Ukeslutt

Det har vært turer, det har vært «førsteganger», det har vært moteshow.

For første gang har man hatt på seg gummistøvler! Det var en riktig deilig dag etter min mening, ikke så mange andres (den var kald og våt nemlig). Mor hadde støvler og Bobo smugbadet som vanlig…

20170511_145924

Slutt på hovne føtter (nesten)!

20170511_150806

Ha, ha jeg klarte det igjen! Fant en kulp…

Det har skjedd mystiske saker og ting i Lilleskogen denne uka. Plutselig har trær blitt felt, de lå strødd som om noen med vilje ville skaffe «pasienten» gratis trening i overflod. Det var stort behov for mer eller mindre høye beinløft for å komme seg gjennom dagens runde. Selvsagt er man takknemlig for slike tiltak, men man lurer også på hva som foregår i nattens mulm og mørke. Hvilke skumle planer legges det for skogen «vår», uten at vi blir tatt med på råd? Det var foruten lett (og tungt) henslengte trær også et merkelig hull og andre merksnodige greier både her og der.

Etter litt fundering kom man på at jentebarnet hadde nevnt noe om en plutselig (alt skjer plutselig) brakke og en stoor maskin under en av hennes vandringer i vår lille skog. Noe er på gang! Hvorfor er der dype hull, hvorfor er trær merket med røde kryss? Vil vi få et svar før det er for sent?

20170512_164422

Noe skjer i Lilleskogen

20170512_164740

Hinderløype for viderekommende

20170512_164132

Mystisk hull med tingest ved siden

20170512_164029

Kommer alt dette fra det merkelige hullet?

20170512_165010

Hva slags mystisk  merking er dette?

Lørdag var det moteshow i regn. En kledde seg for første gang i bukser som ikke var joggebukser! Og sko som ikke var joggesko (eller gummistøvler). En gikk litt sånn smått ordentlig i trapper. Det er på tide beina klarer å ta trinnene fortløpende snart, ikke sånn ett og ett trinn. De vil så gjerne, men det er så vanskelig. Så når man finner lave trinn benytter man sjansen, moteshow eller ikke. En gikk i rulletrapp uten å falle av skrekk!

20170513_115248

Mariette Røed Torjussen design…

20170513_131153

20170513_135704

Mor og datter…like fine…

Mens svigerbarnet (med omgangssyke) tappert vandret fram og tilbake på cat walken, fant vi andre på andre sysler. Lilleprinsen spiste is og forsøkte så godt han kunne å trene opp pappa’s kondis, farmor er foreløpig ikke til stor hjelp når det gjelder å løpe etter små prinser…Etter en stund forsvant far og sønn hjem for å slappe av, den ene for å sove, den andre for å hvile mens den første sov. Eller noe…

20170513_114625

Is i regn…

Prinsessen fant en bok. Fornuftig valg synes farmor! Innimellom fikk hun ansiktsmaling og hoppet på røde, myke, halve baller. Festlige valg synes prinsessen.

20170513_123126

Det finnes alltid en bok!

20170513_131655

Ballhopping!

20170513_134916

Fine pusekatten til farmor’n…

Etter showet dro prinsessen og farmor hjem for å steke vafler og se på Ninjago. Ikke mye prinsesseaktig spør du meg, men kanskje like greit med litt action?

lnj_2hy_GoOnMissions_mainstage_V3

Ninjago, nå også for prinsesser…

Det ble en lang dag for den gamle farmor’n, det ble tidlig sengetid med te og jordmødre fra East End.

p04pwsjy

Call The Midwife!

Reklamer

Framgang?

Etter to uker med økt aktivitet, hvilket vil si turer i skog og mark, må man spørre seg selv om det er framgang på hoftefronten…? Har man fortsatt vondt? Ja, det har man dessverre, men noen dager er bedre enn andre, og det er vel en slags framgang? Det virker som om bevegelsene er blitt bedre i alle fall, og det er superdupert! Beinet vil litt mer liksom. Det kan ikke forklares, må oppleves, men av en eller annen grunn vil jeg ikke akkurat anbefale denne opplevelsen…

Fortsatt er det komplett umulig å løfte dette nå så ofte omtalte beinet i sideveis liggende stilling. Virker forvirrende? Dette kan faktisk oppleves. Ligg på siden, løft beinet i været. Enkelt og greit. Eller ikke. Mitt bein går toppen 2 cm opp i været. Toppen. Noen dager ikke det engang. Lurer på den muskelen som skal gjøre denne jobben, tror den har bestemt seg for å gi opp for godt…

Nye ting skjer uansett, og disse må regnes som framgang. I løpet av de siste to ukene har man flyttet tilbake til «riktig» side av senga! Man har sagt opp toalettforhøyeren på ubestemt tid (forhåpentligvis for alltid, men det er vel overdreven optimisme). Disse to små, men for en lei ekspasient så store forandringer, gjør at tilværelsen virker mye mer normal!

