Framgang?

Etter to uker med økt aktivitet, hvilket vil si turer i skog og mark, må man spørre seg selv om det er framgang på hoftefronten…? Har man fortsatt vondt? Ja, det har man dessverre, men noen dager er bedre enn andre, og det er vel en slags framgang? Det virker som om bevegelsene er blitt bedre i alle fall, og det er superdupert! Beinet vil litt mer liksom. Det kan ikke forklares, må oppleves, men av en eller annen grunn vil jeg ikke akkurat anbefale denne opplevelsen…

Fortsatt er det komplett umulig å løfte dette nå så ofte omtalte beinet i sideveis liggende stilling. Virker forvirrende? Dette kan faktisk oppleves. Ligg på siden, løft beinet i været. Enkelt og greit. Eller ikke. Mitt bein går toppen 2 cm opp i været. Toppen. Noen dager ikke det engang. Lurer på den muskelen som skal gjøre denne jobben, tror den har bestemt seg for å gi opp for godt…

Nye ting skjer uansett, og disse må regnes som framgang. I løpet av de siste to ukene har man flyttet tilbake til «riktig» side av senga! Man har sagt opp toalettforhøyeren på ubestemt tid (forhåpentligvis for alltid, men det er vel overdreven optimisme). Disse to små, men for en lei ekspasient så store forandringer, gjør at tilværelsen virker mye mer normal!

Så har man klart å plukke hvitveis helt selv! Noen sto på en tue, de var enkle. Noen (de fleste) sto på bakken, og det var verre. Det gikk med et nødskrik (vel, nødstønn…). Moro var det lell!

20170424_154421

Selvplukkede hvitveis med ikke akkurat nyvasket bakgrunnsvindu…

20170427_125449

Lilleskogen (Pinneskogen også kalt…)

20170427_125705

Pinneskogen består stort sett av pinner (rimeligvis), vissent løv og ferdigspiste kongler…

Og så! Den store dagen! Handledagen uten hjelp. Ubeskrivelig å kunne klare seg selv på dette vis. Riktignok hadde vi med vår egen lille Power Ranger til hjelp, men likevel…Ennå mer moro! Vi har i dette huset etterhvert lært oss å handle på et svært effektivt vis, det må man når man ikke har friheten til selv å trille avgårde hver gang noe mangler i husholdningen. Man må rett og slett sørge for at ingenting mangler. Dette er ingen negativ konsekvens egentlig, snarere tvert i mot. Pengebesparende er det også. Ingen småhandling her i gården nei! Skjønt moderen lurte litt på supplering av varer kort tid etter storhandel denne gangen? Eller kan tre poser sjokolade fra Nille egentlig kalles varer?

20170425_124206

To ukers proviant er sikret!

21-mighty-morphin-power-rangers.w710.h473

Go go Power Rangers!

20170425_124234

Mormors egen Power Ranger!

20170427_134019

Nød proviant?

 

For første gang på et halvt år har farmor passet lilleprinsen helt alene av seg selv. I hele to timer! Selvsagt klarte ungen å slå hodet i bordet med tilhørende kul i panna! Ja, ja når de tar sjansen på å overlate gullet til denne lite oppegående dama så… Ungen klaget ikke på passet, han var som vanlig blid som sola. Faktisk er det ikke mye som kan måle seg med lilleprinsens velkomst når farmoren kommer inn døra. Med armene utstrakt komme han strålende lykkelig løpende mot en, mens han roper nono, nono med stor glede i stemmen. Nono er mormor, og nono er farmor, den saken er grei…navnet skjemmer ingen! Og ingenting smelter et farmorhjerte mer enn slik en velkomst!

20170427_091401

Skjønneste lille prinsen…

Sist, men ikke minst har man vært på besøk hos Zoya! Der var man så heldig å få hilse på Bodil (muligens for øyeblikket verdens søteste kattepus) og Kira. Dessuten fikk man mat og ferdigsådde krydderfrø til å ta med hjem! Noen er snillere med gamle venner enn andre!

