Topptur og Tønsbergtur

Våren er kommet for fullt, og mamsen og jeg har vært på mange deilige turer. Det er nesten ikke noe snø igjen, så jeg benytter enhver stripe til en liten rulling! Gleder meg til vinter’n! Ha, ha, boff, voff…

20180426_114351

Vår i skogen

20180426_110953

Striperullings

En dag skjedde det noe spennende! Mamsen klarte å komme seg til toppen vår i Lilleskogen! Jeg var litt spent, for det er ganske bratt. Heldigvis fikk hun god hjelp av gutta. Noah fant tilogmed en flott stokk til henne…

Jeg var så hoppende glad! Jeg løp og bjeffet og var i det hele tatt helt gal…av glede. Det er altfor lenge siden vi har hatt en sånn sittenedogspiselitttur. Beste jeg vet! Kenya og jeg delte en liten pose hundemat, og den var kjempegod. Vi slafset og koste oss. De tobeinte påstod det luktet pyton, men vi synes det luktet lykke…

20180427_115201

På vei mot toppen!

20180427_120702

Blidgutten

20180427_120847

Noah lurte på om jeg var blitt tussete?

20180427_120943

Fine Kenya

img_0395

Mor på toppen (og jeg i farta)…

Så har mutter’n vært i Tønsberg (uten meg, at det går an). Hun har vært og besøkt min lille venninne Klara. Jeg vet bare det hun har fortalt meg, men Klara har visst blitt en kløpper til å balansere. Dessuten har hun egen jobb som forvasker etter alle måltider. Jammen litt av en jente det der. Skulle ønske vi bodde nærmere hverandre, for jeg tror vi hadde blitt skikkelig gode venner. Høres ut som om hun er den fornuftige typen…som regel. Også deler hun og jeg en stor interesse for leker.

20180428_104002

Hm…

20180428_102649

Teieskogen er vakker

20180428_104059

Tømmerstokkbalansering

20180428_105602

Drikkepause

20180428_105651

Klara og duen (ja sier mamsen, her er en due et sted)…

20180428_183017

Forvasker Klara er klar!

Fint å rusle både i skogen og i byen på de kanter sier mamsen. Mimring sier hun, men jeg vet ikke helt hva det betyr.

Mat fikk hun også der borte i Vestfold, og det synes hun visst er ekstra morsomt. Hun likner mer og mer på voffen sin. Jeg synes også mat er morsomt!

20180428_135646

Vakre Tønsberg

20180428_135214

Mamsens gamle tre

20180428_152148

Lykkemåltid

Reklamer

Ny rekord og nye høyder!

Vi har gått 11000 skritt! Vi klarte det begge to, og ingen av oss halter mer. Vel mamsen halter litt, jeg halter ingenting…jeg Bono altså…

Fikk besøk av tante Bente her en dag, og det er alltid så hyggelig for meg, det blir masse kos og hygge for en selskapssyk herremann. Hun der har alltid tid til meg!

Først hadde de tobeinte en liten «cream tea», det er det mamsen kalte det ihvertfall…

20180418_153529

Cream tea with clotted cream from Cornwall!

Så bar det til skogs! Tanten hadde et ønske om ut mot havet, og da tenkte vi at turen til Tangvald og videre måtte være perfekt. Joda, dersom ikke denne tanten hadde hatt et aldri så lite snev av høydeskrekk så hadde alt gått bra. Ja, det gikk bra altså, hun snakket bare om hvordan en ble dradd ut mot kanten, og liksom fikk så lyst til å bare hoppe! Galskap spør dere meg… Jeg gjorde så godt jeg kunne for å holde damen unna kanten, og lirket henne videre på stien. Likevel forlangte hun bilde av underskrevne og seg selv farlig nærme avgrunnen! Jeg var en smule engstelig, det skal sies. Blikket mitt på det bilde sier vel alt?

20180418_172723

Er dette en Tybast?

20180418_172921

Jeg leder bort fra kanten mot dypet…

20180418_173156

Må du sitte så nærme avgrunnen?

Puh…endelig tuslet vi videre, og nå faktisk lenger enn langt! Vi tok en annen sti tilbake, en villere sti, med vann og stein og søle. Moder’n datt i søla! Måtte flire litt altså…Tanten påstod det ikke var godt å si om det var en sti eller en bekk…eller begge deler…

20180418_175536

Nye stier (tror vi)

20180418_175658

Sprudlende bekk

Vi kom oss hjem, og de to damene plukket hvitveis for første gang i år. Fårete flir på begge to, men det får så være, så lenge de er fornøyde.

