Frihet

Jeg er som vanlig en elendig skribent. Hvilket er svært dumt av meg, siden litt jevn oppdatering ville gjort underverker for sjelen. Altså min sjel. Det er gått 5 måneder siden operasjon, og det må ha gått framover. Fremdeles føles det som om det står stille, men det stemmer nok ikke. Man klarer å gjøre saker og ting. Man har gått turer. 5 turer for å være ganske nøyaktig.

Første tur i Lilleskogen 17. mars (i følge googles bilder). Ingen lang tur, men fabelaktig å lukte skog igjen.

20170317_154819

Endelig tilbake i Lilleskogen!

Vi har hatt besøk av Klara! Ord kan ikke beskrive for søt hun her, så her er bilder:

received_10210593873036569

Klara

received_10210593871236524

Klara og «onkel» Bono…

Så kom min gamle, gode venninne innom en dag. Hun tok med både bikkja og gamla på tur. Dessuten plukket hun blomster til den som ingen blomster klarte å plukke, og det ble satt stoor pris på. Ingen må vite at hun havnet her på disse sider, det er rett og slett en hemmelighet…

20170408_132932

På blomstertur

20170409_100858

Lykke for sjelen…

Man har vært på Pokémonjakt med gutta! Det var hyggelig og litt slitsomt med asfalt, så det skal innrømmes at man var lykkelig over å kunne trekke seg tilbake til bilsetet og overlate jakten til de proffe…

20170410_131143

Pokémon Go!

Det har vært påskefrokost i barnehagen til lilleprinsen, og det var hyggelig det! Følte meg nesten som en farmormormor igjen…

20170406_092644

Lilleprinsen i farta!

Så har det blitt servert middag i påsken (noen må lage familiemiddag når moderen svikter så voldsomt på dette punktet). Første middag i prinsessens nye hjem, og prinsessen er fornøyd på alle vis!

20170412_172528

Fornøyd prinsesse…

En har strikket babytøy til lille Villiot i påsken. Deilig å ha noe å tusle med…

received_10211163925047513

Lille Villiots klær (fortsatt store i følge Villiots tante Maggie)…

Så hva kan man nå?

Vaske gulver og støvsuge. Kjøre bil! Kokkelere mer og mer (til hjemmeboende unges store glede).

Det å kjøre bil gir en frihet som ikke kan fattes. Om man vil så kan man kjøre på butikken å handle Red Bull på tilbud klokka ti på kvelden! Eller man kan stikke opp å kjøpe seg en burger, bare fordi man kan! Jippi!

Og jeg har orket å farge håret! Framgang på høyt nivå!

Det beste er at man kan ut å gå, og i går kom dagen som inspirerte til tittel på dette skriveri. Bono og mor var på tur alene for første gang på et helt halvt år! Det var frihet som ikke kan beskrives. Det må faktisk oppleves. Vi var ute en times tid, og vi koste oss sønder og sammen begge to. For en frihet! Til å gråte gledestårer av!

20170420_102611

Første alenetur!

20170420_102704

Vanskelig å ta bilde med hund og krykke…men for et deilig syn det var å se hvitveis rundt på alle kanter!

20170420_104057

Det gikk kanskje litt sakte for Bobo, men han klaget ikke…

 

 

Advertisements

Arbuvollen

Fullstendig upålitelig blogger som jeg er, tenker jeg at i alle fall må jeg skrive noen ord om vårt høstlige møte med Arbuvollen! Som en bitte liten før-skolen-begynner-miniferie, pakket vi to bikkjer, to gutter, en mor og en mormor i bilen en søndags formiddag. Mor hadde før start allerede et minisammenbrudd, det er nemlig ikke enkelt å pakke en bil full av alt dette. Vi forsto ganske fort at en skiboks nok egentlig er til ski, og ikke til ryggsekker, sengetøy og andre nødvendigheter for hyttetur…

Av gårde kom vi likevel, og ferden var lystig og hyggelig. Noah var den eneste som kastet opp, og det gjorde han bare en eneste gang. Han rakk til og med nesten helt ut av bilen før det gikk galt! Hundene klarte seg bra, de var nok i sjokktilstand over å få være med, og oppførte seg av den grunn eksemplariske.

Mormor’n hadde ikke vært på Arbuvollen på veeldig lenge, sikker minst ikke på 20 år. Eller noe sånt. Det var like fint, ja, hyttene var finere. Som eldste guttebarnebarn så sant sa det: «Dette er ikke skikkelig hyttetur, her er flatskjerm og wi-fi!» Jammen var det dusj og innedo også, og ingen klaget på noe…man er da både praktisk og litt lat!?

20160810_114316

Hytta på fjellet!

++33333

Telemarks gladeste sau(er)?