Så har man klart å plukke hvitveis helt selv! Noen sto på en tue, de var enkle. Noen (de fleste) sto på bakken, og det var verre. Det gikk med et nødskrik (vel, nødstønn…). Moro var det lell!

20170424_154421

Selvplukkede hvitveis med ikke akkurat nyvasket bakgrunnsvindu…

20170427_125449

Lilleskogen (Pinneskogen også kalt…)

20170427_125705

Pinneskogen består stort sett av pinner (rimeligvis), vissent løv og ferdigspiste kongler…

Og så! Den store dagen! Handledagen uten hjelp. Ubeskrivelig å kunne klare seg selv på dette vis. Riktignok hadde vi med vår egen lille Power Ranger til hjelp, men likevel…Ennå mer moro! Vi har i dette huset etterhvert lært oss å handle på et svært effektivt vis, det må man når man ikke har friheten til selv å trille avgårde hver gang noe mangler i husholdningen. Man må rett og slett sørge for at ingenting mangler. Dette er ingen negativ konsekvens egentlig, snarere tvert i mot. Pengebesparende er det også. Ingen småhandling her i gården nei! Skjønt moderen lurte litt på supplering av varer kort tid etter storhandel denne gangen? Eller kan tre poser sjokolade fra Nille egentlig kalles varer?

20170425_124206

To ukers proviant er sikret!

21-mighty-morphin-power-rangers.w710.h473

Go go Power Rangers!

20170425_124234

Mormors egen Power Ranger!

20170427_134019

Nød proviant?

 

For første gang på et halvt år har farmor passet lilleprinsen helt alene av seg selv. I hele to timer! Selvsagt klarte ungen å slå hodet i bordet med tilhørende kul i panna! Ja, ja når de tar sjansen på å overlate gullet til denne lite oppegående dama så… Ungen klaget ikke på passet, han var som vanlig blid som sola. Faktisk er det ikke mye som kan måle seg med lilleprinsens velkomst når farmoren kommer inn døra. Med armene utstrakt komme han strålende lykkelig løpende mot en, mens han roper nono, nono med stor glede i stemmen. Nono er mormor, og nono er farmor, den saken er grei…navnet skjemmer ingen! Og ingenting smelter et farmorhjerte mer enn slik en velkomst!

20170427_091401

Skjønneste lille prinsen…

Sist, men ikke minst har man vært på besøk hos Zoya! Der var man så heldig å få hilse på Bodil (muligens for øyeblikket verdens søteste kattepus) og Kira. Dessuten fikk man mat og ferdigsådde krydderfrø til å ta med hjem! Noen er snillere med gamle venner enn andre!

20170427_182646

Zoyakos…

20170427_200602

Bodil

20170427_203547

Kira

20170427_214614

Blivende krydderplanter…

Frihet

Jeg er som vanlig en elendig skribent. Hvilket er svært dumt av meg, siden litt jevn oppdatering ville gjort underverker for sjelen. Altså min sjel. Det er gått 5 måneder siden operasjon, og det må ha gått framover. Fremdeles føles det som om det står stille, men det stemmer nok ikke. Man klarer å gjøre saker og ting. Man har gått turer. 5 turer for å være ganske nøyaktig.

Første tur i Lilleskogen 17. mars (i følge googles bilder). Ingen lang tur, men fabelaktig å lukte skog igjen.

20170317_154819

Endelig tilbake i Lilleskogen!

Vi har hatt besøk av Klara! Ord kan ikke beskrive for søt hun her, så her er bilder:

received_10210593873036569

Klara

received_10210593871236524

Klara og «onkel» Bono…

Så kom min gamle, gode venninne innom en dag. Hun tok med både bikkja og gamla på tur. Dessuten plukket hun blomster til den som ingen blomster klarte å plukke, og det ble satt stoor pris på. Ingen må vite at hun havnet her på disse sider, det er rett og slett en hemmelighet…

20170408_132932

På blomstertur

20170409_100858

Lykke for sjelen…

Man har vært på Pokémonjakt med gutta! Det var hyggelig og litt slitsomt med asfalt, så det skal innrømmes at man var lykkelig over å kunne trekke seg tilbake til bilsetet og overlate jakten til de proffe…

20170410_131143

Pokémon Go!