2018-04-20 10.11.45.jpg

Nostalgisk hvitveis

Så hadde moder’n og jeg en aldri så liten tur til Industriveien i går. For å roe litt ned på en måte. Der var det rart uten snø, også var det snø! Heldig for meg!

 

Det er litt vår!

Hallo! Det er meg igjen! Bono…eller Bobo som jeg også populært kalles…

Modern klager over miggen (hva nå det er), så jeg får prøve å labbe ned noen ord igjen…

Vi har hatt noen fine turer i helgen altså! Hadde en svipptur til sydligere strøk på hm…må ha vært torsdag? Det var da vi skjønte at våren kommer raskere ved kysten enn langt oppi Bambleskauen! Tok en tur innover liksom omvendt fra Hydrostranda og aner ikke hva det heter altså, men fint var det! Den dagen så vi to gule sommerfugler og en flue. Ikke at jeg er så interessert i insektslivet, det er det min venninne Kenya som er…til de grader…

20180412_131811

Snøfrie jorder!

20180412_132506

Ved til vinter’n?

20180412_132916

Utsikt (uten is på vannet)

20180412_133114

Løvrulling

På lørdag tok vi sjansen på ny snøfri tur. Vi husker aldri helt hvor vi er før vi kommer til skiltet som forteller oss det, men det betyr ingenting for oss. Turen var ikke helt farefri, det var mengder med vann og snødekte stier innimellom. Også ganske mange røtter! Men, som jeg sier til mamsen via telepati og blikk; løft beina! Det nådde jammen fram til den susete hjernen hennes, og selv om det kan se litt rart ut så funker det altså! Det er framgang sier mamsen, at hun i det hele tatt kan løfte beina!

20180414_092809

Kommer du mamsen?

20180414_093058

Vann i sikte!

20180414_093351

Utfordringer venter…

20180414_094053

Vakker sti mamsen, kom igjen!

20180414_095409

Snørulling

20180414_100004

Løft beina!

20180414_100632

Også vet vi hvor vi er…

Vi har alltid (nesten alltid) et mål, og i dag var det utsikten mot Rognstranda og havet. Jeg kan med stor glede bjeffe at vi klarte det! Dama gikk og flirte med seg selv, lo høyt gjorde hun…Vel er jeg litt tunghørt, men jeg hørte det. Måtte se meg rundt for å forsikre meg om at ingen så eller hørte oss. Litt pinlig med høye kneløft og gal latter på et vis.

Håper man kan se blåveisen på det ene bilde jeg legger ved. «Alle» legger ut nærbilder av blåveis for tida, men jeg foretrekker dette. Jeg er slik en vakker gutt, og det er da ihvertfall noen blå prikker rundt meg…

20180414_100859

Godt skilta i denne skogen

20180414_102224

Blåveisgutten…

20180414_102333

Rognstranda

20180414_102340

Havet

Fin tur altså! Vi var ute i to timer! Så lenge kan ingen av oss huske å ha ruslet på evigheter. Beina til moder’n klarte det bra, det var faktisk verre med meg. Har hatt litt problemer med høyre frambein de siste dagene, og selv om jeg var helt fin da vi startet vårturen vår, så haltet jeg ganske mye utover ettermiddagen. Kanskje litt mer enn jeg måtte, for det er ikke måte på oppmerksomheten en får fra de tobeinte dersom en halter og ser fryktelig trist ut. Og det kan jeg! Se trist ut…Masse kos, klapp og lettere massasje av både det ene og det andre beinet. Også fikk jeg tyggebein! Jada!

Søndag var vi på tur med lille Kenya, som ikke er så liten egentlig…Fin tur til Rafnestoppen, høyre vei. Vi klarte jammen og gå helt til vanntårnet og ned bakken! Ennå en rekord for moder’n og meg i år! Litt halting etter den turen også, så i dag skal vi hvile sier mamsen…Kjedelig voffer jeg, for jeg vil alltid på tur!

20180415_131443

Kenya og jeg på tur!

Opptur…nedtur…

Vi snakker ikke bare om alle oppoverbakkene og nedoverbakkene i Bamblelandet, vi snakker kropp! Etter mange gode turer må det hviles, det skjønner man etterhvert. En blir jo så ivrig av all fuglesangen, den friske lufta og alt det der. Så vil man bare gå! Vofsen vil også gå…og gå… Det stopper av seg selv innimellom, og da er det bare å finne sofa’n eller senga for et døgn eller noe sånt. I alle fall for opptil mange timer.

