Kirkebesøk og tur i høyden

Man hadde lovet venninnen en kirkekaffe, men bare en…og det fikk hun. Vi valgte gudstjeneste i St. Andrew’s Church, der skulle det også være nattverd. Kirken var like vakker innenfor steinveggene sine som den er utenpå.

Man ble møtt med smil og nikk og salmebok med mere, så tuslet man til midten for å sette seg. Der ville man vel sitte litt i bakgrunnen var tanken. Sånn ble det ikke, resten av flokken ble i grunnen værende bak oss. Ja, ja…

Presten var både sympatisk og morsom, ordene hans var kloke og varme. Venninnen gikk etter litt overveielse til nattverd. Overveielse på grunn av felles beger til vinen. Venninnen er tross alt sykepleier…men hun tok seg sammen og lot etterhvert ikke slike bagateller stoppe seg! Litt morsomt synes man det var at etter endt nattverd passet presten på å få i seg resten av vinen (og dette var skikkelig vin i følge venninnen), her skulle tydeligvis intet gå til spille! Fornuftig nok.

Etterpå ble det vamt å drikke med kjeks attåt. Venninnen fikk en ny venn med irske aner. De drøftet brixit og annen slags politikk, og var så enige at det endte med en varm omfavnelse til avskjed.

Selv fikk man tips om en ny tur fra en umåtelig trivelig dame, som tok seg bryet med å finne papir og blyant for å skrive ned alt sammen. Man gleder seg allerede til denne turen som helt sikkert skal gjennomføres ved neste besøk til lykkeboblen. Og lurer noen på hvor turen går, så kan det nevnes The Settle – Carlisle Railway

Kirkebesøket ansees som svært vellykket!

Utpå ettermiddagen og etter det verste regnet var planen å vandre til Brigflatts for å vise venninnen et møtested vakrere enn de fleste. Sånn skulle det ikke gå. Vi havnet i høyden i stedet, og det var like greit. En vandring gjennom Millthrop og videre oppover er nemlig ikke å forakte! Hadde man hatt tid, så skulle man forklart denne forandring i planer, men alt hadde sin naturlig årsak, såpass har man tid til å nevne…også at undertegnende så for seg en helt annerledes, ny vei til møtestedet. Da Birk ble nevnt fra en hjelpende hånd fra Teie, skjønte man at man hadde vært på rett vei likevel…og det er alltid en trøst!

Dagen endte med nydelig «take away» fra den lokale italienske restauranten (og utprøving av den like lokale lekeplassen), så ble det senga. En tur i høyden gir masse frisk luft og trang til dyp søvn!

Hallo!

Kenya her! Jeg er liksom onkel Bono’s niese, og har fått lov til å gjesteblogge i dag. Skulle gjort det forrige uke, men hadde altså ikke tid. Litt opptatt er man jo…

Saken er at mormor’n min og jeg var alene på tur av forskjellige grunner, så da har jeg blitt bedt av onkel Bono om å vise fram den «vanlige» turen min. Onkel pleier ofte å traske den sammen med meg, og synes jeg burde vise hvor fint det i nærmiljøet mitt. Fint ord, ikke sant? Nærmiljø…

Så her kommer noen bilder som mormor’n min tok for meg:

Over enga

Forbi hogstplassen

Over jordene

Gjennom skogen

Over «brua»

Forbi bua

Gode dager

Det blir gått tur, selv om jeg er litt treig til å labbe alt ned. Jeg blir så slapp i varmen altså!

Vi har blant annet rusla runda rundt. Det er lenge siden det. Skjønner ikke hvorfor, for det gikk helt fint, og så er det den hyggelige stien gjennom skog og li da! Vi traff ikke en eneste elg heller…

Runda, bilde I

Runda, bilde II

Snakker om skogens dyreliv. Vi har sett så mange harepuser! Først trodde jeg mutter’n så syner, men nå har jeg sett en selv. De er store de harepusene, store og grå. Mutter’n kaller de for Peter, Flopsy, Mopsy og Cottontail, og sier de egentlig er engelske harepuser som er på ferie i Bamblelandet. Joda, det går litt rundt for den dama innimellom. Også tenker hun hele tida at de skal stoppe opp så hun kan få tatt bilde og få sånn auto…autograf eller hva det nå heter. Og jammen var det en vakker mørk kar som stanset her en dag. Vil ikke si det ble noen nærkontakt, men han er på bildet mutter’n tok, helt sant, man må bare lete litt godt…

