Opptur…nedtur…

Vi snakker ikke bare om alle oppoverbakkene og nedoverbakkene i Bamblelandet, vi snakker kropp! Etter mange gode turer må det hviles, det skjønner man etterhvert. En blir jo så ivrig av all fuglesangen, den friske lufta og alt det der. Så vil man bare gå! Vofsen vil også gå…og gå… Det stopper av seg selv innimellom, og da er det bare å finne sofa’n eller senga for et døgn eller noe sånt. I alle fall for opptil mange timer.

Uansett, turer har det blitt, og deilige var de!

I godt selskap fikk man endelig fullført den runden man startet på i oktober, altså tilbake til åstedet (om man kan si det sånn?). Det var her gamleprotesa sa takk for seg. Her orket den altså ikke et skritt mer. Stakkars, godt brukt var den jo, det skal ingen benekte. Gjort sin jobb hadde den, og skulle den først gi opp så var det et vakkert sted å gi opp på.

20170502_165508

Ringen er sluttet…

Vi har vært en del i Lilleskogen (selvsagt). Der ble det oppdaget tegn på liv, dessuten fikk man gratis trening på alle tenkelige vis, og det trenger man så inderlig.

20170430_123855

Det er nå bevist; noen bor i Lilleskogen!

20170430_124122

Er i farta!

20170501_135236

Gratis løftebeina trening…

20170501_141038

Jepp, har vært ned og badet…

 

Mål er nådd denne uka. Alene i skogen vår for første gang på det til kjedsommelig nevnte halve året. Vofsen og mor har kommet seg til snusteinen! Vi hadde egentlig ikke tenkt å gå fullt så langt, men altså fuglesangen…»

Heldigvis finnes det snille bamblebønder som legger fra seg felte trær i riktig sittehøyde for hofteopererte halvgamle damer. Ikke verst service i skogen vår! Det ble sittehvile på både fram- og tilbaketur. Bobo var ikke helt enig, det blir kjedelig med hvile synes han, men noe får altså vofser finne seg i! Nydelig å sitte sånn mens sola varmer fjeset. Kjenne duften av gran og furu, av mild vind, av skog. Lytte til den berømte fuglesangen og til…hm…støy fra Rafnes? Ja, ja sånn er det når man bor der hvor natur og industri går hånd i hånd!

Også har visst Bamble Historielag bestemt seg for å redde den koselig, ganske forfallende «hytta» vi er blitt så vant til å rusle forbi på turene våre. Bjelkene var merket for flytting, og det er så fint at den blir bevart, men så trist at den blir borte. Bittersweet…

20170503_113114

Honey I’m home!

20170503_131050

Delmål: hogstplassen (jammen er det driftige folk i skogen vår).

20170503_131221

Sitteplasser i varierende høyder

20170503_131512

Hvile er såå kjedelig!

20170503_125623

Bade er ikke kjedelig!

20170503_124043

Snusteinen

20170503_115906

Ennå hvitveis i skogen vår

20170503_114239

Forandring

20170503_114346

Redningsaksjon på gang!

20170503_114613

Rart og vemodig når denne blir borte…

Vi har også nådd vanntårnet denne uka! Nytt mål, med medbragt niste! Vil ikke akkurat skryte av hjemmebaksten, men alt smaker ute sies det, og det er sant. Scones er alltid godt uansett. Bobo var for øvrig enig…Bortsett fra den enigheten synes han sånne matopphold tar altfor lang tid. Varmt blir det også. Nei, bade, det er tingen synes vofsen min.

20170504_122740

Vanntårn i sikte! (Lurer på hvorfor vi kaller det greiene der tårn?)

20170504_123207

Nistetur

20170504_124138

Det er varmt og jeg vil bade!

20170504_130743

Yez! Fant meg en pinne i vannet!

20170504_130747

Kan ikke bade uten å rulle, sånn er det bare…

Så har fredagsbarnet mitt vært her som vanlig. Han gjør alle glade, som fredagsbarn skal. Denne uka var han blitt stjerneelev, og det var grunn til feiring! Først is i isbaren så vin til mormor i den andre baren…vel, vinmonopolet. Ungen er litt engstelig for mormors vinvaner, han forklarte innstendig om alkeholens konsekvenser. Man kan faktisk dø! Etter å ha forklart at så mye vin drikker ikke hans kjære mormor, lot han seg berolige og slikket fornøyd på slikkepinnen han fikk utlevert…ironisk nok av damen i kassa…på vinmonopolet!