Uansett, turer har det blitt, og deilige var de!

I godt selskap fikk man endelig fullført den runden man startet på i oktober, altså tilbake til åstedet (om man kan si det sånn?). Det var her gamleprotesa sa takk for seg. Her orket den altså ikke et skritt mer. Stakkars, godt brukt var den jo, det skal ingen benekte. Gjort sin jobb hadde den, og skulle den først gi opp så var det et vakkert sted å gi opp på.

20170502_165508

Ringen er sluttet…

Vi har vært en del i Lilleskogen (selvsagt). Der ble det oppdaget tegn på liv, dessuten fikk man gratis trening på alle tenkelige vis, og det trenger man så inderlig.

20170430_123855

Det er nå bevist; noen bor i Lilleskogen!

20170430_124122

Er i farta!

20170501_135236

Gratis løftebeina trening…

20170501_141038

Jepp, har vært ned og badet…

 

Mål er nådd denne uka. Alene i skogen vår for første gang på det til kjedsommelig nevnte halve året. Vofsen og mor har kommet seg til snusteinen! Vi hadde egentlig ikke tenkt å gå fullt så langt, men altså fuglesangen…»

Heldigvis finnes det snille bamblebønder som legger fra seg felte trær i riktig sittehøyde for hofteopererte halvgamle damer. Ikke verst service i skogen vår! Det ble sittehvile på både fram- og tilbaketur. Bobo var ikke helt enig, det blir kjedelig med hvile synes han, men noe får altså vofser finne seg i! Nydelig å sitte sånn mens sola varmer fjeset. Kjenne duften av gran og furu, av mild vind, av skog. Lytte til den berømte fuglesangen og til…hm…støy fra Rafnes? Ja, ja sånn er det når man bor der hvor natur og industri går hånd i hånd!

Også har visst Bamble Historielag bestemt seg for å redde den koselig, ganske forfallende «hytta» vi er blitt så vant til å rusle forbi på turene våre. Bjelkene var merket for flytting, og det er så fint at den blir bevart, men så trist at den blir borte. Bittersweet…

20170503_113114

Honey I’m home!

20170503_131050

Delmål: hogstplassen (jammen er det driftige folk i skogen vår).

20170503_131221

Sitteplasser i varierende høyder

20170503_131512

Hvile er såå kjedelig!

20170503_125623

Bade er ikke kjedelig!

20170503_124043

Snusteinen

20170503_115906

Ennå hvitveis i skogen vår

20170503_114239

Forandring

20170503_114346

Redningsaksjon på gang!

20170503_114613

Rart og vemodig når denne blir borte…

Vi har også nådd vanntårnet denne uka! Nytt mål, med medbragt niste! Vil ikke akkurat skryte av hjemmebaksten, men alt smaker ute sies det, og det er sant. Scones er alltid godt uansett. Bobo var for øvrig enig…Bortsett fra den enigheten synes han sånne matopphold tar altfor lang tid. Varmt blir det også. Nei, bade, det er tingen synes vofsen min.

20170504_122740

Vanntårn i sikte! (Lurer på hvorfor vi kaller det greiene der tårn?)

20170504_123207

Nistetur

20170504_124138

Det er varmt og jeg vil bade!

20170504_130743

Yez! Fant meg en pinne i vannet!

20170504_130747

Kan ikke bade uten å rulle, sånn er det bare…

Så har fredagsbarnet mitt vært her som vanlig. Han gjør alle glade, som fredagsbarn skal. Denne uka var han blitt stjerneelev, og det var grunn til feiring! Først is i isbaren så vin til mormor i den andre baren…vel, vinmonopolet. Ungen er litt engstelig for mormors vinvaner, han forklarte innstendig om alkeholens konsekvenser. Man kan faktisk dø! Etter å ha forklart at så mye vin drikker ikke hans kjære mormor, lot han seg berolige og slikket fornøyd på slikkepinnen han fikk utlevert…ironisk nok av damen i kassa…på vinmonopolet!

20170505_120413

Fredagsbarnet (lykkelig)

20170505_140931

Fredagsbarnet (ulykkelig?)

20170506_183810

Ukas blomster

 

 

 

 

Framgang?

