Opptur…nedtur…

Vi snakker ikke bare om alle oppoverbakkene og nedoverbakkene i Bamblelandet, vi snakker kropp! Etter mange gode turer må det hviles, det skjønner man etterhvert. En blir jo så ivrig av all fuglesangen, den friske lufta og alt det der. Så vil man bare gå! Vofsen vil også gå…og gå… Det stopper av seg selv innimellom, og da er det bare å finne sofa’n eller senga for et døgn eller noe sånt. I alle fall for opptil mange timer.

Uansett, turer har det blitt, og deilige var de!

I godt selskap fikk man endelig fullført den runden man startet på i oktober, altså tilbake til åstedet (om man kan si det sånn?). Det var her gamleprotesa sa takk for seg. Her orket den altså ikke et skritt mer. Stakkars, godt brukt var den jo, det skal ingen benekte. Gjort sin jobb hadde den, og skulle den først gi opp så var det et vakkert sted å gi opp på.

20170502_165508

Ringen er sluttet…

Vi har vært en del i Lilleskogen (selvsagt). Der ble det oppdaget tegn på liv, dessuten fikk man gratis trening på alle tenkelige vis, og det trenger man så inderlig.

20170430_123855

Det er nå bevist; noen bor i Lilleskogen!

20170430_124122

Er i farta!

20170501_135236

Gratis løftebeina trening…

20170501_141038

Jepp, har vært ned og badet…

 

Mål er nådd denne uka. Alene i skogen vår for første gang på det til kjedsommelig nevnte halve året. Vofsen og mor har kommet seg til snusteinen! Vi hadde egentlig ikke tenkt å gå fullt så langt, men altså fuglesangen…»

Heldigvis finnes det snille bamblebønder som legger fra seg felte trær i riktig sittehøyde for hofteopererte halvgamle damer. Ikke verst service i skogen vår! Det ble sittehvile på både fram- og tilbaketur. Bobo var ikke helt enig, det blir kjedelig med hvile synes han, men noe får altså vofser finne seg i! Nydelig å sitte sånn mens sola varmer fjeset. Kjenne duften av gran og furu, av mild vind, av skog. Lytte til den berømte fuglesangen og til…hm…støy fra Rafnes? Ja, ja sånn er det når man bor der hvor natur og industri går hånd i hånd!

Også har visst Bamble Historielag bestemt seg for å redde den koselig, ganske forfallende «hytta» vi er blitt så vant til å rusle forbi på turene våre. Bjelkene var merket for flytting, og det er så fint at den blir bevart, men så trist at den blir borte. Bittersweet…

20170503_113114

Honey I’m home!

20170503_131050

Delmål: hogstplassen (jammen er det driftige folk i skogen vår).

20170503_131221

Sitteplasser i varierende høyder

20170503_131512

Hvile er såå kjedelig!

20170503_125623

Bade er ikke kjedelig!

20170503_124043

Snusteinen

20170503_115906

Ennå hvitveis i skogen vår

20170503_114239

Forandring

20170503_114346

Redningsaksjon på gang!

20170503_114613

Rart og vemodig når denne blir borte…

Vi har også nådd vanntårnet denne uka! Nytt mål, med medbragt niste! Vil ikke akkurat skryte av hjemmebaksten, men alt smaker ute sies det, og det er sant. Scones er alltid godt uansett. Bobo var for øvrig enig…Bortsett fra den enigheten synes han sånne matopphold tar altfor lang tid. Varmt blir det også. Nei, bade, det er tingen synes vofsen min.

20170504_122740

Vanntårn i sikte! (Lurer på hvorfor vi kaller det greiene der tårn?)

20170504_123207

Nistetur

20170504_124138

Det er varmt og jeg vil bade!

20170504_130743

Yez! Fant meg en pinne i vannet!