Vi gikk flotte turer i regn og vind. Fjellet var like vakkert! Vi falt i søle, vi falt i bekker. Fjellet var fortsatt like vakkert! Gjennomvåte og forblåste datt vi inn hyttedøra og videre inn i dusjen for å få opp kroppstemperaturen sånn nogenlunde. Ingen klaget, fjellet var vakkert…og noen badet tilogmed!

received_860801177384153

Utsikt i det grå…

20160809_115507

På toppen!

received_861923760605228

Vi elsker VANN!

received_861923943938543

Lykkelig fjellvandrer med våte hunder…

20160809_130225

Glade gutter, litt mer betenkte hunder. Har Kenya fått nok regn?

20160809_125222

Fjellet og mer VANN!

received_860801207384150

Noen bader uansett, det er tross alt VANN!

20160808_184015

Noen er galere enn andre når de har plukket blåbær til vaflene…

Vi puslet og bygget lego (mormor’n er visst over gjennomsnittet glad i lego, mulig hun bygget litt for mye mens hun stille mumlet for seg selv). En snill bestefar hadde sendt med et skikkelig flott bilbyggesett, og ferdig måtten den jo bli? Gutta fikk lov å hjelpe til altså…Så så vi skrekkfilmer og andre filmer, og koste oss med det vi kunne komme over. Hvilket egentlig var ganske begrenset, men smakte fortreffelig!

20160807_192722

Vi pusler

20160808_165407

Vi bygger

Etter tre fine dager og netter satte vi bilnesa hjemover igjen (i sol må vite), og var skjønt enige om at årets «Norgestur» hadde vært en suksess!

20160810_094555 (1)

Klare for hjemreise…

Nå har man vært hjemme over en uke, og skolen er i gang. Prinsessen har begynt i første klasse, gutta er på plass i sine klasser, og minstemann har startet i barnehagen. Tida går altfor fort, og snart er det faktisk jul!

20160815_082813

28924072602_8c078862b8_o

Gutta!

28545195151_67119fe7e0_o

Minsten

 

 

17. mai…igjen…

image

Husets lille flagg, med en vakker Elise på hver side…

Tida går så altfor fort, og jeg synes nettopp vi feiret 17. mai jeg.
Det er i grunnen en deilig dag, slitsom, men deilig. Deilig fordi hele familen (i år med utvidet familie) er sammen nesten hele dagen. Det skjer ikke ofte! Vi starter med barnetoget klokka tolv, og derfra går det slag i slag, med en liten pause innimellom for den gamle. Hun trenger det.

Slitsomt nettopp fordi så mye skjer, og det noen ganger virker som man er i et galehus når syv voksne, fem (seks med lille Oscar) barn og to hunder utpå ettermiddagen samles til grillfest! Det er unger og bikkjer og mat og kake i alle kriker og kroker både i og utenfor huset. Det er prating og latter, hyling og bjeffing fra to- og firbeinte familiemedlemmer.

Antall halv- og helville festdeltagere varierer en smule fra år til år selvsagt, men i går var vi mange! Svigersønnen var som vanlig grillmester, og det var han med glans! Vi hadde mer enn nok mat og drikke, noe som også er svært vanlig. Kake hadde vi likevel plass til, tross alt var det Norges bursdag, og kake hører med, mett eller ikke mett. Til farmors lykke ble oppnedkaken godt mottatt av Elise, som spiste den i stoore stykker! Den ungen liker det meste!

Første gang i skolekorpset, mormor blir rørt til tårer...

Første gang i skolekorpset, mormor blir rørt til tårer…

Hurra for 17. Mai!

Hurra for 17. Mai!

Ja, pappa og jeg var først i køen. Hva så?

Ja, pappa og jeg var først i køen. Hva så?

Gabriel nyter popkornet sitt...

Gabriel nyter popkornet sitt…

Gærne jenter!

Gærne jenter!

Jeg elsker kaka di farmor!

Jeg elsker kaka di farmor!

Raffen er alltid god å ha!

Raffen er alltid god å ha!

Sliten, men godt fornøyd med dagen...

Sliten, men godt fornøyd med dagen…

Hm...hva skal jeg finne på nå tro?

Hm…hva skal jeg finne på nå tro?

Kan vi hjem nå?

Kan vi hjem nå?

Da dagen var sånn noenlunde over, og de fleste hadde tuslet hjem til sitt, trakk guttene ut på verandaen for å slappe av. Noah’n (som for første gang hadde spilt i «guttemusikken» denne skjønne dagen) erklærte at en ny tradisjon var grunnlagt, og fra nå av skal alltid 17. mai avsluttes under dyna på verandaen. Ganske hyggelig med sånne tradisjoner i grunnen…

Minsten min hadde allerede stukket av fra festen, så den gamle trillet hjem til sin egen lille feiring med mer kake og en slags «fruktvin». Den siste med smak av grapefrukt og ingefær, om noen skulle lure. Egentlig ble flasken innkjøpt mest på grunn av…vel…flasken. Den var nemlig både fin og praktisk for framtiden. Heldigvis var innholdet akkurat som det skulle være også!

