Dag 1.

Søndagen startet med et pang, eller mer korrekt med utrolig høye hyl fra seriekoblede røykvarslere. Gamle Anna, som våkner tidlig, tuslet ned på kjøkkenet for å nyte litt kaffe og en lenge etterlengtet smørdryppende toast. Det skulle hun aldri ha gjort! Det viser seg at røykvarslere montert i kjøkkentak er svært sensible for den minste lille antydning til utslipp fra brødristere. I alle fall i Primrose Cottage. Det ulte som om verdens ende var nær.

Hyttas andre beboer (som heldigvis heller ikke sov) kom styrtende en smule forvirret før situasjonen raskt ble oppfattet. Dette snarådige vesenet gjorde så sitt beste for å stoppe uvesenet. Til ingen nytte! Tankene raste. Kommer brannvesenet? Kommer naboene?

Ingen kom, og de pliktoppfyllende røykvarslere tidde til slutt stille av seg selv. Vel og merke etter blant annet vill vifting med et kjøkkenhåndkle!

Så måtte det luftes synes vi. Ennå en dårlig idé! Man klarte å åpne et vindu, men å lukke det ble absolutt umulig. Hva nå? Den snarrådige visste råd naturlig nok. Man måtte ut i den forbudte bakgården (kun tillatt for søppeltømming). I full fart og med redsel for å måtte klatre over en port løp den samme snarrådige på kjappe bein rundt hytta. Hun slapp å klatre! På forunderlig vis og med uante krefter klarte da damene å få lukket det sta beistet av et vindu…

Vi var våkne og forsåvidt klare for dagen.

Tur til Farfield Mill sto på programmet. Spørsmålet var som alltid i dette området av verden; været. Regn? Lite regn? Mye regn? Vi kledde oss klare for alle værforhold. Den ene mer ullkledd enn den andre. Hun hadde også for nye staver for anledningen. En tidlig bursdagsgave fra den medreisende! Hurra!

Av sted bar det og fint gikk det. Man rakk mølla med fint lite regn. Det ble inntatt nydelig suppe, kaffe og scones. Vi liker lunsj på mølla vår!

Så rakk vi halvveis hjem før regnet kom skikkelig, helt greit for vandrerene. Vi var så fornøyde med turen. Det ble forsøkt ny sti og oppnådd ny forståelse av kartet vårt. Man trasket syngende og oppstemte langs bilveien hjemover, dog under stor forsiktighet for å beholde liv og helse.

Mange fotografier ble tatt underveis på turen, siden det er plent umulig ikke å gjøre det selv om de fleste motiver allerede er foreviget fra tidligere tider. Vandring til Farfield er tross alt gjennomført opptil flere ganger i årenes løp!

Man hadde trodd at man skulle kunne få seg en pai på yndlingspuben? Neida! Fullt hus denne dagen også. Så ble det tur til Storespar for innkjøp av enkle ferdigretter. Fungerte helt fint for de lite forlangende damer…(Og ja Jeanette, vi har nå booket bord for mandag!)

Dagen ble bra og avsluttet med film. De gamle venninner fant til sin forbauselse ut at dette var første felles filmkveld etter nærmere 60 år av bekjentskap!