20170505_120413

Fredagsbarnet (lykkelig)

20170505_140931

Fredagsbarnet (ulykkelig?)

20170506_183810

Ukas blomster

 

 

 

 

Framgang?

Etter to uker med økt aktivitet, hvilket vil si turer i skog og mark, må man spørre seg selv om det er framgang på hoftefronten…? Har man fortsatt vondt? Ja, det har man dessverre, men noen dager er bedre enn andre, og det er vel en slags framgang? Det virker som om bevegelsene er blitt bedre i alle fall, og det er superdupert! Beinet vil litt mer liksom. Det kan ikke forklares, må oppleves, men av en eller annen grunn vil jeg ikke akkurat anbefale denne opplevelsen…

Fortsatt er det komplett umulig å løfte dette nå så ofte omtalte beinet i sideveis liggende stilling. Virker forvirrende? Dette kan faktisk oppleves. Ligg på siden, løft beinet i været. Enkelt og greit. Eller ikke. Mitt bein går toppen 2 cm opp i været. Toppen. Noen dager ikke det engang. Lurer på den muskelen som skal gjøre denne jobben, tror den har bestemt seg for å gi opp for godt…

Nye ting skjer uansett, og disse må regnes som framgang. I løpet av de siste to ukene har man flyttet tilbake til «riktig» side av senga! Man har sagt opp toalettforhøyeren på ubestemt tid (forhåpentligvis for alltid, men det er vel overdreven optimisme). Disse to små, men for en lei ekspasient så store forandringer, gjør at tilværelsen virker mye mer normal!

Så har man klart å plukke hvitveis helt selv! Noen sto på en tue, de var enkle. Noen (de fleste) sto på bakken, og det var verre. Det gikk med et nødskrik (vel, nødstønn…). Moro var det lell!

20170424_154421

Selvplukkede hvitveis med ikke akkurat nyvasket bakgrunnsvindu…

20170427_125449

Lilleskogen (Pinneskogen også kalt…)

20170427_125705

Pinneskogen består stort sett av pinner (rimeligvis), vissent løv og ferdigspiste kongler…

Og så! Den store dagen! Handledagen uten hjelp. Ubeskrivelig å kunne klare seg selv på dette vis. Riktignok hadde vi med vår egen lille Power Ranger til hjelp, men likevel…Ennå mer moro! Vi har i dette huset etterhvert lært oss å handle på et svært effektivt vis, det må man når man ikke har friheten til selv å trille avgårde hver gang noe mangler i husholdningen. Man må rett og slett sørge for at ingenting mangler. Dette er ingen negativ konsekvens egentlig, snarere tvert i mot. Pengebesparende er det også. Ingen småhandling her i gården nei! Skjønt moderen lurte litt på supplering av varer kort tid etter storhandel denne gangen? Eller kan tre poser sjokolade fra Nille egentlig kalles varer?

20170425_124206

To ukers proviant er sikret!

21-mighty-morphin-power-rangers.w710.h473

Go go Power Rangers!

20170425_124234

Mormors egen Power Ranger!

20170427_134019

Nød proviant?

 

For første gang på et halvt år har farmor passet lilleprinsen helt alene av seg selv. I hele to timer! Selvsagt klarte ungen å slå hodet i bordet med tilhørende kul i panna! Ja, ja når de tar sjansen på å overlate gullet til denne lite oppegående dama så… Ungen klaget ikke på passet, han var som vanlig blid som sola. Faktisk er det ikke mye som kan måle seg med lilleprinsens velkomst når farmoren kommer inn døra. Med armene utstrakt komme han strålende lykkelig løpende mot en, mens han roper nono, nono med stor glede i stemmen. Nono er mormor, og nono er farmor, den saken er grei…navnet skjemmer ingen! Og ingenting smelter et farmorhjerte mer enn slik en velkomst!