Nederst i veien sitter en engelsk harepusturist…true story…

Man må lete litt etter rådyret på et av de andre bildene også. Vi (vel mamsen) var veldig fornøyd med det møtet, men så ble vi ganske engstelige. Vi hørte hundeglam! Det er ikke morsomt i kombinasjon med søte rådyrgutter. Det var nesten så vi ville storgråte! Det var da bjeffingen gikk over til kuraut, og det virket jo ganske usannsynlig. Da skjønte mutter’n at det bare var rådyrgutten som varslet vennene sine om oss skumle som var på skogstur! Puh…for en lettelse…

Rådyr midt i bildet!

Den rare Industriveien vår har vært til velsignelse på så mange måter dette året. Vi fant en strand og masse svaberg på en av våre turer der. Kan tro den stranda har vært god å ha i varmen! Tidlig om morgenen rusler vi ned til vannet. Først tar jeg et forfriskende morgenbad, så hygger vi oss med frokost. Vi har sjøutsikt til maten, og vi kan følge med på både en andefamilie og en svanefamilie. Blir ikke bedre!

Morgendukkerten

Full rulle

Morgenmat

Tankefull

Utsikt mot båt…

Nyter livet

Mutter’n liker markblomster…

Dammen

Har vært hos dyrlege Christian i dag, for å sjekke tanna mi…eller mangel på tann… Alt var bra sa han, også sa han at jeg var sånn en koselig hund! Da ble jeg glad altså!

Før dyrlegebesøket gikk mamsen og jeg en liten tur nede ved Dammen. Rett nedenfor her vi bor i det grønne huset vårt, er det nemlig en dam, og vi kaller den Dammen. «Før i tiden», forklarte mamsen «da gikk vi masse tur her nede, og barn og hunder badet hele sommeren. Det var tider det!»

Nå er det ingen som bader der, ikke jeg engang. Det er så masse rart i det vannet, nesten litt skummelt. Lurer på om Nøkken bor der. Eller kanskje hvertfall en diger gjedde!

Noah sjekker Industriveien

Gromgutten

Først et bilde av meg, gromgutten, i hvitveisskogen…bare fordi jeg er vakker blant hvitveis…

Noah ble med på tur for å sjekke ut ministranda ved Industriveien. Bading ble det ikke på ham, men Kenya og jeg hoppet i sjøen før de tobeinte visste ordet av det! Plask!!

Mye rart går for seg ved Industriveien. Hvem kaster en campingvogn i skogen…for eksempel…?

Noah på oppdrag…

Hva har vi her?

Hjelp, jeg faller…ikke. ..

Bade»løvene»

Snakk om søppel…

Topptur og Tønsbergtur

Våren er kommet for fullt, og mamsen og jeg har vært på mange deilige turer. Det er nesten ikke noe snø igjen, så jeg benytter enhver stripe til en liten rulling! Gleder meg til vinter’n! Ha, ha, boff, voff…

20180426_114351

Vår i skogen

20180426_110953

Striperullings

En dag skjedde det noe spennende! Mamsen klarte å komme seg til toppen vår i Lilleskogen! Jeg var litt spent, for det er ganske bratt. Heldigvis fikk hun god hjelp av gutta. Noah fant tilogmed en flott stokk til henne…

Jeg var så hoppende glad! Jeg løp og bjeffet og var i det hele tatt helt gal…av glede. Det er altfor lenge siden vi har hatt en sånn sittenedogspiselitttur. Beste jeg vet! Kenya og jeg delte en liten pose hundemat, og den var kjempegod. Vi slafset og koste oss. De tobeinte påstod det luktet pyton, men vi synes det luktet lykke…

20180427_115201

På vei mot toppen!

20180427_120702

Blidgutten

20180427_120847

Noah lurte på om jeg var blitt tussete?

20180427_120943

Fine Kenya

img_0395

Mor på toppen (og jeg i farta)…

Så har mutter’n vært i Tønsberg (uten meg, at det går an). Hun har vært og besøkt min lille venninne Klara. Jeg vet bare det hun har fortalt meg, men Klara har visst blitt en kløpper til å balansere. Dessuten har hun egen jobb som forvasker etter alle måltider. Jammen litt av en jente det der. Skulle ønske vi bodde nærmere hverandre, for jeg tror vi hadde blitt skikkelig gode venner. Høres ut som om hun er den fornuftige typen…som regel. Også deler hun og jeg en stor interesse for leker.