Det har vært påskefrokost i barnehagen til lilleprinsen, og det var hyggelig det! Følte meg nesten som en farmormormor igjen…

20170406_092644

Lilleprinsen i farta!

Så har det blitt servert middag i påsken (noen må lage familiemiddag når moderen svikter så voldsomt på dette punktet). Første middag i prinsessens nye hjem, og prinsessen er fornøyd på alle vis!

20170412_172528

Fornøyd prinsesse…

En har strikket babytøy til lille Villiot i påsken. Deilig å ha noe å tusle med…

received_10211163925047513

Lille Villiots klær (fortsatt store i følge Villiots tante Maggie)…

Så hva kan man nå?

Vaske gulver og støvsuge. Kjøre bil! Kokkelere mer og mer (til hjemmeboende unges store glede).

Det å kjøre bil gir en frihet som ikke kan fattes. Om man vil så kan man kjøre på butikken å handle Red Bull på tilbud klokka ti på kvelden! Eller man kan stikke opp å kjøpe seg en burger, bare fordi man kan! Jippi!

Og jeg har orket å farge håret! Framgang på høyt nivå!

Det beste er at man kan ut å gå, og i går kom dagen som inspirerte til tittel på dette skriveri. Bono og mor var på tur alene for første gang på et helt halvt år! Det var frihet som ikke kan beskrives. Det må faktisk oppleves. Vi var ute en times tid, og vi koste oss sønder og sammen begge to. For en frihet! Til å gråte gledestårer av!

20170420_102611

Første alenetur!

20170420_102704

Vanskelig å ta bilde med hund og krykke…men for et deilig syn det var å se hvitveis rundt på alle kanter!

20170420_104057

Det gikk kanskje litt sakte for Bobo, men han klaget ikke…

 

 

Første maidag…

Denne noe kjølige, dog vårlige maidag ble tilbrakt til skogs med unger og voffer. Med godt humør, engangsgrill og Oscar på magen (ja, på Maggie’s mage altså).

Vi dro med oss den babybærende mamma’n gjennom Lilleskogen og opp til vår vanlige topp. Stakkars mamma’n. Hun klaget likevel ikke, bare dro seg tapper oppover stein og våt mose. Det gikk bra! Oscar storkoste seg, han er nok et skogens barn…

Akkurat nå, mens jeg skriver har jeg mottatt «breaking news»: Oscar har fått sin første tann! Yeah!!!

Tilbake til turen vår:

Alle koste seg med pølser fra grillen, faktum er at alle tre hundene klart å stjele hver sin pølse!? Hvordan dette er mulig? Ikke godt å si, det er ikke som om vi ikke kjenner disse pølselengtende hundene fra før. Det er ikke som om vi ikke burde vært forberedt på ethvert pølseangrep…Pølsetyvene var i alle fall i perlehumør! Utrolig gøy å se hvor morsomt alle tre har det sammen etter at Maika har kommet over Kenya-skrekken sin.

20160501_125508

Fint trekløver!

20160501_125619

Marley er bare sååå morsom!

20160501_135640

Blidgutten vår, som akkurat på denne dag har fått sin første tann!  🙂

20160501_140240

Alvorlig gutt på stein…

20160501_131311

Lykkelige hunder i farta!

20160501_125739

Ja, vi har knabbet pølse…får vi ikke mer?

Så var det siste dagers sy prosjekter. Jeg ser at jeg burde bli mye flinkere til å ta bilder av disse greiene, men sånn er det nå bare med den saken.

Jeg fant en alle tiders «tutorial» på «boxed pouches» (kanskje jeg bare skal gå over til engelsk, jeg finner jo ingen skikkelige norske ord likevel?). Fant den her: So Chick

Det var veldig spennende å skulle vrenge den greia jeg hadde sydd og klippet i. Også er det veldig morsomt når den greia som ved et mirakel faktisk likner det den skal likne! Det kan man jo ikke ta som en selvfølge…jeg gjør det i alle fall ikke!

20160429_114716

Uformelig stoff greie…

20160501_152207

Og vips! En «boxie pouch»!

20160428_144810

Fra på måfå klippet stoff til…

20160501_152044

…til en slags «zipper pouch»…

20160501_152417

Nåleputedilla kom over meg i går…

20160501_152447

Altså dilla…

Må bare få med at ikke bare har baby’n fått en tann. Se hvor fint han sitter da!

20160501_173453

Sittende baby i mer eller mindre rosa ull!