20170427_182646

Zoyakos…

20170427_200602

Bodil

20170427_203547

Kira

20170427_214614

Blivende krydderplanter…

Reklamer

Frihet

Jeg er som vanlig en elendig skribent. Hvilket er svært dumt av meg, siden litt jevn oppdatering ville gjort underverker for sjelen. Altså min sjel. Det er gått 5 måneder siden operasjon, og det må ha gått framover. Fremdeles føles det som om det står stille, men det stemmer nok ikke. Man klarer å gjøre saker og ting. Man har gått turer. 5 turer for å være ganske nøyaktig.

Første tur i Lilleskogen 17. mars (i følge googles bilder). Ingen lang tur, men fabelaktig å lukte skog igjen.

20170317_154819

Endelig tilbake i Lilleskogen!

Vi har hatt besøk av Klara! Ord kan ikke beskrive for søt hun her, så her er bilder:

received_10210593873036569

Klara

received_10210593871236524

Klara og «onkel» Bono…

Så kom min gamle, gode venninne innom en dag. Hun tok med både bikkja og gamla på tur. Dessuten plukket hun blomster til den som ingen blomster klarte å plukke, og det ble satt stoor pris på. Ingen må vite at hun havnet her på disse sider, det er rett og slett en hemmelighet…

20170408_132932

På blomstertur

20170409_100858

Lykke for sjelen…

Man har vært på Pokémonjakt med gutta! Det var hyggelig og litt slitsomt med asfalt, så det skal innrømmes at man var lykkelig over å kunne trekke seg tilbake til bilsetet og overlate jakten til de proffe…

20170410_131143

Pokémon Go!

Det har vært påskefrokost i barnehagen til lilleprinsen, og det var hyggelig det! Følte meg nesten som en farmormormor igjen…

20170406_092644

Lilleprinsen i farta!

Så har det blitt servert middag i påsken (noen må lage familiemiddag når moderen svikter så voldsomt på dette punktet). Første middag i prinsessens nye hjem, og prinsessen er fornøyd på alle vis!

20170412_172528

Fornøyd prinsesse…

En har strikket babytøy til lille Villiot i påsken. Deilig å ha noe å tusle med…

received_10211163925047513

Lille Villiots klær (fortsatt store i følge Villiots tante Maggie)…

Så hva kan man nå?

Vaske gulver og støvsuge. Kjøre bil! Kokkelere mer og mer (til hjemmeboende unges store glede).

Det å kjøre bil gir en frihet som ikke kan fattes. Om man vil så kan man kjøre på butikken å handle Red Bull på tilbud klokka ti på kvelden! Eller man kan stikke opp å kjøpe seg en burger, bare fordi man kan! Jippi!

Og jeg har orket å farge håret! Framgang på høyt nivå!

Det beste er at man kan ut å gå, og i går kom dagen som inspirerte til tittel på dette skriveri. Bono og mor var på tur alene for første gang på et helt halvt år! Det var frihet som ikke kan beskrives. Det må faktisk oppleves. Vi var ute en times tid, og vi koste oss sønder og sammen begge to. For en frihet! Til å gråte gledestårer av!

20170420_102611

Første alenetur!

20170420_102704

Vanskelig å ta bilde med hund og krykke…men for et deilig syn det var å se hvitveis rundt på alle kanter!

20170420_104057

Det gikk kanskje litt sakte for Bobo, men han klaget ikke…

 

 

Arbuvollen

Fullstendig upålitelig blogger som jeg er, tenker jeg at i alle fall må jeg skrive noen ord om vårt høstlige møte med Arbuvollen! Som en bitte liten før-skolen-begynner-miniferie, pakket vi to bikkjer, to gutter, en mor og en mormor i bilen en søndags formiddag. Mor hadde før start allerede et minisammenbrudd, det er nemlig ikke enkelt å pakke en bil full av alt dette. Vi forsto ganske fort at en skiboks nok egentlig er til ski, og ikke til ryggsekker, sengetøy og andre nødvendigheter for hyttetur…

Av gårde kom vi likevel, og ferden var lystig og hyggelig. Noah var den eneste som kastet opp, og det gjorde han bare en eneste gang. Han rakk til og med nesten helt ut av bilen før det gikk galt! Hundene klarte seg bra, de var nok i sjokktilstand over å få være med, og oppførte seg av den grunn eksemplariske.