Etter to uker med økt aktivitet, hvilket vil si turer i skog og mark, må man spørre seg selv om det er framgang på hoftefronten…? Har man fortsatt vondt? Ja, det har man dessverre, men noen dager er bedre enn andre, og det er vel en slags framgang? Det virker som om bevegelsene er blitt bedre i alle fall, og det er superdupert! Beinet vil litt mer liksom. Det kan ikke forklares, må oppleves, men av en eller annen grunn vil jeg ikke akkurat anbefale denne opplevelsen…

Fortsatt er det komplett umulig å løfte dette nå så ofte omtalte beinet i sideveis liggende stilling. Virker forvirrende? Dette kan faktisk oppleves. Ligg på siden, løft beinet i været. Enkelt og greit. Eller ikke. Mitt bein går toppen 2 cm opp i været. Toppen. Noen dager ikke det engang. Lurer på den muskelen som skal gjøre denne jobben, tror den har bestemt seg for å gi opp for godt…

Nye ting skjer uansett, og disse må regnes som framgang. I løpet av de siste to ukene har man flyttet tilbake til «riktig» side av senga! Man har sagt opp toalettforhøyeren på ubestemt tid (forhåpentligvis for alltid, men det er vel overdreven optimisme). Disse to små, men for en lei ekspasient så store forandringer, gjør at tilværelsen virker mye mer normal!

Så har man klart å plukke hvitveis helt selv! Noen sto på en tue, de var enkle. Noen (de fleste) sto på bakken, og det var verre. Det gikk med et nødskrik (vel, nødstønn…). Moro var det lell!

20170424_154421

Selvplukkede hvitveis med ikke akkurat nyvasket bakgrunnsvindu…

20170427_125449

Lilleskogen (Pinneskogen også kalt…)

20170427_125705

Pinneskogen består stort sett av pinner (rimeligvis), vissent løv og ferdigspiste kongler…

Og så! Den store dagen! Handledagen uten hjelp. Ubeskrivelig å kunne klare seg selv på dette vis. Riktignok hadde vi med vår egen lille Power Ranger til hjelp, men likevel…Ennå mer moro! Vi har i dette huset etterhvert lært oss å handle på et svært effektivt vis, det må man når man ikke har friheten til selv å trille avgårde hver gang noe mangler i husholdningen. Man må rett og slett sørge for at ingenting mangler. Dette er ingen negativ konsekvens egentlig, snarere tvert i mot. Pengebesparende er det også. Ingen småhandling her i gården nei! Skjønt moderen lurte litt på supplering av varer kort tid etter storhandel denne gangen? Eller kan tre poser sjokolade fra Nille egentlig kalles varer?

20170425_124206

To ukers proviant er sikret!

21-mighty-morphin-power-rangers.w710.h473

Go go Power Rangers!

20170425_124234

Mormors egen Power Ranger!

20170427_134019

Nød proviant?

 

For første gang på et halvt år har farmor passet lilleprinsen helt alene av seg selv. I hele to timer! Selvsagt klarte ungen å slå hodet i bordet med tilhørende kul i panna! Ja, ja når de tar sjansen på å overlate gullet til denne lite oppegående dama så… Ungen klaget ikke på passet, han var som vanlig blid som sola. Faktisk er det ikke mye som kan måle seg med lilleprinsens velkomst når farmoren kommer inn døra. Med armene utstrakt komme han strålende lykkelig løpende mot en, mens han roper nono, nono med stor glede i stemmen. Nono er mormor, og nono er farmor, den saken er grei…navnet skjemmer ingen! Og ingenting smelter et farmorhjerte mer enn slik en velkomst!

20170427_091401

Skjønneste lille prinsen…

Sist, men ikke minst har man vært på besøk hos Zoya! Der var man så heldig å få hilse på Bodil (muligens for øyeblikket verdens søteste kattepus) og Kira. Dessuten fikk man mat og ferdigsådde krydderfrø til å ta med hjem! Noen er snillere med gamle venner enn andre!

20170427_182646

Zoyakos…

20170427_200602

Bodil

20170427_203547

Kira

20170427_214614

Blivende krydderplanter…

Frihet

Jeg er som vanlig en elendig skribent. Hvilket er svært dumt av meg, siden litt jevn oppdatering ville gjort underverker for sjelen. Altså min sjel. Det er gått 5 måneder siden operasjon, og det må ha gått framover. Fremdeles føles det som om det står stille, men det stemmer nok ikke. Man klarer å gjøre saker og ting. Man har gått turer. 5 turer for å være ganske nøyaktig.

Første tur i Lilleskogen 17. mars (i følge googles bilder). Ingen lang tur, men fabelaktig å lukte skog igjen.

20170317_154819

Endelig tilbake i Lilleskogen!