20170427_091401

Skjønneste lille prinsen…

Sist, men ikke minst har man vært på besøk hos Zoya! Der var man så heldig å få hilse på Bodil (muligens for øyeblikket verdens søteste kattepus) og Kira. Dessuten fikk man mat og ferdigsådde krydderfrø til å ta med hjem! Noen er snillere med gamle venner enn andre!

20170427_182646

Zoyakos…

20170427_200602

Bodil

20170427_203547

Kira

20170427_214614

Blivende krydderplanter…

Frihet

Jeg er som vanlig en elendig skribent. Hvilket er svært dumt av meg, siden litt jevn oppdatering ville gjort underverker for sjelen. Altså min sjel. Det er gått 5 måneder siden operasjon, og det må ha gått framover. Fremdeles føles det som om det står stille, men det stemmer nok ikke. Man klarer å gjøre saker og ting. Man har gått turer. 5 turer for å være ganske nøyaktig.

Første tur i Lilleskogen 17. mars (i følge googles bilder). Ingen lang tur, men fabelaktig å lukte skog igjen.

20170317_154819

Endelig tilbake i Lilleskogen!

Vi har hatt besøk av Klara! Ord kan ikke beskrive for søt hun her, så her er bilder:

received_10210593873036569

Klara

received_10210593871236524

Klara og «onkel» Bono…

Så kom min gamle, gode venninne innom en dag. Hun tok med både bikkja og gamla på tur. Dessuten plukket hun blomster til den som ingen blomster klarte å plukke, og det ble satt stoor pris på. Ingen må vite at hun havnet her på disse sider, det er rett og slett en hemmelighet…

20170408_132932

På blomstertur

20170409_100858

Lykke for sjelen…

Man har vært på Pokémonjakt med gutta! Det var hyggelig og litt slitsomt med asfalt, så det skal innrømmes at man var lykkelig over å kunne trekke seg tilbake til bilsetet og overlate jakten til de proffe…

20170410_131143

Pokémon Go!

Det har vært påskefrokost i barnehagen til lilleprinsen, og det var hyggelig det! Følte meg nesten som en farmormormor igjen…

20170406_092644

Lilleprinsen i farta!

Så har det blitt servert middag i påsken (noen må lage familiemiddag når moderen svikter så voldsomt på dette punktet). Første middag i prinsessens nye hjem, og prinsessen er fornøyd på alle vis!

20170412_172528

Fornøyd prinsesse…

En har strikket babytøy til lille Villiot i påsken. Deilig å ha noe å tusle med…

received_10211163925047513

Lille Villiots klær (fortsatt store i følge Villiots tante Maggie)…

Så hva kan man nå?

Vaske gulver og støvsuge. Kjøre bil! Kokkelere mer og mer (til hjemmeboende unges store glede).

Det å kjøre bil gir en frihet som ikke kan fattes. Om man vil så kan man kjøre på butikken å handle Red Bull på tilbud klokka ti på kvelden! Eller man kan stikke opp å kjøpe seg en burger, bare fordi man kan! Jippi!

Og jeg har orket å farge håret! Framgang på høyt nivå!

Det beste er at man kan ut å gå, og i går kom dagen som inspirerte til tittel på dette skriveri. Bono og mor var på tur alene for første gang på et helt halvt år! Det var frihet som ikke kan beskrives. Det må faktisk oppleves. Vi var ute en times tid, og vi koste oss sønder og sammen begge to. For en frihet! Til å gråte gledestårer av!

20170420_102611

Første alenetur!

20170420_102704

Vanskelig å ta bilde med hund og krykke…men for et deilig syn det var å se hvitveis rundt på alle kanter!

20170420_104057

Det gikk kanskje litt sakte for Bobo, men han klaget ikke…

 

 

En travel 17. Mai!

Det går unna på slike dager, det er sikkert og visst. Tidlig start med skramletog rett utenfor stuedøra (så og si), hvilket resulterte i to vettskremte hunder allerede fra morgenen av. Uff!

