Hallo!

Kenya her! Jeg er liksom onkel Bono’s niese, og har fått lov til å gjesteblogge i dag. Skulle gjort det forrige uke, men hadde altså ikke tid. Litt opptatt er man jo…

Saken er at mormor’n min og jeg var alene på tur av forskjellige grunner, så da har jeg blitt bedt av onkel Bono om å vise fram den «vanlige» turen min. Onkel pleier ofte å traske den sammen med meg, og synes jeg burde vise hvor fint det i nærmiljøet mitt. Fint ord, ikke sant? Nærmiljø…

Så her kommer noen bilder som mormor’n min tok for meg:

Over enga

Forbi hogstplassen

Over jordene

Gjennom skogen

Over «brua»

Forbi bua

Reklamer

Noah sjekker Industriveien

Gromgutten

Først et bilde av meg, gromgutten, i hvitveisskogen…bare fordi jeg er vakker blant hvitveis…

Noah ble med på tur for å sjekke ut ministranda ved Industriveien. Bading ble det ikke på ham, men Kenya og jeg hoppet i sjøen før de tobeinte visste ordet av det! Plask!!

Mye rart går for seg ved Industriveien. Hvem kaster en campingvogn i skogen…for eksempel…?

Noah på oppdrag…

Hva har vi her?

Hjelp, jeg faller…ikke. ..

Bade»løvene»

Snakk om søppel…

Topptur og Tønsbergtur

Våren er kommet for fullt, og mamsen og jeg har vært på mange deilige turer. Det er nesten ikke noe snø igjen, så jeg benytter enhver stripe til en liten rulling! Gleder meg til vinter’n! Ha, ha, boff, voff…

20180426_114351

Vår i skogen

20180426_110953

Striperullings

En dag skjedde det noe spennende! Mamsen klarte å komme seg til toppen vår i Lilleskogen! Jeg var litt spent, for det er ganske bratt. Heldigvis fikk hun god hjelp av gutta. Noah fant tilogmed en flott stokk til henne…

Jeg var så hoppende glad! Jeg løp og bjeffet og var i det hele tatt helt gal…av glede. Det er altfor lenge siden vi har hatt en sånn sittenedogspiselitttur. Beste jeg vet! Kenya og jeg delte en liten pose hundemat, og den var kjempegod. Vi slafset og koste oss. De tobeinte påstod det luktet pyton, men vi synes det luktet lykke…

20180427_115201

På vei mot toppen!

20180427_120702

Blidgutten

20180427_120847

Noah lurte på om jeg var blitt tussete?

20180427_120943

Fine Kenya

img_0395

Mor på toppen (og jeg i farta)…

Så har mutter’n vært i Tønsberg (uten meg, at det går an). Hun har vært og besøkt min lille venninne Klara. Jeg vet bare det hun har fortalt meg, men Klara har visst blitt en kløpper til å balansere. Dessuten har hun egen jobb som forvasker etter alle måltider. Jammen litt av en jente det der. Skulle ønske vi bodde nærmere hverandre, for jeg tror vi hadde blitt skikkelig gode venner. Høres ut som om hun er den fornuftige typen…som regel. Også deler hun og jeg en stor interesse for leker.

20180428_104002

Hm…

20180428_102649

Teieskogen er vakker

20180428_104059

Tømmerstokkbalansering

20180428_105602

Drikkepause

20180428_105651

Klara og duen (ja sier mamsen, her er en due et sted)…

20180428_183017

Forvasker Klara er klar!

Fint å rusle både i skogen og i byen på de kanter sier mamsen. Mimring sier hun, men jeg vet ikke helt hva det betyr.

Mat fikk hun også der borte i Vestfold, og det synes hun visst er ekstra morsomt. Hun likner mer og mer på voffen sin. Jeg synes også mat er morsomt!

20180428_135646

Vakre Tønsberg

20180428_135214

Mamsens gamle tre

20180428_152148

Lykkemåltid

Det er litt vår!