Mormor’n hadde ikke vært på Arbuvollen på veeldig lenge, sikker minst ikke på 20 år. Eller noe sånt. Det var like fint, ja, hyttene var finere. Som eldste guttebarnebarn så sant sa det: «Dette er ikke skikkelig hyttetur, her er flatskjerm og wi-fi!» Jammen var det dusj og innedo også, og ingen klaget på noe…man er da både praktisk og litt lat!?

20160810_114316

Hytta på fjellet!

++33333

Telemarks gladeste sau(er)?

Vi gikk flotte turer i regn og vind. Fjellet var like vakkert! Vi falt i søle, vi falt i bekker. Fjellet var fortsatt like vakkert! Gjennomvåte og forblåste datt vi inn hyttedøra og videre inn i dusjen for å få opp kroppstemperaturen sånn nogenlunde. Ingen klaget, fjellet var vakkert…og noen badet tilogmed!

received_860801177384153

Utsikt i det grå…

20160809_115507

På toppen!

received_861923760605228

Vi elsker VANN!

received_861923943938543

Lykkelig fjellvandrer med våte hunder…

20160809_130225

Glade gutter, litt mer betenkte hunder. Har Kenya fått nok regn?

20160809_125222

Fjellet og mer VANN!

received_860801207384150

Noen bader uansett, det er tross alt VANN!

20160808_184015

Noen er galere enn andre når de har plukket blåbær til vaflene…

Vi puslet og bygget lego (mormor’n er visst over gjennomsnittet glad i lego, mulig hun bygget litt for mye mens hun stille mumlet for seg selv). En snill bestefar hadde sendt med et skikkelig flott bilbyggesett, og ferdig måtten den jo bli? Gutta fikk lov å hjelpe til altså…Så så vi skrekkfilmer og andre filmer, og koste oss med det vi kunne komme over. Hvilket egentlig var ganske begrenset, men smakte fortreffelig!

20160807_192722

Vi pusler

20160808_165407

Vi bygger

Etter tre fine dager og netter satte vi bilnesa hjemover igjen (i sol må vite), og var skjønt enige om at årets «Norgestur» hadde vært en suksess!

20160810_094555 (1)

Klare for hjemreise…

Nå har man vært hjemme over en uke, og skolen er i gang. Prinsessen har begynt i første klasse, gutta er på plass i sine klasser, og minstemann har startet i barnehagen. Tida går altfor fort, og snart er det faktisk jul!

20160815_082813

28924072602_8c078862b8_o

Gutta!

28545195151_67119fe7e0_o

Minsten

 

 

Første maidag…

Denne noe kjølige, dog vårlige maidag ble tilbrakt til skogs med unger og voffer. Med godt humør, engangsgrill og Oscar på magen (ja, på Maggie’s mage altså).

Vi dro med oss den babybærende mamma’n gjennom Lilleskogen og opp til vår vanlige topp. Stakkars mamma’n. Hun klaget likevel ikke, bare dro seg tapper oppover stein og våt mose. Det gikk bra! Oscar storkoste seg, han er nok et skogens barn…

Akkurat nå, mens jeg skriver har jeg mottatt «breaking news»: Oscar har fått sin første tann! Yeah!!!

Tilbake til turen vår:

Alle koste seg med pølser fra grillen, faktum er at alle tre hundene klart å stjele hver sin pølse!? Hvordan dette er mulig? Ikke godt å si, det er ikke som om vi ikke kjenner disse pølselengtende hundene fra før. Det er ikke som om vi ikke burde vært forberedt på ethvert pølseangrep…Pølsetyvene var i alle fall i perlehumør! Utrolig gøy å se hvor morsomt alle tre har det sammen etter at Maika har kommet over Kenya-skrekken sin.

20160501_125508

Fint trekløver!

20160501_125619

Marley er bare sååå morsom!

20160501_135640

Blidgutten vår, som akkurat på denne dag har fått sin første tann!  🙂

20160501_140240

Alvorlig gutt på stein…

20160501_131311

Lykkelige hunder i farta!

20160501_125739

Ja, vi har knabbet pølse…får vi ikke mer?

Så var det siste dagers sy prosjekter. Jeg ser at jeg burde bli mye flinkere til å ta bilder av disse greiene, men sånn er det nå bare med den saken.