20180428_104002

Hm…

20180428_102649

Teieskogen er vakker

20180428_104059

Tømmerstokkbalansering

20180428_105602

Drikkepause

20180428_105651

Klara og duen (ja sier mamsen, her er en due et sted)…

20180428_183017

Forvasker Klara er klar!

Fint å rusle både i skogen og i byen på de kanter sier mamsen. Mimring sier hun, men jeg vet ikke helt hva det betyr.

Mat fikk hun også der borte i Vestfold, og det synes hun visst er ekstra morsomt. Hun likner mer og mer på voffen sin. Jeg synes også mat er morsomt!

20180428_135646

Vakre Tønsberg

20180428_135214

Mamsens gamle tre

20180428_152148

Lykkemåltid

Ukeslutt

Det har vært turer, det har vært «førsteganger», det har vært moteshow.

For første gang har man hatt på seg gummistøvler! Det var en riktig deilig dag etter min mening, ikke så mange andres (den var kald og våt nemlig). Mor hadde støvler og Bobo smugbadet som vanlig…

20170511_145924

Slutt på hovne føtter (nesten)!

20170511_150806

Ha, ha jeg klarte det igjen! Fant en kulp…

Det har skjedd mystiske saker og ting i Lilleskogen denne uka. Plutselig har trær blitt felt, de lå strødd som om noen med vilje ville skaffe «pasienten» gratis trening i overflod. Det var stort behov for mer eller mindre høye beinløft for å komme seg gjennom dagens runde. Selvsagt er man takknemlig for slike tiltak, men man lurer også på hva som foregår i nattens mulm og mørke. Hvilke skumle planer legges det for skogen «vår», uten at vi blir tatt med på råd? Det var foruten lett (og tungt) henslengte trær også et merkelig hull og andre merksnodige greier både her og der.

Etter litt fundering kom man på at jentebarnet hadde nevnt noe om en plutselig (alt skjer plutselig) brakke og en stoor maskin under en av hennes vandringer i vår lille skog. Noe er på gang! Hvorfor er der dype hull, hvorfor er trær merket med røde kryss? Vil vi få et svar før det er for sent?

20170512_164422

Noe skjer i Lilleskogen

20170512_164740

Hinderløype for viderekommende

20170512_164132

Mystisk hull med tingest ved siden

20170512_164029

Kommer alt dette fra det merkelige hullet?

20170512_165010

Hva slags mystisk  merking er dette?

Lørdag var det moteshow i regn. En kledde seg for første gang i bukser som ikke var joggebukser! Og sko som ikke var joggesko (eller gummistøvler). En gikk litt sånn smått ordentlig i trapper. Det er på tide beina klarer å ta trinnene fortløpende snart, ikke sånn ett og ett trinn. De vil så gjerne, men det er så vanskelig. Så når man finner lave trinn benytter man sjansen, moteshow eller ikke. En gikk i rulletrapp uten å falle av skrekk!

20170513_115248

Mariette Røed Torjussen design…

20170513_131153

20170513_135704

Mor og datter…like fine…

Mens svigerbarnet (med omgangssyke) tappert vandret fram og tilbake på cat walken, fant vi andre på andre sysler. Lilleprinsen spiste is og forsøkte så godt han kunne å trene opp pappa’s kondis, farmor er foreløpig ikke til stor hjelp når det gjelder å løpe etter små prinser…Etter en stund forsvant far og sønn hjem for å slappe av, den ene for å sove, den andre for å hvile mens den første sov. Eller noe…

20170513_114625

Is i regn…

Prinsessen fant en bok. Fornuftig valg synes farmor! Innimellom fikk hun ansiktsmaling og hoppet på røde, myke, halve baller. Festlige valg synes prinsessen.

20170513_123126

Det finnes alltid en bok!

20170513_131655

Ballhopping!

20170513_134916

Fine pusekatten til farmor’n…

Etter showet dro prinsessen og farmor hjem for å steke vafler og se på Ninjago. Ikke mye prinsesseaktig spør du meg, men kanskje like greit med litt action?

lnj_2hy_GoOnMissions_mainstage_V3

Ninjago, nå også for prinsesser…

Det ble en lang dag for den gamle farmor’n, det ble tidlig sengetid med te og jordmødre fra East End.

p04pwsjy

Call The Midwife!

