Bursdag!

Røverungene med bursdag i juli hadde felles familieselskap i år som i fjor, og årets tema ble hunder! Veldig hyggelig synes mormor. Hva gutta syntes er det ingen som egentlig vet, men de protesterte i alle fall ikke, og glad i hunder er de begge to så…

Altså hundekake! Barnemoren sendte bilde av mulig kake, og barnemormoren forsøkte etter beste evne og slenge sammen noe brukbart. Som vanlig. Den ble ikke lik kaka på tilsendte bilde, men den ble ikke så aller verst etter fantasien heller. For første gang forsøkte jeg meg på marshmallowfondant, og det var så morsomt at det skal gjentas gang etter gang. Mye lettere å rulle ut (skjønt leste et sted at den ikke egner seg over krem?) over sjokoladekaka, og mye lettere å lage figurer og sånt. Smaken kan selvsagt diskuteres, selv er jeg altfor glad i marsipan til å legge marsipanlokket helt på hylla.

20150717_143947 20150717_145313

Uansett, etter å ha bakt sjokoladekaker en hel dag til ende, ble mormor endelig fornøyd og kunne starte pynting. Heldigvis kan en finne det meste på «nett», og en brukbar bruksanvisning på kaketopperhund fant jeg her. Min ble kanskje ikke riktig så fin, men kunne da minne om Kenya med lekehamsteren sin?

20150718_134419 20150718_134404

Mamma’n hadde kjøpt servietter med hund, og laget fine potet-trykk på duken som gled rett inn i temaet. Tilogmed lyslyktene hadde hun dekorert med vovser! Her hadde hun brukt decoupage, jammen er jentungen kreativ når hun bare vil!

20150718_154806 20150718_154726

Hele selskapet var fornøyd, trollungene ikke minst, og pølser og kaker ble inntatt med stor glede.

Bursdagsbarn og onkel intenst opptatt med et eller annet...

Bursdagsbarn og onkel intenst opptatt med et eller annet…

Oscar!

Oscar!

Mormor har allerede begynt å lure på hvordan hun skal få laget en «frozen»-kake i november, hun har en følelse av at prinsessen ønsker seg det…

Fevik og Sarons Dal

Neste post på programmet er Bente og min sin tur til Fevik og Sarons Dal. En flott tur, men slitsom. Man er for gammel for telt, så er det bestemt!

Fevik var vakker som aldri før, og vi gikk akkurat den turen jeg hadde sett for meg i hodet mitt. Vi parkerte på Storesand, ruslet gjennom skogen opp til Badehotellet. Derfra ned til Verkstedvika (den lille), så gjennom nok en skog til Movika. Fra Movika til Bådestø og Breivika. Bittersweet memories. Jeg grein som et piska skinn (og velsigna Bente som hadde tatt med en hel tørkepapirrull) da jeg sto på enden av det som før var et jorde og skimtet mitt kjære Terje Viken. Bente tok bilder som jeg foreløpig ikke orker å se på, kanskje aldri.

Det hjalp med et bad og et måltid i Verkstedvika, og jordbær og vaniljesaus i Breivika var heller ikke feil.

20150710_132950 20150710_135126 20150710_135519

20150710_150021 20150710_150057 20150710_150356 20150710_151439 20150710_152547 20150710_152121

Så gikk ferden videre for det to eventyrlystne gamle damene. Kristiansand var neste stopp, hvor «tante» Anna fikk hilse på prinsesse Marit med prins. Prinsen het for øvrig Marius og var (vel…er) en kjernekar! Endelig fikk gamletanta kaffe med svane, og det har hun ønsket seg lenger enn lenge. Takk Marit!

20150710_170043

Så bar det videre sørover, og etter litt om og men og gale avkjøringer endte vi endelig opp i selveste Sarons Dal. Min kjære venn har vært her mangen en gang, tilogmed gått på bibelskole i dalen. Jeg selv må med skam bekjenne at jeg aldri har satt mine ben i Sarons Dal før. Med min brokete bakgrunn burde jeg vært her, men som man vet er det aldri for sent å ikke snu i tide…eller noe sånt. Så her var jeg nå, passende nok til dalens 50 års jubileum!