Man var fornøyd, dagen hadde vært solrik på så mange vis…

Kveldsfeiring...

Kveldsfeiring…

I dag har Bono og mor vært på tur langt inn i innerste skogen. Etter halve «runda», fortsatte vi ned til snuplassen nederst til høyre. Derfra videre oppover verdens bratteste og lengste bakke. Helt sant! Vi gikk og vi gikk, til slutt forsvant traktorveien og ble til en smalnende sti som ingen av oss visste hvor vil ende. Antakelig på Herre et sted, men man kan aldri vite sikkert. Etter å ha trasket en god stund tok hunden til å stanse for hver femte meter for å lytte og stirre. Da skjønte mor at de muligens burde snu mens leken var god, man var tross alt helt alene i store skogen og der kunne bo både bjørn og ulv! I alle fall kanskje en elg eller to? Uansett var vi snart tilbake i sivilisasjonen, fornøyde med dagens ekspedisjon!

Dypt i skogens grønnhet

Dypt i skogens lune ro

Stillhet og ro...

På stille stier…

Denne dagen endes med «Call The Midwife«, en høyt elsket serie fra et høyt elsket England!

Jentene fra East London!

Jentene fra East London!

Just another Saturday

Jeg har jo lovet meg selv å skrive noen ord hver dag, i alle fall i en periode. Det er ikke alltid like enkelt…

I dag for eksempel. Turen vår var ganske vanlig, bare en passe liten rundtur i nærheten. Skogen var kjølig og himmelen hang grå og sprekkferdig av regndråper over oss. Bono var ikke på sitt beste humør, tror han savner Kenya nå. Likevel var det en god tur, skogen er vakker i all slags vær. Dog var det noen som hang mer med hodet enn andre:

Rosaveis som venter på sola...

Rosaveis som venter på sola…

Senere på dagen fikk mormor være med på konsert for å høre Noah spille sammen med resten av korpset. De hadde øvet seg hele dagen, vært på seminar! Utrolig flinke var de, mormor hadde som vanlig tårer i øynene og klump i halsen. Tenk at mormors gutt skal gå i tog og spille på 17.mai. Han fikk medalje i dag også, for å ha spilt i ett år.

Etter konserten fikk vi kaker, saft og kaffe. Mange flinke mennesker som tar var på ungene våre, og ordner så fint!

Konsentrasjon...

Konsentrasjon…

Jeg må ikke glemme å få med at jeg så Casablanca i formiddag. Tidenes vakreste kjærlighetsfilm, synes jeg… Ingrid Bergmans skjønnhet kan bergta de fleste, og Humphrey Bogarts alvorlige blikk smelter hjerter den dag i dag. For ikke å snakke om musikken! Vil noen ha meg til å gråte, er det bare å spille «As time goes by«!

Here's looking at you kid...

Here’s looking at you kid…

Resten av påsken

Påskeaften skulle det serveres middag til barn og barnebarn, og det gikk forsåvidt greit. Den ikke greie delen av dagen var kaken som ikke ville gjennomstekes, og derfor ble til kaker i stedet. Litt fantasi har man da? Dessuten overmannet etterhvert tretthet den ivrige husmor, og hun orket ikke engang dekke bordet, så gjestene måtte simpelten finne sitt eget servise og bestikk før maten ble gaflet i seg. Fungerte det også, og det viktigste er da samværet uansett! Tror jeg…

Tropisk aroma i små biter...

Tropisk aroma i små biter…

Bilder tatt denne dagen fungerte derimot dårlig, men må likevel vise fram denne engelen som ble så hoppende (bokstavelig talt) glad for en hjemmestrikket påskekanin.

Hoppende glad prinsesse!

Hoppende glad prinsesse!

Første påskedag ble det tur med Tessa (alias Fårefjolset, alias Terese), vi gikk i ville skogen så godt vi kunne. Vovsene koste seg, og vi fant en mur!

20140420_153322

Stor undring over gammel mur…

Ny tur andre påskedag, denne gangen en klatrende sådan. Av og til merkes alderen mer enn godt er, for å holde tritt med pirater på tur er sannelig ikke enkelt lenger. Det gikk på et vis, og den merkelige toppen ble nådd. Man nøt niste under en høyspentmast med utsikt mot Grenlands industri, så mye for naturopplevelser…

En slags topptur.

En slags topptur.

Vakker utsikt...på en eller annen måte...

Vakker utsikt…på en eller annen måte…

Stort alvor i ungt sinn.

Stort alvor i ungt sinn.

Mer alvor.

Mer alvor.

Mindre alvor, mer glupskhet!

Mindre alvor, mer glupskhet!

På vei ned.

