Kappløp mot tiden…

Det er meninga man skal innfinne seg her om ca. 5 uker. Det er meninga man skal kunne gå…fortrinnsvis uten en eneste krykke. Det er egentlig meninga man skal kunne bevege kroppen en smule. Guns N’Roses inntar nemlig scenen, og det er ikke mulig å stå stille når disse gutta setter i gang. Bandet har alltid vært kjært i vår lille familie, spesielt hos eldstemann, for hans del blir det tredje møte med superbandet. Første gang som 13 åring i 1993, så med mor og lillebror i 2006. Denne gangen har anledningen blitt brukt som gulrot for mamma’ns framskritt på hoftefronten. Mor og sønn til London for atter å oppleve Axl & Co!

La meg ikke glemme å nevne samme guttebarns  fjorårstatovering, eller at han i sin tidlige ungdom lokalt gikk under navnet Axl. Tatoveringen er inspirert av coveret til albumet «Use Your Illusion I» og «Use Your Illusion II» Bare så det er helt klart. Dette coveret er først inspirert av intet mindre enn Raphaels freske i Vatikanpalasset i Roma. Nemlig! Maleriet lyder navnet «Skolen i Aten» (Scuola di Atene på Italiensk), og skal visstnok vise både den ene og den andre store filosofen. Blant annet både Platon og Aristoteles. «Vår» mann er ganske så ukjent, men han ser da alvorlig nok ut, der han skribler konsentrert i en eller annen bok. Og finne «vår» mann, det er dagens gjettelek, desverre uten premie…lykke til!

Inspirert av Axl og Raphael (beklager bakgrunn så mye).

raphael_school_of_athens1330383990960

Scuola di Atene, malt 1509-1511

img_0287

Inspirert av renessansemaleren Raphael Sanzio de Urbino.

2017-05-10 11.30.00

Ens egen Axl, muligens med en drøm om rock’n roll…

Min yndlingslåt (ja det heter låt i denne sammenheng!) kan høres og sees her: Sweet Child O Mine

Nå skal det ikke glemmes at denne videoen er fra 93. Gutta har blitt eldre (modern er altså i godt selskap). Eldst er vokalist Axl Rose med sine 55 år på nakken. Man kan si det syns på noen og enhver at tida har ruslet som den pleier, og det er like greit!

img_0288

Gutta før

img_0289

Gutta nå (hm…gammelt bilde med nye hoder egentlig…morsomt er det).

Men. Det er alltid minst ett men. I dag, denne dag, er det akkurat 6 måneder siden «snekkere» fikset på innsida av undertegnede. Kan man om 5 uker klare en hesblesende rockekonsert, eller kan man ikke? På nåværende tidspunkt er svaret ja…og svaret er nei… Man aner ikke!

Sakte men sikkert går man uten krykker inne. Dette forsto man ikke før man en morgen våknet opp til krykkeløst soverom. Krykka var «glemt» i stua! Så langt så vel. Tingen er bare at spaserturene rundt i huset, og innimellom også ute i terrenget, de er ikke elegante. Det vraltes og haltes mer eller mindre. Helst mer. Noen ganger mindre.

Uansett, Guns N’Roses is still rockin’ on. Med eller uten gamla!

Til avslutning skal man få lov å anbefale en låt som kan passe noen og enhver for øyeblikket, nemlig Patience. Det anbefales sarte sjeler å lytte mer enn å skue…