Etter en lang natt på skjevt teltgulv med tilhørende kald dusj, bestemte vi oss for at campinglivet muligens er et avsluttet kapittel for to damer i såpass høy alder. Det bedret seg likevel dagen etter, med varm dusj (vi husket å kjøpe poletter) og flott frokost. Vi klarte også å få stappet i oss kompe en av kveldene. Herlig! Dessuten vil jeg legge til at jammen hadde folk det fint på campingtur, det krydde av unger, bikkjer og andre skapninger, og alle virket som om de stortrivdes!

Jeg var litt spent, man er dog ikke som man engang var, men opplevde møtene med både Egil Svartdahl og selveste Rune Edvardsen som positive. Kanskje ikke helt enig i alle tanker og meninger, men dog allikevel. Dessuten gjør menneskene der nede i dalen en utmerket jobb med Dina Stiftelsen, som kort fortalt går ut på å hjelpe kvinner i Kongo.

Som prikken over i’en fikk vi også oppleve dagens og gårsdagens Børudgjeng! Jippi! Det var også svært hyggelig for meg å bli vist litt rundt der hvor min gamle venninne hadde oppholdt seg i unge dager.

Vi kjørte turer på formiddagene, blant annet til Flekkefjord hvor vi spiste en fremragende lunsj på en nydelig liten kafé. Været på vår lille tur kunne vært bedre, men selskapet var perfekt! Dessuten hadde vi alltids kryssordflaxloddene våre til glede og hygge i teltets lune varme (les: klamme kulde)…

20150712_152208 20150712_075952 20150712_090411 20150711_130530 20150711_123004 20150712_155334 20150712_184456 20150711_142434 20150713_122716

Igjen endt man turen på Macern…merkelig nok…

Maratonblogging?

Siden jeg tydeligvis detter altfor raskt ut av regelmessige oppdateringer av liv og røre, får jeg ta noen kjappe skriverier om litt av hvert.

Først må jeg bare vise fram noen bilder fra Gol, og en veldig stor motorsykkelgjeng! Spennende underholdning når alle disse skinnkledde skulle forlate Gol for å kjøre videre over fjellet. For en gjeng!

20150703_103755 20150703_104844 20150703_105108

Så Bjørneparken. I hjertet mitt føles det ikke riktig at bjørner rusler rundt inne-gjerdet, sånn er det bare. Nå kan det sikkert diskuteres hvorvidt det er nødvendig at mennesker tar vare på bamsene våre, for å sikre at de klarer seg uten å bli utryddet. Uansett hadde bjørnene det så godt det er mulig for bjørner i fangenskap å ha det…tror jeg. I alle fall fikk de deilig mat, blant annet blåbær i bøtter og spann!

Guttene elsket i alle fall parken, og mor og mormor hadde også en fin dag. Spesielt med geitene! De liker å kose, og det gjør vi også…Dessuten fikk gutta mate hjortefamilien med gulerøtter, og klappe pinnsvin, hva mer kan man forlange? Lekeplasser var det også nok av, og Noah fikk forsøke den lengste «ziplinen», noe som forårsaket det bredeste smilet sett i mils omkrets!

Vi avsluttet vår lille ferietur som så mange ganger før; på Macern!

20150704_113846 20150704_113703 20150704_141202 20150704_141237 20150704_143130

20150704_152200 20150704_152525 20150704_153702 20150704_154514 20150704_162125

På setra

Etter vårt møte med kalvene på Løstegård, hvor alle en gang i livet for øvrig burde leie seg en hytte eller to, fikk vi smaken på seterlivet. Vi bestemte oss for å finne en «åpen» seter hvor vi kunne komme flest mulig husdyr tett innpå livet. Dyregale som vi er alle sammen. Valget falt på Ulsåkstølen. Der kunne vi få være med på kveldstellet, og det skal være visst at vi fikk.

Skal se om jeg kan få med mest mulig: melking og foring av kuene, foring av kaniner, kalver og griser. Sist men ikke minst fikk gutta være med på eggsanking! Det morsomste var nok likevel når de samme gutta skulle være med på å «jage» kuene ut av fjøset etter melking. Tror nesten alle som en av kuene bæsjet i det de kom rundt hjørnet fra fjøset, og etterhvert skvatt kuskitten oppover både sko og legger. Eldstemann hadde faktisk kubæsj på halsen! Men ga de opp? Neida, litt skitt her og der satte ingen stopper for lykken over dette oppdraget, de gikk på med en glede som en skal lete lenge etter.