20160517_070757

Grytidlig skramletog, en gammel veldig lokal tradisjon…

Før barnetoget rakk man heldigvis å stikke en liten tur til skogs med de redde hunder, liksom for å roe de firbeinte en smule ned. Det klarte man! Det ble også plukket diverse blomster til formiddagens kaffebord…

20160517_082202

Vi samler krefter og roer hunder…

Barnetog med tilhørende rusling på velkjent skoleområde var neste post på programmet. Gutta er blitt så store de klarer seg selv, og før en vet ordet av det er det blitt både fisket og spist pølser og is m.m. Etter det vanlige årlige møtet med familien Glum (vel,de heter egentlig ikke det altså…), hvor vi som nå er bestemødre fortalte hverandre hvor rasende unge vi fortsatt ser ut, ja så bar det over gata til kaffesamling med resten av vår lille familie. I år utvidet med en ekstra mormor/farmor fra Sverige!

20160517_114016

Klare for dagen!

20160517_140222

Bunadgjengen!

20160517_141035

Formiddagskaffe med dagens første kake.

20160517_140630

Oscar og mormor feiret begge sin første 17.mai!

Hjem til sammensetning av bløtlagt bløtkake, en liten hvil og så raskt av gårde til grilling hos eldstemann. Ungen kan grille som en pro! Det smakte mer en utmerket.

20160517_192330

Dagens kake nr.2 (med reservesukkerperler på fatet), ja da man orket…

Jeg tror gutta glemte sin tradisjon om slapping off på verandaen i år? Ja, ja…alle var fornøyd med dagen uansett, spesielt gamla, som sovnet utslitt før hun rakk mer enn to slurker rødvin…

20160517_201934

Fornøyd rosaruss 🙂

PT

Jeg har sånn derre PT, det har jeg forstått i dag. Etter å karret meg opp til, og ned fra Tråkfjell, med svetten silende og pusten i ville hiv. Hjertet bankende så jeg er sikker på elg og hare kunne høre det lang vei! Ikke rart de holder seg på avstand…

20160510_100543

«Treningstur til Tråkfjell i dag»

20160510_100559

Her var vi!

20160510_100437

Gal rullehund…

.Jeg er sikker på at min PT har som mål og trene meg opp til lange turer i Cumbria! Likevel spør jeg deg Lisabethen; la oss ta det med ro på våre «toppturer», la oss kose oss med deilig drikke på termosen og noe smaskens godt å spise i matboksen. La oss nyte utsikter, og ta oss god tid til fotografering av alskens ditt og datt. Sauer for det meste…

8139880050_543d388675_o

Nistepakke à la Sedbergh

8139725241_d43a1dcac4_o

Minipiknik i gresset…

8139795221_0ab6c24580_o

Me, I love sheep…

8139824084_bd2133cf7a_o

And cows…(or very young bulls)…

8139728217_bb15127282_o

Ba, ba white sheep…have you any wool?

Det blir forhåpentligvis ingen jogging på vei til «mølla», nei dit skal vi rusle med fred i sinnet. Det eneste målet skal være en utmerket lunsj (muligens med et garnnøste attåt), som skal nytes på alle vis.

8139899658_27b8754e40_o

Lunsj!

15 dager igjen til vi gode, gamle venninner skal ut på eventyrtur. Derfor måtte jeg i dag putte inne noen bilder fra mitt forrige møte med denne nydelige delen av verden.

 

Litt av hvert

La oss starte med dagens frokost:

20160509_093612

English Rose fra Whittards Of Chelsea er utmerket både til kakespising og tedrikking…til frokost…

Altså forrige uke. Fårefjolset var på en liten visitt, vi rakk både vinkveld og skogstur, jammen ikke verst!

20160505_102634

Bestevenner på tur…

Fredag var en både trist, men også veldig hyggelig dag i Tønsberg. Uansett hva en måtte trenge av terapi og medmennesklighet så finnes det på Teie. Så er det sagt. Lille Kaisa er det alltid en glede å bli møtt av. Ja, de tobeinte i huset er ganske greie de også…

20160506_145848

Skjønne Kaisa!

20160506_150536

Deilig med sol 🙂

Lørdag kjørte man til Larvik for å putte lilleprinsen med mor på toget til Oslo Lufthavn. For andre gang i sitt ganske nye liv, skulle gullet på tur til Szczecin, Polen. Reisevant i en alder av 8 måneder, det er slettes ikke verst.

