Helgebesøk og andre opplevelser

Tida går som før nevnt (tror jeg) fort, og med øreverk blir lite skrevet. Det er sikkert og visst. Men; nå er man bedre, og forrige helg var guttene på besøk! Med hjelp fra onkler og en gravid tante gikk dagene som en lek, og det var ganske merkelig å sove uten gullungene da mor og far igjen inntok sine plasser som foresatte.

Om mormor synes det var rart å være alene igjen, så var Tomine ganske lettet. Hun la seg på puta til mormor’n og der ble hun leenge! Som lønn for strevet/hyggen fikk alle gaver fra London. Ikke minst fikk dette husets to beboere en sandwichpakke på deling. Jubel i stua!

Tre gode venner...

Tre gode venner…

På tur!

På tur!

Kinobesøk med prinsessen...

På vei til kinobesøk med prinsessen…

Tomine er glad for å sove på mamma's pute.

Tomine er glad for å sove på mamma’s pute

Sandwich fra London er aller best!

Sandwich fra London er aller best!

Torsdag var det avslutning i barnehagen for Marley. Tidligere i uka hadde han vært på skolen, fått ransel, sittet på pulten sin og kjent litt på det å være skolegutt. Nå var det oppvisning i barnehagen, «La det gå» fra Frost ble sunget med stor innlevelse og Marley var en fabelaktig Olaf! Så ble det utdelt roser, hjerter og permer med bilder fra året som har gått. Jammen er de flinke disse barnehagemenneskene. Hver viktige øyeblikk gjennom året var det bilder av i den permen.

Etter grilling og kaker skulle skolebarna overnatte, og det hadde ungene gledet seg til i lange tider. I pysjamas skulle det tusles ned til Spar for å kjøpe godteri, så skulle det sees på film (Frost så klart) før legging. Tipper det var en del slitne barn morgenen etter, slitne men fornøyde!

Marley er blitt skolegutt!

Marley er blitt skolegutt!

Rester fra Noah's kravleteppe skal bli Marley's toalettveske...

Rester fra Noah’s kravleteppe skal bli Marley’s toalettveske…

Toalettveske til Marley.

Toalettveske til Marley. Skal man overnatte i barnehagen, må tannbørste og tannpasta ha et hjem…

Olaf! Let it go!

Olaf! Let it go!

Litt uklart, men Marley er klar for overnatting!

Litt uklart, men Marley er klar for overnatting!

I dag, på denne fredagen, har Marley med mamma vært med mormor’n på legebesøk, og av den grunn fått sjansen til å rusle en tur langs Porsgrunnselva. Der var det fint! Det var svaner, ender, duer og måker og måker og måker…og måker… Alle som en ble glad for en brødbit! Vi ikkeflyvende vesener avsluttet formiddagen med frossen yoghurt, et perfekt valg som vanlig.

Vakkert svanepar fra Porsgrunn.

Vakkert svanepar fra Porsgrunn.

Tålmodighet...

Tålmodighet…

Marley Mia

Marley Mia

18736241651_98de27a9f7_o

Løp! Måkene kommer!

On the top!

On the top!

Frozen yoghurt...

Yummi!

Reklamer

Spøkelseshus og Prinsessebesøk

Gårdagens tur foreløp uten drama, den var kun slitsom fordi begge voffer hadde lange orange bånd på, og på smale stier fungerer det heller dårlig. Over og ut med den turen.

I dag tok vi turen til spøkelseshuset. Ungdommen syntes vi hadde slitt for lite i går, så i dag var det tempo for alle pengene. Moder’n hang som vanlig litt etter, men forsøkte nå etter beste evne å forbrenne kalorier på høyt nivå. Om det lykkes er vanskelig å si, spesielt siden hun hev i seg sjokoladekake før avgang.

Trist med dette spøkelseshuset vårt forresten. Trist fordi det er borte. Brent til grunnen, både hus og låve. Vi har gått og ridd denne veien i årevis, og alltid grunnet over historien bak denne lille, forlatte gården. Hvem har bodd her, hvorfor bryr ingen seg om huset, og tenk om vi kunne bodd her. Noen må da engang ha elsket dette lille hvite huset, noen må ha ledd og grått her. Elsket og lengtet. Levd. Så trist når alt blir borte. Et liv på et vis, er borte. Ingen minner. Kun ruiner.

Spøkelseshuset vårt er borte...

Spøkelseshuset vårt er borte…

Låven i ruiner :-(

Låven er også borte…

Heldigvis var det litt mer liv oppe i bakken. Biene hadde tydeligvis våknet for sesongen. De svinset og svanset rundt omkring, og det summet koselig av sommer.

Livlige bier

Livlige bier

Ennå litt lenger oppe fant vi nye sår i skogen. Det gjorde oss litt triste igjen, og vi avgjorde at det antakelig her den berømte nye veien skal gå. Natur må vike for framskritt atter en gang. Dersom en diger ny vei kan regnes som framskritt…

Kommer veien her?

Kommer veien her?

Ja, ja livet går sin gang, og vi sprintet (fremdeles i mosjonsmodus) hjem med fornøyde bikkjer.

Utpå ettermiddagen fikk man besøk av prinsessen, hun skulle overnatte. Pappa skulle på middag, og mamma skulle lære militærkirurgi i Oslo et sted. Oppmøte klokka 07.00 for utdeling av uniform. Lurer på om de visste at hun er ganske gravid?

Kjekt å ha sin egen prinsesse! Akkurat nå sover hun søtt i farmors seng. Utrolig nok har hun ikke forlangt pasta i dag! Merkelig, kan ikke huske sist hennes høyhet ikke ville ha pasta hos farmor, det hører liksom med. I dag ble det pannekaker, det hadde hun bestemt seg for før hun kom. Ja, hvorfor ikke, kan hende har den unge damen funnet ut at forandring fryder tross alt?

Før hun la seg (med farmor’n sin må vite), puttet hun Rosa til sengs i vuggen. Vi synes begge det var litt rart at Rosa ikke ville gråte selv om hun fikk nye batterier, men Rosa bare lo og lagde små sovelyder. Håper bare ikke Rosa våkner i natt og gråter, det har skjedd før…og det er ganske nifst.

Vi rakk også å lese opptil flere bøker. Det er godt noen ganger å sitte sånn med en søvnig prinsesse i armkroken, og få et kyss eller flere til godnatt. Nå gjelder det bare å komme seg opp i tide til barnehagelevering!

Dukkemamma'n

Dukkemamma’n