Det var en vakker dag for oss alle fire, og jentebarnet mitt hadde stjerner i øynene, og om hun hadde kunnet så hadde hun flyttet inn på setra på dagen (eller kvelden)! Vi måtte dog rive oss løs og si god natt til budeie Anne og bonden Gunnar (jeg minnes han het Gunnar, men…), til de to fjøsjentene og til alle dyra. Det var vondt men nødvendig, og uansett kan vi også anbefale facebook siden til denne nydelig stølen, som ligger så vakkert til under den stolte toppen Skogshorn.

20150703_163247 20150703_162625 20150703_162611Det var glede med kaniner:

19404804305_2bd640a07a_o 20150703_171510 20150703_163503
Med griser:

20150703_172812

20150703_162815

Med høner:

19378714686_c58efbbf1a_o 19378712526_348296cf49_o 20150703_164055Med kalvene:

18782259684_67a578ab17_o 20150703_211853Og selvsagt med de skjønne kuene som skulle inn i fjøset, mates og melkes, også ut av fjøset. Etterpå fikk alle smake melk rett fra kua! Noen var fornøyde, noen ikke:

18784166433_7b2786bb66_o19408933201_b4aef20ebd_o19404803665_487f8dbd27_o

Gol med noget attåt!

Vi (som i gutta, datter’n og meg selv) fant ut at en tur til Gol ville være toppen i sommer. Via TravelBird bestilte vi ganske så raskt og rimelig tre netter, og avgårde bar det!

Hva kan man si om Gol? Litt av hvert egentlig. Gol ligger i en dal med godt utgangspunkt for turer både hit og dit. Pizza’n fra Stugu Restaurant rett over gata for Pers Hotell (hvor vi bodde) smakte mer enn utmerket. Det nevnte Pers Hotell var hyggelig og stort, med en frokost en skal lete lenge etter. Man må være rimelig matlei for ikke å finne noe fristende fra den bufféten!

I/på Gol har man foruten småbutikker med ditt og datt, både Meny og Rema1000. En stor Europris finnes også. Så har de nok den fineste Fretex butikken noensinne sett av menneskeøyne. Stor er den, med et rikholdig utvalg av det meste, og med en fantastisk orden på dette utvalget. Selv skaffet jeg meg både sekk og shorts!

Så har vi Tropicana. Dette badelandet for glade badere har tilholdssted nederst i Pers Hotell, og var virkelig en perle for de yngste på vår ferietur. Det var vannsklier både ute og inne, det var bølger, svære gummi ringer og all slags gøy. De voksne feriegjestene synes det ble vel mye støy, spesielt inne, men de holdt ut så godt de kunne. Latet som om de hadde øyne i nakken og klarte mer eller mindre å holde konstant øye med de gale badeguttene. De gale badeguttene ble nemlig aldri lei av å suse i sklier eller oppholde seg under vann på alle tenkelige vis.

Vannsklier er kult!

Vannsklier er kult!

Her kommer vi...igjen...

Her kommer vi…igjen…

Hotellet hadde bowling, bibliotek, barnediskotek og spillemaskiner av ymse slag. Noe for de fleste med andre ord. Riktig et barnevennlig hotell hvor gutta trivdes godt. De vurderte faktisk å send bud etter far og hund for å bosette seg fast!

Etter første overnatting var de «store» allerede litt forsynt av klorvann og ville ut for å finne skikkelig vann. Ut i bilen med all fire, og raskt bortom Fretex for å finne sekk til mat og drikke. Så langt all vel, så ble det verre. Bilen hadde visst slitt seg ut, og batteriet ville slett ikke samarbeide. Det var med hjertet i halsen vi tok sjansen og kjørte så snilt vi kunne oppover mot høyere landskap. Hva gjorde vi egentlig om bilen ikke ville mer? På ukjent grunn, og etterhvert langt fra dalen. Vi torde nesten ikke tenke tanken, og bestemte oss for å leve forholdsvis farlig!