Hallo! Det er meg igjen! Bono…eller Bobo som jeg også populært kalles…

Modern klager over miggen (hva nå det er), så jeg får prøve å labbe ned noen ord igjen…

Vi har hatt noen fine turer i helgen altså! Hadde en svipptur til sydligere strøk på hm…må ha vært torsdag? Det var da vi skjønte at våren kommer raskere ved kysten enn langt oppi Bambleskauen! Tok en tur innover liksom omvendt fra Hydrostranda og aner ikke hva det heter altså, men fint var det! Den dagen så vi to gule sommerfugler og en flue. Ikke at jeg er så interessert i insektslivet, det er det min venninne Kenya som er…til de grader…

20180412_131811

Snøfrie jorder!

20180412_132506

Ved til vinter’n?

20180412_132916

Utsikt (uten is på vannet)

20180412_133114

Løvrulling

På lørdag tok vi sjansen på ny snøfri tur. Vi husker aldri helt hvor vi er før vi kommer til skiltet som forteller oss det, men det betyr ingenting for oss. Turen var ikke helt farefri, det var mengder med vann og snødekte stier innimellom. Også ganske mange røtter! Men, som jeg sier til mamsen via telepati og blikk; løft beina! Det nådde jammen fram til den susete hjernen hennes, og selv om det kan se litt rart ut så funker det altså! Det er framgang sier mamsen, at hun i det hele tatt kan løfte beina!

20180414_092809

Kommer du mamsen?

20180414_093058

Vann i sikte!

20180414_093351

Utfordringer venter…

20180414_094053

Vakker sti mamsen, kom igjen!

20180414_095409

Snørulling

20180414_100004

Løft beina!

20180414_100632

Også vet vi hvor vi er…

Vi har alltid (nesten alltid) et mål, og i dag var det utsikten mot Rognstranda og havet. Jeg kan med stor glede bjeffe at vi klarte det! Dama gikk og flirte med seg selv, lo høyt gjorde hun…Vel er jeg litt tunghørt, men jeg hørte det. Måtte se meg rundt for å forsikre meg om at ingen så eller hørte oss. Litt pinlig med høye kneløft og gal latter på et vis.

Håper man kan se blåveisen på det ene bilde jeg legger ved. «Alle» legger ut nærbilder av blåveis for tida, men jeg foretrekker dette. Jeg er slik en vakker gutt, og det er da ihvertfall noen blå prikker rundt meg…

20180414_100859

Godt skilta i denne skogen

20180414_102224

Blåveisgutten…

20180414_102333

Rognstranda

20180414_102340

Havet

Fin tur altså! Vi var ute i to timer! Så lenge kan ingen av oss huske å ha ruslet på evigheter. Beina til moder’n klarte det bra, det var faktisk verre med meg. Har hatt litt problemer med høyre frambein de siste dagene, og selv om jeg var helt fin da vi startet vårturen vår, så haltet jeg ganske mye utover ettermiddagen. Kanskje litt mer enn jeg måtte, for det er ikke måte på oppmerksomheten en får fra de tobeinte dersom en halter og ser fryktelig trist ut. Og det kan jeg! Se trist ut…Masse kos, klapp og lettere massasje av både det ene og det andre beinet. Også fikk jeg tyggebein! Jada!

Søndag var vi på tur med lille Kenya, som ikke er så liten egentlig…Fin tur til Rafnestoppen, høyre vei. Vi klarte jammen og gå helt til vanntårnet og ned bakken! Ennå en rekord for moder’n og meg i år! Litt halting etter den turen også, så i dag skal vi hvile sier mamsen…Kjedelig voffer jeg, for jeg vil alltid på tur!

20180415_131443

Kenya og jeg på tur!

