligste digre «sandwicher»! Takk for maten…

Pavlova er pavlova og greide seg bra. Den får pyntes etter beste evne i morgen. Da er det jo 17. mai, og feiring fra morgen til kveld som vanlig. Kaker, pølser og is er nødvendig!

Nytt klar til baking bilde, bare fordi det er gøy!

Nytt klar til baking bilde, bare fordi det er gøy!

Kan dette bli brød?

Kan dette bli brød?

Jepp, brød ble det!

Jepp, brød ble det!

Ferdig fylt for sultne unge menn...

Ferdig fylt for sultne unge menn…

Den rare bringebærkaka...

Den rare bringebærkaka…

Utdrag av pavlova

Utdrag av pavlova

Kake

Ingen tur i dag. Noe som har resultert i en overfornærmet hund, noe som igjen har ført til løfte fra skribenten om en skikkelig lang tur i morgen. Lurer på å pakke sekken i kveld, siden vi skal urimelig tidlig ut av senga i morgen for å kjøre junior først hit, så dit.

Kjenner at jeg har ordentlig lyst på en tur til Tråkfjell, men elgskrekken sitter i kroppen, og vet ikke helt om Bono og jeg er modige nok til å ta turen gjennom tett skog alene oss selv! Vi får se hvordan det føles når skogen er der rett foran oss. Merkelig dette med elgskrekk, kan ikke huske den eksisterte i gamle dager. Vi tenkte aldri på sinte svangre elger, beskyttende elgmødre eller andre frustrerte varianter av arten. Hm…de kan da ikke være sure alle sammen? Mulig alt sammen er skrekkpropaganda fra elgens side, simpelthen for å kunne ha skogen for seg selv i disse deilig vårdager.

Uansett, ingen tur i dag, men kake ble det! Linedatter og jeg havnet etterhvert på Klosterstua Kafé. Her serveres de herligste kaker og andre godbiter for sultne kropper. Det har tatt lang tid for oss litt trege, og forstå at dette er en kafé vi alltid har likt godt, vi bare trodde den var blitt borte for oss. Den hadde bare flyttet. Noe som passer oss utmerket. Når jeg tenker meg om så har visst datter’n ymtet noe om at det kunne muligens være den gamle gode kaffeplassen. Det er nok meg, den eldre, som ikke følger godt nok med. (Skriver dette så hun ikke kan beskylde meg for å beskylde henne for å være treg på noe vis…). Vi satt i denne sofa’n:

Vår faste sofa (etter to besøk)...

Vår faste sofa (etter to besøk)…

Så spiste vi denne kaka! Nam og dobbelt nam…Firkløverkake med sukkerbrød, vanlig krem og vaniljekrem. Anbefalt av damen bak disken, og damen hadde rett, denne kaka var god som gull!
image

The end…

Jordbærscones

Jordbær kan brukes til så mangt, det er helt sikkert. Selv liker jeg nok aller best å bare stappe dem i munnen, og nyte smaken naturell…så og si.

Her en dag kom jeg over en oppskrift jeg ikke klarte å rive meg løs fra. Dette måtte prøves. Jeg elsker scones, og jeg elsker jordbær, så kombinasjonen tiltalte meg overmåte. Oppskriften fant jeg hos Smitten Kitchen.

Servert med krem og en god kopp te, ble det jammen en deilig lørdagsfrokost!

Afternoon Tea

Søndag plukket jeg epler fra eget epletre. Synes det er like morsomt hver år jeg. Og hvert år baker jeg den samme eplekaken. Oppskriften fikk jeg for mange år siden av min kjære venninne Mette. Svensk Eplekake heter den, og er elsket av alle! Serveres lunken, gjerne med krem eller vaniljeis. Nam, nam!

30082009590Svensk Eplekake

Afternoon Tea Afternoon Tea