På vei ned.

Snart nede!

Snart nede!

Hvitveisplukking.

Hvitveisplukking.

 

Nedover var om mulig ennå hardere for den aldrende kvinne, men bums var man nede, og hvitveis ble plukket med stor glede av store og små.

En riktig vakker, varm og solrik påske ble det, man vil minnes den med gode tanker i mange år.

Årets siste gule påskefrokost!

Årets siste gule påskefrokost!

Påskeminner.

Påskeminner.

 

 

Tirsdag etter Palmesøndag

husker jeg ingenting fra? Onsdag derimot var vi på tur igjen! Line, gutta, vovsene og undertegnende. Turen gikk mot Sortebogen, og vi kjørte langt og lenger enn langt. Deretter forsøkte vi å finne igjen plassen vi parkerte på for hundre (noe overdrevet) år siden, og jammen gjorde vi det. Fant den igjen…Det ble parkert, og alle veltet ut av bilen. Bokstavelig talt.

Så tuslet (og løp) hele denne mer eller mindre energiske gjengen gjennom skogen mot Asdalvann. Man er alltid litt spent på om rett sti er funnet, eller om den i det hele tatt går et eller annet sted, denne stien man går på. Stier i Bamble har en hang til å stoppe opp på de underligste og minst hendige steder. Nemlig! Denne stien var rett sti, og førte oss til dagens mål, altså som før nevnt; Asdalvann…

På vei!

På vei!

Skjønn gutt i stor skog...

Skjønn gutt i stor skog…

 

Man var svært spent på om baby Kenya kunne være like interessert i en svømmetur eller flere, slik som onkel Bono, og det skulle vise seg at lysten nok var der, men motet sviktet! Det ble vassing og “nesten”bading!

Hva gjør du onkel Bono?

Hva gjør du onkel Bono?

 

Kom tilbake!

Kom tilbake!

Å ja! Du skulle bare hente pinnen til meg!

Å ja! Du skulle bare hente pinnen til meg!

Begge firbente ble uansett ganske våte, og siden alle våte hunder foretrekker å riste seg på mennesker, og også gjerne hoppe over eller sette seg på medbrakt nistemat, tok vi turen til andre siden av vannet. Den halvgamle damen kunne nemlig love den unge damen at der fantes en form for trebenk, hvor man kunne plassere både seg og maten. Følgende bilde er vist med risk for reprimande fra den unge damen, siden den unge damen ikke liker offentliggjørelse av bilder hvor det tygges. Det eldste barnet er svært alvorlig, han tenker muligens på Minecraft, og hvordan i all verden han så snart som mulig skal få mulighet til å spille, eller iallefall snakke om dette for tiden svært så populære spillet. Med spill menes her alt som kan spilles på telefon, nettbrett eller pc. Nevnte Minecraft kan også observeres via uendelig kjedelige videoer på YouTube.

Minstemann er årsak til at bildet legges ut til alment skue, han er her nemlig overlykkelig over å ha mottatt brødskiver, kaviar og TO egg! Hvilken lykke, og hvem sier at barn ikke setter pris på de små ting i livet? Ikke jeg iallefall!

Lykken er kaviar!

Lykken er kaviar!

Etter mat bar det hjemover i hui og hei! Ikke mer å si om den saken…

Eller jo det er det da! Det ble studert sopp på trær, og også utført balanseøvelser, sånn i tilfelle en av hundene vurderer å rømme med et eller annet sirkus. Eller noe…

Dype studier i de dype skoger...

Dype studier i de dype skoger…

Snart klar for sirkus...

Snart klar for sirkus…

Hva man gjør for en skarve leverbit...eller to...

Hva man gjør for en skarve leverbit…eller to…

 

Uka som gikk…

Søndag hadde jeg besøk av Elise. Vi bakte rullekake, og Elise ga Lars Roar et bad. Siden han ikke har badet på minst 45 år, så var det antakelig på tide? Som man kan se av bildene, krever begge deler intens konsentrasjon…

Bilde

Rullekakebaking på høyeste nivå!

Lars Roar får et bad i tante Lines gamle dukkebadekar…

Bono har oppdaget at badesesongen endelig er i gang!

Etter badet...

Etter badet…

Marley koste seg med Bono.

Kos!!

Kos!!

Noah og jeg så på to Harry Potter filmer, og Noah hadde sin første «strikketime».

Noah og strikketøyet.

Noah og strikketøyet.

Kenya fikk nytt bur, og Bono visste ikke helt hva han synes om å bli puttet inn i det.

Inneburet!

Inneburet!

Vi var på tur med niste, sol og masse vind!

Good friends

Gode venner…

Valpen vår!

Valpen vår!

Også bare for å bevise at det er litt vår:

2014-03-19 21.44.56

Sol på bakken!

2014-03-19 21.44.18

Vår i bedet!