Vårlengt

Hei! Det er meg…Bono…

Det blir ikke noe greie på hun der mamsen, så tenkte jeg fikk skrive litt om turene våre. Tror hun har helt gitt opp egentlig. Snakker bare om snøløse skogsstier og blåveis og sånt…

Vi går jo faktisk turer, selv om hun tydeligvis prøver å fortrenge det så godt hun kan. På grunn av snømengden antar jeg. Den er der nemlig fremdeles, snømengden altså. Jeg klarer meg godt, liker jo snø jeg! Ja, nå har riktignok hun der dyrlegedama sagt at snø kanskje ikke er så bra for øynene mine. Sånn tull! Tror jeg ikke noe på, og kommer altså til  å fortsette å stappe hodet ned i snøen så mye jeg bare vil!

Men altså turer. Mamsen insisterer på å bruke joggesko (det er nemlig vår i hodet hennes), ullsokkene fra Mimmi er utslitt, broddene hennes er litt mistet og litt utslitt, så det kan være en såkalt risikosport å være på tur med henne for tida. Jeg rusler og snuser og prøver å passe mine egne saker, men kan ikke si annet enn at jeg er ganske nervøs innimellom. Greit at hun har fantastiske joggesko med supert grep, men når jeg sklir da sklir joggesko, sånn er det bare! Get a grip! A better grip…sier nå jeg i mitt innerste indre…

Som i går. Hadde det ikke vært for meg og den ene staven hun hadde vett nok til å ta med seg, da hadde vi muligens kommet oppover, men neppe nedover. Syk har hun også vært, så dårlig kombinasjon altså. Glatt, dårlig balanse, joggeskog og stor slapphet! Funker dårlig spør dere meg! Prøvde oss nemlig på øverste Rafnesvei, som jeg kaller det. Jeg liker meg godt der, har tusla der i elleve år omtrent akkurat nå, og det er liksom min skog. Mye lukter og fine badesteder om sommeren.

Vi forsøkte oss i påsken også, men da måtte vi fort gi opp. Enda godt dama skjønte det, ble for glatt altfor fort gitt! Hun var ikke fornøyd, og ikke jeg heller. Er så lei disse «småturene» nå. Greit at jeg er blitt en eldre herremann, men jeg trenger laaange turer fortsatt!

20180401_155731

Høyreveien Rafnestoppen, altfor glatt!

I går gikk vi andre veien. Venstreveien. Vi kom oss jammen helt opp til hogstplassen, men da var da det slutt også. På kreftene til dama mener jeg. Hun har lovet at neste gang skal vi prøve oss på Snusteinen. Hm…vi får se… Hun sier målet i år er Asdalvann, og det er ikke meg imot. Flott sted med gode svømmemuligheter.

20180411_095920.jpg

Venstreveien, Rafnestoppen

20180411_100548.jpg

Glimt av sol og bar vei!

20180328_122139

Men mye snø i Bambleskogen ennå (hurra bjeffer jeg!)…

20180411_101651.jpg

Kan jeg bade snart tro?

20180411_102555.jpg

Målet er nådd!

Vi har hatt et forsøk i Lilleskogen også. Det skal vi ha, vi prøver og prøver. Lilleskogen var full av snø, hvilket er greit for meg, men mamsen fikser det ikke så bra. Når hun detter så er det meg som må hjelpe henne, hun har ikke sjanse alene. Jammen godt hun har meg faktisk, ellers hadde hun vel blitt liggende som en skilpadde på ryggen til vårsola hadde fått smeltet all snø! He, he…voff, voff… Uansett, vi traff på en betydelig mengde elgebæsj i Lilleskogen, og følte begge det var lurt å snu. Ikke kan dama løpe, og ikke kan hun klatre, best å ikke ta noen sjanser…

20180404_160016

På snusern i Lilleskogen

20180404_160012

You are not alone…

Det har selvsagt vært turer til Industriveien og Hydrostranda også, skjønt selv har jeg gitt opp Industriveien for en stund. Altfor bløt snø, og altfor sølete vei…Hydrostranda derimot er alltid en perle! Masse gode lukter og her en dag fant vi tilogmed en bitteliten innimellomsti! Me, I like! Voff! Mamsen har vært på tur med Kenya også, synes det blir litt feil uten meg, men hva kan en stakkar gjøre? Bortsett fra å se fryktelig fornærmet ut?