20170504_130747

Kan ikke bade uten å rulle, sånn er det bare…

Så har fredagsbarnet mitt vært her som vanlig. Han gjør alle glade, som fredagsbarn skal. Denne uka var han blitt stjerneelev, og det var grunn til feiring! Først is i isbaren så vin til mormor i den andre baren…vel, vinmonopolet. Ungen er litt engstelig for mormors vinvaner, han forklarte innstendig om alkeholens konsekvenser. Man kan faktisk dø! Etter å ha forklart at så mye vin drikker ikke hans kjære mormor, lot han seg berolige og slikket fornøyd på slikkepinnen han fikk utlevert…ironisk nok av damen i kassa…på vinmonopolet!

20170505_120413

Fredagsbarnet (lykkelig)

20170505_140931

Fredagsbarnet (ulykkelig?)

20170506_183810

Ukas blomster

 

 

 

 

Advertisements

Tur på tur!

Pannekakeprinsessen!

Pannekakeprinsessen!

To ganger denne uka har pannekakeprinsessen vært på overnattingsbesøk!

Regneværstur og følesegriktigdårligtur har ellers preget noen av dagene. Tilogmed Kenya følte regn og kulde da vi var ute sammen, og ble kliss våte sammen. Hele hunden fortalte oss at nok er nok, jeg vil hjem til teppet mitt!

Bono og jeg trasket nedre veien en dag da mor kun kom seg av gårde fordi hun følte presset fra brune øyne som fulgte henne hvor hun sto og gikk (vel mest satt). Det var vel verdt slitet da et rådyr plutselig danset over stien rett foran oss! Vi ble stående som fjetret både hund og mor. Disse vakre skogens beboere som så grasiøst og stille beveger seg gjennom lyng og trær. Lykke å treffe på (når man kun har Bonogutten med seg)…Tenk om en hadde hatt kameraet klart!

I går var vi på langtur igjen, i farta begge to! Vi startet på runda, svingte ned mot Herre og fortsatte første sti inn i skogen. Tenker alle forstår hvor vi var på vei? Uansett er det en nydelig sti oppover mot det fineste blåbærstedet vårt, og ned igjen gjennom trollskog og sånt. Ingen elg ble påtruffet, kun hestespor ble observert. Det er alltid hyggelig!

Etter å ha kommet oss ut av skogen, svingte vi til høyre for å fullføre den gamle gode runda vår. Det ble mange gode bad på hunden, og en bukett hvitveis på mennesket. En pose hestebæsj ble plukket og senere glemt langs veien, mulig til glede for andre roser enn mine egne, eller så finner vi den igjen en vakker dag. Vi traff på verdens søteste elghundvalp som nylig må ha lært å bjeffe, for den bjeffet de nusseligste bjeff som medbrakte eier på ingen måte var i stand til å stanse!

Som vanlig bar det hjem til mat for sultne kropper!

Man tror det blir masse blåbær i år! Jippi!

Man tror det blir masse blåbær i år! Jippi!

Må liksom ha med et bilde av hunden...

Må liksom ha med et bilde av hunden…

Bevis på at noen har vært her før...

Bevis på at noen har vært her før…

På rett vei...igjen...

På rett vei…igjen…

Her koser noen seg, man har observert tomme vinflasker i fortiden...

Her koser noen seg, man har observert tomme vinflasker i fortiden…

Forandringer i skogen min

Hvert år skjer det forandringer i skogen «min». Noen små, noen store. Når snøen kommer, og det blir vanskelig å parkerere, da må Bono og jeg forlate de kjære stiene våre for å traske langs sølete asfaltveier. Noen vintre er bedre enn andre, med god brøyting fra skogsbøndenes side kan vi ferdes på yndlingsveiene våre vinteren i gjennom.

I år kunne vi ikke det, og på dagens morgentur oppdaget vi overraskende hull i landskapet.  Hull i landskapet og hauger av tømmer langs veien. Stier borte, eller i alle fall godt gjemt etter vinterens hogst. Merkelig å se, som om et helt nytt landskap er skapt i løpet av vinteren.

Noen har jobbet hardt gjennom grå og kald vinter!  image

image

image

imagehttps://bravena.files.wordpress.com/2014/03/wpid-20140315_100038.jpg

image

image