Å sette seg mål…

20170423_093814

Frokost servert før utfart…man klager ikke…

Det er fint å sette seg mål. Jeg gjorde det i dag. langt skulle vi gå, Bono og jeg. Så skulle vi snu. Men…sola skinte og skogen var herlig, og man hadde bare lyst til å gå videre. Så et nytt mål ble satt, sånn helt spontant og uten videre tanke på konsekvenser. Jeg kan opplyse om at for sånne hofteopererte ute på tur uten barn som minner en på at en faktisk må gå hjem igjen også, for sånne er det dumt å sette spontane og lite gjennomtenkte mål. Just saying…

20170423_104508

Mørke og lys

Dessuten er vovsen av den mening at hjemturer skal skje på rappen, ingen snusing og somling da nei! Det er egentlig flott at vovsen drar oppover bakker når man virkelig trenger drahjelp. Nedover bakker er det ikke fullt så enkelt, når både gamla og krykka skal henge på! Etterhvert skjønte visst hunden (som tror den er hest på vei hjem til stallen så snart snuta peker hjemover) at mor måtte få tid til å samle både krykke og bein for i det hele tatt å komme seg bortover (vel…nedover). Og da gikk alt så meget bedre…

Sånn langt innimellom skogen, og også ganske sliten kom man til å tenke på elgen. Det er ikke mer enn to, tre uker siden pikebarnet traff på et flott eksemplar av arten. Hun kom fredelig ruslende med to hunder på slep, fjell på en side og elg på den andre…det siste sånn helt plutselig. Hun var raskt tilbake fra tur den dagen.

Med andre ord så har man ikke til vanlig lyst til å treffe på denne stolte skogens konge. Altså man har lyst, men også ikke lyst. I dag hadde man ikke lyst. Ikke hadde det vært mulig å løpe som en gal, og ikke hadde det vært mulig å legge seg ned for å spille død. Dersom det i det hele tatt virker på elg? Alt en kunne håpe på var en vennligsinnet, hyggelig elg. Eller en lettskremt en, som ville snu på rappen ved synet av den danske, blå krykka. Jeg mener, den lyser jo opp…

Vi kom oss til bilen like hele begge to, en mer sliten enn den andre. Den mest slitne skjønte ikke helt hvor sliten hun var før telefonen fortalte henne med pling på pling at hun hadde oppnådd dagens mål både når det gjaldt skritt og aktive minutter. Nå har denne rehabiliterende pasienten i løpet av de siste måneder gang på gang forsøkt å fjerne denne lite oppmuntrende «appen» som har passet på å gi meldinger som: «øk aktiviteten» eller «mål ikke oppnådd». Den har hardnakket nektet å la seg avinnstallere. Antakelig så den det som en seier i dag, og kunne meddele om at mål endelig var innfridd…så vidt…

Moralen i dag er altså at man ikke skal dobbeltsette mål, ikke tenke på elg og huske å lade opp mobilen før man går på tur med hund og krykke. Det siste har man nemlig vært så flink å glemme alle de to dagene man har vært alene på tur (menneskealene mener jeg). Nå har det gått bra, ingen skade skjedd og alt det der. Telefonen har holdt til siste skritt og mere til, men en kan jo lure på om vettet kunne trenge en krykke også…

20170423_111535

Hunden som tror han er hest på hjemvei…

20170423_111632

Skogen var herlig!

 

 

 

 

 

Arbuvollen

Fullstendig upålitelig blogger som jeg er, tenker jeg at i alle fall må jeg skrive noen ord om vårt høstlige møte med Arbuvollen! Som en bitte liten før-skolen-begynner-miniferie, pakket vi to bikkjer, to gutter, en mor og en mormor i bilen en søndags formiddag. Mor hadde før start allerede et minisammenbrudd, det er nemlig ikke enkelt å pakke en bil full av alt dette. Vi forsto ganske fort at en skiboks nok egentlig er til ski, og ikke til ryggsekker, sengetøy og andre nødvendigheter for hyttetur…

Av gårde kom vi likevel, og ferden var lystig og hyggelig. Noah var den eneste som kastet opp, og det gjorde han bare en eneste gang. Han rakk til og med nesten helt ut av bilen før det gikk galt! Hundene klarte seg bra, de var nok i sjokktilstand over å få være med, og oppførte seg av den grunn eksemplariske.