Jeg fant en alle tiders «tutorial» på «boxed pouches» (kanskje jeg bare skal gå over til engelsk, jeg finner jo ingen skikkelige norske ord likevel?). Fant den her: So Chick

Det var veldig spennende å skulle vrenge den greia jeg hadde sydd og klippet i. Også er det veldig morsomt når den greia som ved et mirakel faktisk likner det den skal likne! Det kan man jo ikke ta som en selvfølge…jeg gjør det i alle fall ikke!

20160429_114716

Uformelig stoff greie…

20160501_152207

Og vips! En «boxie pouch»!

20160428_144810

Fra på måfå klippet stoff til…

20160501_152044

…til en slags «zipper pouch»…

20160501_152417

Nåleputedilla kom over meg i går…

20160501_152447

Altså dilla…

Må bare få med at ikke bare har baby’n fått en tann. Se hvor fint han sitter da!

20160501_173453

Sittende baby i mer eller mindre rosa ull!

 

 

 

 

 

Sesongblogger

Det må være det jeg er? Sesongblogger…

Det virker som om lysten til å skrive øker i takt med løvsprett og økende antall viddeveis (som de sier på sørlandsk).

Mulig det er fordi turene i skog og mark blir lengre og varmere, eller rett og slett bare fordi.

Først og fremst vil jeg benytte anledningen til å putte noen bilder av sistfødte barnebarn, Oscar, inn i skriveriene. Oscar er verdens søteste baby, det er farmor helt sikker på. En hjerteknuser og solstråle! Etter noen dager uten Oscarkos, får jeg rett og slett baby-abstinenser. Jeg mååå kysse den ungen! Stakkars liten guttebasse…gal farmor river ungen ut av armene på hvem enn som måtte holde ham. Intens kos med babbel før han leveres tilbake…en smule forundret, men merkelig blid. Kanskje han får farmor-abstinenser? Akkurat i dag er skjønningen 8 måneder, og man kan rett og slett ikke fatte hvor fort tida forsvinner…

20685005748_dcdeb3c077_o

Oscar helt ny i verden!

26594504955_97946ae8be_o

Oscar 8 mnd (nesten)…

 

 

 

Bursdag!

Røverungene med bursdag i juli hadde felles familieselskap i år som i fjor, og årets tema ble hunder! Veldig hyggelig synes mormor. Hva gutta syntes er det ingen som egentlig vet, men de protesterte i alle fall ikke, og glad i hunder er de begge to så…

Altså hundekake! Barnemoren sendte bilde av mulig kake, og barnemormoren forsøkte etter beste evne og slenge sammen noe brukbart. Som vanlig. Den ble ikke lik kaka på tilsendte bilde, men den ble ikke så aller verst etter fantasien heller. For første gang forsøkte jeg meg på marshmallowfondant, og det var så morsomt at det skal gjentas gang etter gang. Mye lettere å rulle ut (skjønt leste et sted at den ikke egner seg over krem?) over sjokoladekaka, og mye lettere å lage figurer og sånt. Smaken kan selvsagt diskuteres, selv er jeg altfor glad i marsipan til å legge marsipanlokket helt på hylla.

20150717_143947 20150717_145313

Uansett, etter å ha bakt sjokoladekaker en hel dag til ende, ble mormor endelig fornøyd og kunne starte pynting. Heldigvis kan en finne det meste på «nett», og en brukbar bruksanvisning på kaketopperhund fant jeg her. Min ble kanskje ikke riktig så fin, men kunne da minne om Kenya med lekehamsteren sin?

20150718_134419 20150718_134404

Mamma’n hadde kjøpt servietter med hund, og laget fine potet-trykk på duken som gled rett inn i temaet. Tilogmed lyslyktene hadde hun dekorert med vovser! Her hadde hun brukt decoupage, jammen er jentungen kreativ når hun bare vil!

20150718_154806 20150718_154726

Hele selskapet var fornøyd, trollungene ikke minst, og pølser og kaker ble inntatt med stor glede.

Bursdagsbarn og onkel intenst opptatt med et eller annet...

Bursdagsbarn og onkel intenst opptatt med et eller annet…

Oscar!

Oscar!