Vi har hatt besøk av Klara! Ord kan ikke beskrive for søt hun her, så her er bilder:

received_10210593873036569

Klara

received_10210593871236524

Klara og «onkel» Bono…

Så kom min gamle, gode venninne innom en dag. Hun tok med både bikkja og gamla på tur. Dessuten plukket hun blomster til den som ingen blomster klarte å plukke, og det ble satt stoor pris på. Ingen må vite at hun havnet her på disse sider, det er rett og slett en hemmelighet…

20170408_132932

På blomstertur

20170409_100858

Lykke for sjelen…

Man har vært på Pokémonjakt med gutta! Det var hyggelig og litt slitsomt med asfalt, så det skal innrømmes at man var lykkelig over å kunne trekke seg tilbake til bilsetet og overlate jakten til de proffe…

20170410_131143

Pokémon Go!

Det har vært påskefrokost i barnehagen til lilleprinsen, og det var hyggelig det! Følte meg nesten som en farmormormor igjen…

20170406_092644

Lilleprinsen i farta!

Så har det blitt servert middag i påsken (noen må lage familiemiddag når moderen svikter så voldsomt på dette punktet). Første middag i prinsessens nye hjem, og prinsessen er fornøyd på alle vis!

20170412_172528

Fornøyd prinsesse…

En har strikket babytøy til lille Villiot i påsken. Deilig å ha noe å tusle med…

received_10211163925047513

Lille Villiots klær (fortsatt store i følge Villiots tante Maggie)…

Så hva kan man nå?

Vaske gulver og støvsuge. Kjøre bil! Kokkelere mer og mer (til hjemmeboende unges store glede).

Det å kjøre bil gir en frihet som ikke kan fattes. Om man vil så kan man kjøre på butikken å handle Red Bull på tilbud klokka ti på kvelden! Eller man kan stikke opp å kjøpe seg en burger, bare fordi man kan! Jippi!

Og jeg har orket å farge håret! Framgang på høyt nivå!

Det beste er at man kan ut å gå, og i går kom dagen som inspirerte til tittel på dette skriveri. Bono og mor var på tur alene for første gang på et helt halvt år! Det var frihet som ikke kan beskrives. Det må faktisk oppleves. Vi var ute en times tid, og vi koste oss sønder og sammen begge to. For en frihet! Til å gråte gledestårer av!

20170420_102611

Første alenetur!

20170420_102704

Vanskelig å ta bilde med hund og krykke…men for et deilig syn det var å se hvitveis rundt på alle kanter!

20170420_104057

Det gikk kanskje litt sakte for Bobo, men han klaget ikke…

 

 

En travel 17. Mai!

Det går unna på slike dager, det er sikkert og visst. Tidlig start med skramletog rett utenfor stuedøra (så og si), hvilket resulterte i to vettskremte hunder allerede fra morgenen av. Uff!

20160517_070757

Grytidlig skramletog, en gammel veldig lokal tradisjon…

Før barnetoget rakk man heldigvis å stikke en liten tur til skogs med de redde hunder, liksom for å roe de firbeinte en smule ned. Det klarte man! Det ble også plukket diverse blomster til formiddagens kaffebord…

20160517_082202

Vi samler krefter og roer hunder…

Barnetog med tilhørende rusling på velkjent skoleområde var neste post på programmet. Gutta er blitt så store de klarer seg selv, og før en vet ordet av det er det blitt både fisket og spist pølser og is m.m. Etter det vanlige årlige møtet med familien Glum (vel,de heter egentlig ikke det altså…), hvor vi som nå er bestemødre fortalte hverandre hvor rasende unge vi fortsatt ser ut, ja så bar det over gata til kaffesamling med resten av vår lille familie. I år utvidet med en ekstra mormor/farmor fra Sverige!

20160517_114016

Klare for dagen!

20160517_140222

Bunadgjengen!

20160517_141035

Formiddagskaffe med dagens første kake.

20160517_140630

Oscar og mormor feiret begge sin første 17.mai!

Hjem til sammensetning av bløtlagt bløtkake, en liten hvil og så raskt av gårde til grilling hos eldstemann. Ungen kan grille som en pro! Det smakte mer en utmerket.

20160517_192330

Dagens kake nr.2 (med reservesukkerperler på fatet), ja da man orket…

Jeg tror gutta glemte sin tradisjon om slapping off på verandaen i år? Ja, ja…alle var fornøyd med dagen uansett, spesielt gamla, som sovnet utslitt før hun rakk mer enn to slurker rødvin…

20160517_201934

Fornøyd rosaruss 🙂