Mormor’n hadde ikke vært på Arbuvollen på veeldig lenge, sikker minst ikke på 20 år. Eller noe sånt. Det var like fint, ja, hyttene var finere. Som eldste guttebarnebarn så sant sa det: «Dette er ikke skikkelig hyttetur, her er flatskjerm og wi-fi!» Jammen var det dusj og innedo også, og ingen klaget på noe…man er da både praktisk og litt lat!?

20160810_114316

Hytta på fjellet!

++33333

Telemarks gladeste sau(er)?

Vi gikk flotte turer i regn og vind. Fjellet var like vakkert! Vi falt i søle, vi falt i bekker. Fjellet var fortsatt like vakkert! Gjennomvåte og forblåste datt vi inn hyttedøra og videre inn i dusjen for å få opp kroppstemperaturen sånn nogenlunde. Ingen klaget, fjellet var vakkert…og noen badet tilogmed!

received_860801177384153

Utsikt i det grå…

20160809_115507

På toppen!

received_861923760605228

Vi elsker VANN!

received_861923943938543

Lykkelig fjellvandrer med våte hunder…

20160809_130225

Glade gutter, litt mer betenkte hunder. Har Kenya fått nok regn?

20160809_125222

Fjellet og mer VANN!

received_860801207384150

Noen bader uansett, det er tross alt VANN!

20160808_184015

Noen er galere enn andre når de har plukket blåbær til vaflene…

Vi puslet og bygget lego (mormor’n er visst over gjennomsnittet glad i lego, mulig hun bygget litt for mye mens hun stille mumlet for seg selv). En snill bestefar hadde sendt med et skikkelig flott bilbyggesett, og ferdig måtten den jo bli? Gutta fikk lov å hjelpe til altså…Så så vi skrekkfilmer og andre filmer, og koste oss med det vi kunne komme over. Hvilket egentlig var ganske begrenset, men smakte fortreffelig!

20160807_192722

Vi pusler

20160808_165407

Vi bygger

Etter tre fine dager og netter satte vi bilnesa hjemover igjen (i sol må vite), og var skjønt enige om at årets «Norgestur» hadde vært en suksess!

20160810_094555 (1)

Klare for hjemreise…

Nå har man vært hjemme over en uke, og skolen er i gang. Prinsessen har begynt i første klasse, gutta er på plass i sine klasser, og minstemann har startet i barnehagen. Tida går altfor fort, og snart er det faktisk jul!

20160815_082813

28924072602_8c078862b8_o

Gutta!

28545195151_67119fe7e0_o

Minsten

 

 

PT

Jeg har sånn derre PT, det har jeg forstått i dag. Etter å karret meg opp til, og ned fra Tråkfjell, med svetten silende og pusten i ville hiv. Hjertet bankende så jeg er sikker på elg og hare kunne høre det lang vei! Ikke rart de holder seg på avstand…

20160510_100543

«Treningstur til Tråkfjell i dag»

20160510_100559

Her var vi!

20160510_100437

Gal rullehund…

.Jeg er sikker på at min PT har som mål og trene meg opp til lange turer i Cumbria! Likevel spør jeg deg Lisabethen; la oss ta det med ro på våre «toppturer», la oss kose oss med deilig drikke på termosen og noe smaskens godt å spise i matboksen. La oss nyte utsikter, og ta oss god tid til fotografering av alskens ditt og datt. Sauer for det meste…

8139880050_543d388675_o

Nistepakke à la Sedbergh

8139725241_d43a1dcac4_o

Minipiknik i gresset…

8139795221_0ab6c24580_o

Me, I love sheep…

8139824084_bd2133cf7a_o

And cows…(or very young bulls)…

8139728217_bb15127282_o

Ba, ba white sheep…have you any wool?

Det blir forhåpentligvis ingen jogging på vei til «mølla», nei dit skal vi rusle med fred i sinnet. Det eneste målet skal være en utmerket lunsj (muligens med et garnnøste attåt), som skal nytes på alle vis.

8139899658_27b8754e40_o

Lunsj!

15 dager igjen til vi gode, gamle venninner skal ut på eventyrtur. Derfor måtte jeg i dag putte inne noen bilder fra mitt forrige møte med denne nydelige delen av verden.