20180407_171056

Vi har sett blåveis…

20180403_135938

Stranda…

20180403_135559

Jeg ser på fugler…faktisk…

20180327_131955

Strandløp!

20180406_122549

Kenya og mamsen ser på båtene…

Asda

Man kan overraske med store nyheter. Nessie fra Loch Ness og Selma fra Seljord har en søster!

På en av våre turer til det alltid vakre Asdalvann hadde vi en spennende men også skremmende opplevelse i forbindelse med våre firbeinte venners ivrige svømming tidlig denne uka. Det var en deilig dag langs bredden av vannet. Bono var som alltid glad for å dyppe pelsen i sitt favoritt utendørs svømmebasseng, og også Kenya hoppet lykkelig til vanns helt av seg selv. Til oppmuntrende ord fra mor og mormor.

Første og andre tur gikk som smurt, pinne ble kastet og pinne ble hentet. Da skjedde det noe der ute i vannet. Begge vovsene kom svømmende mot land…uten pinne! Vi speidet og søkte og ropte lettere skremt på hundene som igjen hadde snudd og var på vei utover i et nytt forsøk på å finne sitt bytte. Da var det vi oppdaget den. Pinnen. Det var ikke stort å se, men en liten del stakk opp av vannet. Svømmerne hadde også sett hva vi hadde sett, og prøvde begge å rive den med seg. I spenning ventet de to på land, hva ville skje? Ville en av de barske våte hundene våre klare å få tak i pinnen? Vi var usikre, vi sa ja, vi sa nei, vi sa jo. Bono har den! Og ganske riktig, Bono hadde en liten del, resten sto igjen der ute i vannet. Vi ropte på hundene, vi ville vekk, vi ville hjem! Noe eller noen holdt pinnen, det var sikkert. Den eneste muligheten var at i dypet der ute bodde det noen. Noen som ville fange våre trofaste vovser, noe som kanskje ville fange oss! Det var sjømonsteret i Asdalvann!

Som den villeste av de to hundene hadde Kenya langbåndet sitt fortsatt på seg på svømmetur (båndtvang er båndtvang), og vi to på bredden så på hverandre med skrekk i blikket. Hva om Asda (et selvklart navn på en sjøorm i Asdalvann) tok båndet, hvem skulle redde Kenya? Jeg forsto i løpet av sekunder at helten ville blitt meg, ungen har en stadig tilbakevennende angst for sjøuhyrer i alle slags former og fasonger. Mamma måtte hoppe om det skulle komme så langt! Hjelp!

Heldigvis klarte våre pelskledde venner å komme seg til lands på null komma null, og man tror ikke de engang var klar over faren som lurte under den stille, mørke overflaten. I lykkelig uvitenhet brakte de siste rest av pinnen på land, riktig så stolte over sin innsats til vanns. Mor og mors mor pustet lettet ut, grep sine hunder og nærmest løp mot stien som skulle føre oss mot sikkerhet. Vi klarte oss denne gangen også! Dobbelt puh…

Denne dramatiske hendelsen ble filmet, og heldig de som har sett filmen! Denne oppsiktsvekkende videoen blir altså ikke vist her (siden jeg på ingen måte klarer å laste den opp eller ned eller noe som helst)…

Uten monster svøm

Uten monster svøm

På svøm

På svøm

En sjøorm? Neida, det er bare Kenya!

En sjøorm? Neida, det er bare Kenya!

Ellers denne uka har man vært en smule produktiv. Det har blitt gaver til voksne både i barnehage og på skole. Pluss en liten «pouch» til søte Iril.

Iril gave

Iril gave

Til barnehagen

Til barnehagen

Til verdens beste lærer, i alle fall er hun god!

Til verdens beste lærer, i alle fall er hun god!

