Camden!

Endelig noen dager i London med ungen og guttene!

Vi ankom Camden i går kveld, og leiligheten var liten og koselig. Ikke akkurat tipp topp nyrenovert, men vi tør kalle den «shabby chic» på sitt beste…

Det gikk greit å finne fram. Ungen hadde stålkontroll helt fram til nøkkelkoden skulle plottes inn. Heldigvis (etter lettere gryende panikk) fant man ut tall glemmes lett, spesielt koder. Vi fikk nøkkelen ut, og fant veien inn. Vi fant lyset i trappegangen også, men det slo seg av automatisk rimelig kjapt, så vi fumlet oss opp til fjerde etasje i stummende mørke!

Alt var fint inne i leiligheten bortsett fra et ganske stort hull i gulvet. Stort nok til både d5 ene og det andre synes vi, og tok ingen sjanser. Ungen stappet et eller annet oppi, og i natt ble den tyngste kofferten plassert over. Nevnte man shabby chic?

Ikke før vi hadde kommet oss inn, så ringte telefonen. Hustelefonen…vel mer dørtelefonen egentlig. Siden vi ikke ante vi hadde en sånn telefon, skvatt vi godt alle fire. Mormor’n tenkte kanskje det var verten som ville ønske velkommen, men nei da! Nede ved utgangsdøra sto noen stakkarer som ikke kunne komme inn. Nøkkelen virket ikke…

Som nykommere i bygget selv, var vi skeptiske til å åpne dører for ukjente, men ungen meldte seg frivillig til å sjekke ut forholdene og famlet seg modig nedover den mørke trappegangen. Heldigvis brøt de utestengte ut i jubel før hun nådde langt, nøkkelen virket og assistanse var unødvendig! Og slik ble vi portvakter i Camden!

I dag har shopping vært på agendaen, og shopping sliter alle ut. Det gikk likevel greit, og alle var fornøyde med hva de hadde funnet seg. Enten det var pysj, kosedress eller gummibjørner…

Lunsj ble inntatt på The Elephant Head, og diverse annet ble inntatt på Camden Market… Som vanlig skulle man ønske det var mulig å få i seg mer av like fristelser. Men magen blir mett før øyet…som onkel Harald alltid sa!

Reklamer

Siste kvelden

Så har siste kvelden i England kommet, og i morgen bærer det hjem til Norge. Jeg er trist, fordi det har vært en fantastisk tid, og jeg har så mange minner at det nesten renner over! Jeg er glad, fordi jeg savner de skjønne, skjønne barnebarna mine, og pusekattene, også Bonogutten min. (Også Lisabethen og jada, sønner også, datter’n har jeg jo allerede hatt et gjevt gjensyn med. Glemte jeg svigerbarn?). I morgen blir det kyss og kos og kjærlighet i strie strømmer. Stakkars unger, stakkars bikkje. Kattene flykter vel over alle hauger.

Siste helgen tilbragt i London, har vært superduper. Line, Terese og jeg har stappet så mye inn i noen få dager, at det er helt utrolig. Vi har selvsagt shoppet som gale (ok, litt overdrevet, men ikke langt unna at vi droppet altså), vi har vært på tur med en skikkelig spøkelsesbuss, og vi har drukket Afternoon Tea på Kingsway Hall Hotel. Gjett om vi ble stappmette? Merkelig egentlig, det ser så lite ut når de kommer med dette søte fatet med sandwicher og kaker, og likevel er man plutselig så mett at man føler man kan trille heller enn gå ut av området.

Afternoon Tea

Vi har fått med oss X Factor Uk to dager på rad, nydt med potetgull og zero (og rødvin). I alle fall i kveld, i går var vi ganske uten nytelsesmidler, men det gikk bra det også.

Uansett, i morgen det slutt på Englandseventyret mitt, og hverdagen venter på halvgamle Anna. Det blir vel bra det også tenker jeg….

Pizza på Camden

The Ghost Bus

London

Alltid like bra å ankomme London. Den lille reisen vår gikk som smurt, og rommet vårt på hotellet ligger i første etasje! Ikke på toppen, uten heis! En virkelig fin overraskelse.

Kings Cross og St.Pancras ligger supernære, så hvor vi enn vil, er det enkelt å komme seg uten for store anstrengelser. Siden vi er vant til å gå en del, etter våre dager og uker «in the country», blir det noen skritt også. Området er hyggelig å spasere i, og faktisk endte vi opp i bunnen av Oxford Street den første kvelden. Gikk oss litt vill på tilbake veien, men bare litt, og det skulle bare en eneste hyggelig engelskmann til for å føre oss i riktig retning igjen. Jepp, vi er sååå flinke! På veien dumpet vi tilfeldigvis innom en butikk med full julestemning. Er det noe jeg elsker så er det julekuler i alle fasonger, og her hang de på rekke og rad! Håper endelig jeg finner veien tilbake, har så lyst på en nisse med badering til juletreet i år. Eller kanskje ikke? Hva med en nisse med lazerpistol på scooter? Ikke det heller? De haddde søte rådyr og andre nusselige ting også altså, så jo vil tilbake…

Vi har tilbragt en hel dag på Camden, skulle nesten ikke tro det var mulig, men det var det. Hyggelig dag, selv om yndlingsbutikken vår var stengt, uansett hvor mange ganger vi gikk forbi den. Vi drakk te med velvet cake, eller hva det nå heter, og vi spiste samosaer med tiggende (og stjelende) pipiper trippende på bordet foran oss.

Det har blitt litt shopping. Selvsagt. Det har blitt puber. For man må hvile innimellom. Solen har skint, men i dag har gråværet overtatt. Vi lever i håpet om at solen snart er tilbake.
I kveld kommer Line, og denne mamma’n gleder seg vilt!