20160507_121251

«Klar for tur, men kommer til å savne deg farmor!» (Ok, så fant jeg på det der selv).

Farmormormor fikk fine blomster av sine like fine barnebarn, som tilbrakte lørdagen sammen i fin harmoni. De var ganske fornøyde med overnatting hos onkel/pappa Anders også!

13092429_1791085967786319_1986547681_n(1)

Blomsterplukkende barnebarn er herlig!

20160508_164642

Blomsterplukkingsresultat!

Lørdag ble det en vill tur i skogen! Om noen forteller deg at «her kan vi komme ned», eller «ser ut som en sti dette her». Ikke tro på det, ikke engang om det er deg selv som kommer med slike uttalelser. Stier er som regel smale dyretråkk som forsvinner før en vet ordet av det. Enkle nedover (eller oppover) stier, betyr at en risikerer både liv og lemmer for å komme seg opp eller ned. God mosjon da! Frisk luft i massevis også!

Det var uansett en lettelse å treffe på vår kjente og kjære Dalek (jammen var det kommet en til), to Daleker kan være en risiko i Bambleskogen, det er klart…Exterminate og alt det der…

20160508_111255

Huldra (nesten)…

 

20160508_104857

Innenskogs svømmebasseng er alltid populært…

20160508_105824

Plutselig utrolig utsikt til Grenlandindustrien. Natur for alle pengene kan man ikke kalle det, men men…

20160508_111417

Godt å se en kjent Dalek etter å ha vært på ville veier!

20160508_111908

Fredelig gjensyn med vår vanlige vei…

 

 

 

Første maidag…

Denne noe kjølige, dog vårlige maidag ble tilbrakt til skogs med unger og voffer. Med godt humør, engangsgrill og Oscar på magen (ja, på Maggie’s mage altså).

Vi dro med oss den babybærende mamma’n gjennom Lilleskogen og opp til vår vanlige topp. Stakkars mamma’n. Hun klaget likevel ikke, bare dro seg tapper oppover stein og våt mose. Det gikk bra! Oscar storkoste seg, han er nok et skogens barn…

Akkurat nå, mens jeg skriver har jeg mottatt «breaking news»: Oscar har fått sin første tann! Yeah!!!

Tilbake til turen vår:

Alle koste seg med pølser fra grillen, faktum er at alle tre hundene klart å stjele hver sin pølse!? Hvordan dette er mulig? Ikke godt å si, det er ikke som om vi ikke kjenner disse pølselengtende hundene fra før. Det er ikke som om vi ikke burde vært forberedt på ethvert pølseangrep…Pølsetyvene var i alle fall i perlehumør! Utrolig gøy å se hvor morsomt alle tre har det sammen etter at Maika har kommet over Kenya-skrekken sin.

20160501_125508

Fint trekløver!

20160501_125619

Marley er bare sååå morsom!

20160501_135640

Blidgutten vår, som akkurat på denne dag har fått sin første tann!  🙂

20160501_140240

Alvorlig gutt på stein…

20160501_131311

Lykkelige hunder i farta!

20160501_125739

Ja, vi har knabbet pølse…får vi ikke mer?

Så var det siste dagers sy prosjekter. Jeg ser at jeg burde bli mye flinkere til å ta bilder av disse greiene, men sånn er det nå bare med den saken.

Jeg fant en alle tiders «tutorial» på «boxed pouches» (kanskje jeg bare skal gå over til engelsk, jeg finner jo ingen skikkelige norske ord likevel?). Fant den her: So Chick

Det var veldig spennende å skulle vrenge den greia jeg hadde sydd og klippet i. Også er det veldig morsomt når den greia som ved et mirakel faktisk likner det den skal likne! Det kan man jo ikke ta som en selvfølge…jeg gjør det i alle fall ikke!

20160429_114716

Uformelig stoff greie…

20160501_152207

Og vips! En «boxie pouch»!

20160428_144810

Fra på måfå klippet stoff til…

20160501_152044

…til en slags «zipper pouch»…

20160501_152417

Nåleputedilla kom over meg i går…

20160501_152447

Altså dilla…

Må bare få med at ikke bare har baby’n fått en tann. Se hvor fint han sitter da!

20160501_173453

Sittende baby i mer eller mindre rosa ull!