Det har vært fotballkamp og skolemusikk. Musikanten fikk nytt instrument…igjen? Her går det unna!

I mål?

I mål?

Klar for øvelse

Klar for øvelse

Nytt instrument

Nytt instrument

Det har vært tryggere turer, blant annet en til Tråkfjell. Intet sjømonster der, men i «boka» sto det at noen hadde sett en grevling på vei opp, og det var også litt skummelt! Det er farer overalt, som tante Aslaug alltid sa…

Pinnekamp på Tråkfjell

Pinnekamp på Tråkfjell

I morgen får man fint besøk, og man gleder seg svært til dette. Huset er så rent som det kan bli, og blomster er plukket og plassert i krukker og kar. Man har bakt eplekake og sitronkake, sistnevnte etter oppskrift fra «Det Søte Liv». Jeg må innrømme at min slett ikke ser ut som kaka på bilde der inne, men den smakte da sitron. 🙂 Dessuten fikk jeg brukt verdens fineste sitronpresse!

Fineste sitronpressa...

Fineste sitronpressa…

Besøk av Fårefjolset og annet hyggelig!

Søndag var det tid for en lenge etterlengtet vinkveld med min gode gamle venn Fårefjolset! Det var på tide, og vi hadde en skuldersenkende, morsom og litt alvorlig kveld. Altså en helt vanlig vinkveld for de to festlige damene!

Vin til vinkvelden!

Vin til vinkvelden!

Kjærlighet...

Kjærlighet…

Vin eller ikke vin, vi orket å stå forholdsvis tidlig opp neste morgen for en frisk og lang tur med Kenya & Co. Det bar til Asdalvann for å vise tante Tessa at minstehunden faktisk kan svømme. Hvilket minstehunden nektet å gjøre mye av, så tanten måtte tro oss andre tobeinte på våre pålitelige ord. Eldstehunden derimot svømte som vanlig, og ristet etterpå alt overflødig vann ut over to intetanende tilskuere. Sånn kan det gå, og selv om noen måtte gå hjemover våtere enn andre, så var alle fornøyde med turen og selskapet! Nå lengter vi bare etter neste tante Tessa-besøk!

I stille undring...

I stille undring…

Nye svøm.

Nye svøm.

Gratis friluftsdusj!

Gratis friluftsdusj!

I går, mandag, fikk vi her i huset besøk av en annen uventet gjest. For første gang kom Marley syklende nesten helt alene (storebror var rett borte i gata), og storebror hentet ham alvorlig litt senere så de kunne sykle sammen hjem. Men først skulle Marley overraske onkel, drikke sjokolademelk og spille litt på et usannsynlig morsomt spill som onkel hadde.

Mormor var litt betenkt over å slippe dem alene hjemover, og ble lettet som en sky da pappa’n ringte for å fortelle om deres trygge hjemkomst.

Ikke forstyrr meg nå altså!

Ikke forstyrr meg nå altså!

Mmm...Nesquik...

Mmm…Nesquik…

Alvorlig storebror...

Alvorlig storebror…

I dag har mormorfarmor eller omvendt kjørt prinsessen med mamma (og Oscar) til flyplassen. De skulle besøke prinsessens mormor som snart også blir farmormormor eller omvendt. Forvirringen er ofte total. Uansett gledet prinsessen seg til å besøke sin svenske side av familien, og var på superhumør.

Klar for mormor!

Klar for mormor!

For at ikke lille Oscar skal føle seg helt utenfor i alt prat om alle disse trollungene, så har altså mormor…jeg mener farmor strikket ferdig den lille elefantbuksa hans. Eller hva det nå heter. (Nå ble du vel glad lille Oscar?)…

Elephant onesie

Elephant onesie

Også avslutter vi (jeg) med et bilde fra en liten tur forbi det som engang var spøkelseshuset, og det epletreet som blomster så vakkert med minner om noen som engang møtte våren velkommen her, og plukket epler når høsten satte inn.

På tur en annen dag.

På tur en annen dag.