Mormor har allerede begynt å lure på hvordan hun skal få laget en «frozen»-kake i november, hun har en følelse av at prinsessen ønsker seg det…

17. mai…igjen…

image

Husets lille flagg, med en vakker Elise på hver side…

Tida går så altfor fort, og jeg synes nettopp vi feiret 17. mai jeg.
Det er i grunnen en deilig dag, slitsom, men deilig. Deilig fordi hele familen (i år med utvidet familie) er sammen nesten hele dagen. Det skjer ikke ofte! Vi starter med barnetoget klokka tolv, og derfra går det slag i slag, med en liten pause innimellom for den gamle. Hun trenger det.

Slitsomt nettopp fordi så mye skjer, og det noen ganger virker som man er i et galehus når syv voksne, fem (seks med lille Oscar) barn og to hunder utpå ettermiddagen samles til grillfest! Det er unger og bikkjer og mat og kake i alle kriker og kroker både i og utenfor huset. Det er prating og latter, hyling og bjeffing fra to- og firbeinte familiemedlemmer.

Antall halv- og helville festdeltagere varierer en smule fra år til år selvsagt, men i går var vi mange! Svigersønnen var som vanlig grillmester, og det var han med glans! Vi hadde mer enn nok mat og drikke, noe som også er svært vanlig. Kake hadde vi likevel plass til, tross alt var det Norges bursdag, og kake hører med, mett eller ikke mett. Til farmors lykke ble oppnedkaken godt mottatt av Elise, som spiste den i stoore stykker! Den ungen liker det meste!

Første gang i skolekorpset, mormor blir rørt til tårer...

Første gang i skolekorpset, mormor blir rørt til tårer…

Hurra for 17. Mai!

Hurra for 17. Mai!

Ja, pappa og jeg var først i køen. Hva så?

Ja, pappa og jeg var først i køen. Hva så?

Gabriel nyter popkornet sitt...

Gabriel nyter popkornet sitt…

Gærne jenter!

Gærne jenter!

Jeg elsker kaka di farmor!

Jeg elsker kaka di farmor!

Raffen er alltid god å ha!

Raffen er alltid god å ha!

Sliten, men godt fornøyd med dagen...

Sliten, men godt fornøyd med dagen…

Hm...hva skal jeg finne på nå tro?

Hm…hva skal jeg finne på nå tro?

Kan vi hjem nå?

Kan vi hjem nå?

Da dagen var sånn noenlunde over, og de fleste hadde tuslet hjem til sitt, trakk guttene ut på verandaen for å slappe av. Noah’n (som for første gang hadde spilt i «guttemusikken» denne skjønne dagen) erklærte at en ny tradisjon var grunnlagt, og fra nå av skal alltid 17. mai avsluttes under dyna på verandaen. Ganske hyggelig med sånne tradisjoner i grunnen…

Minsten min hadde allerede stukket av fra festen, så den gamle trillet hjem til sin egen lille feiring med mer kake og en slags «fruktvin». Den siste med smak av grapefrukt og ingefær, om noen skulle lure. Egentlig ble flasken innkjøpt mest på grunn av…vel…flasken. Den var nemlig både fin og praktisk for framtiden. Heldigvis var innholdet akkurat som det skulle være også!

Man var fornøyd, dagen hadde vært solrik på så mange vis…

Kveldsfeiring...

Kveldsfeiring…

I dag har Bono og mor vært på tur langt inn i innerste skogen. Etter halve «runda», fortsatte vi ned til snuplassen nederst til høyre. Derfra videre oppover verdens bratteste og lengste bakke. Helt sant! Vi gikk og vi gikk, til slutt forsvant traktorveien og ble til en smalnende sti som ingen av oss visste hvor vil ende. Antakelig på Herre et sted, men man kan aldri vite sikkert. Etter å ha trasket en god stund tok hunden til å stanse for hver femte meter for å lytte og stirre. Da skjønte mor at de muligens burde snu mens leken var god, man var tross alt helt alene i store skogen og der kunne bo både bjørn og ulv! I alle fall kanskje en elg eller to? Uansett var vi snart tilbake i sivilisasjonen, fornøyde med dagens ekspedisjon!

Dypt i skogens grønnhet

Dypt i skogens lune ro

Stillhet og ro...

På stille stier…

Denne dagen endes med «Call The Midwife«, en høyt elsket serie fra et høyt elsket England!

Jentene fra East London!

Jentene fra East London!