Med vår personlige reiseleder på øret tok vi sjansen på å finne fjellvann uten bilstans, og det gikk bra. Målet for turen ble nådd (skjønt det krevde at reiseleder Lisabethen måtte sendes bilder via mobil for å bekrefte dette). Vi banket pent på seterhusdøra og presenterte oss like pent for gårdens budeie. Et imøtekommende og hyggelig menneske var hun, og fortalte både det ene og det andre om kuer, kalver og katter. Vi fikk hilse på kalvene også, men de stakkars små var ennå ukjente med slike bymennesker som oss, så det ble avstandshils og ikke varme klemmer.

Ein skigard...

Ein skigard…

Siden ble vi vist og forklart veien til Tunnetjern hvor vi hadde til hensikt å dyppe våre varme kropper i kjølig fjellvann. Modige trasket vi nedover mot vannet, og det gikk greit helt til vi ikke kunne huske om vår forklarer hadde nevnt et sort eller hvitt båthus? Vi valgte det sorte først, og ruslet innover stien. Jeg hadde glemt joggeskoa på hotellet i dalen, og ruslet derfor i ballerinasko, som slett ikke var praktiske til dette bruk. Spesielt merket mormor det da hun tråkket i en stor og bløt kuruke! Våte etter myra var skoa allerede, nå ble de ekstra våte…og ekstra brune…ja, ja…Var det best å prøve andre veien tro? Bak det hvite båthuset? Som tenkt så gjort, vi snudde og tuslet over på andre siden. Bade skulle vi! Og badet fikk vi! Man vil herved advare en smule mot bad i fjelltjern, det finnes en glatthet som gjør at utgang i vannet er en fare for liv og lemmer. Jeg for eksempel forstuen lilletåa på en fot og kuttet opp storetåa på den andre foten. Til slutt la den halvgamle fjellgeita seg på svøm med skoa på (de trengte sårt en vask uansett, etter både bæsj og blod). Vannet var herlig!

Med hjelp av mor og mormors sterke never klarte guttene også å få seg en deilig dukkert, og datter’n datt, så da fikk hun også et forfriskende bad i det vakre, vakre Tunnetjern.

Etterpå spiste vi medbrakt lunsj på et beleilig plassert rasteplassbord. Beleilig fordi en helst ikke skulle ha bena på bakken for lenge, der fantes maur så store som kattunger (minst), og de bet kraftig! Noah var sikker på det var fordi vi hadde invadert badeplassen deres. Tja…hvem vet? For øvrig forsto vi vel etter et blikk over vannet at vi skulle holdt oss til det sorte båthuset, for over der var nok plassen vår greie budeie hadde anbefalt som best for bading med barn (antakelig for oss voksne også). Man lærer så lenge man lever…og notere ned vei- og andre beskrivelser…

Sier seg selv?

Sier seg selv?

Utsikt fra Tunnetjern

Utsikt fra Tunnetjern

Tunnetjern

Tunnetjern

Matpause eller noe...

Matpause eller noe…

Uansett så var vi alle fire fornøyde med dagen. På vei opp til bilen (som takk og lov startet uten protester) traff vi til vår store glede en sauefamile, og dermed var turen perfekt. Vi liker sauer veldig godt!

Sauefamilien

Sauefamilien

Den gamle i gjengen gikk dog å tenkte på hva eventuelle fjellboere måtte tro der hun trasket i vei i våte ballerina sko, med langt skjørt (shorts ennå ikke innkjøpt) og stråhatt på hodet. Eksentrisk gammel dame på tur? :-)

Bilen klarte å få oss «hjem» til hotellet igjen, og etter nok et bad, denne gang i Tropicana-vann, koste vi oss på rommet med godsaker av alle slag…

Sist men slett ikke minst vil jeg putte inn et bilde som ikke har noe med Gol å gjør på noe som helst vis. Men jordbærpiken min er bare så sommerlig og fin:

Markjordbær er best!

Markjordbær er best!

Besøk igjen!

Ennå et besøk! Denne gang av den beste venninne noen kunne ønske seg. Jammen er jeg heldig som en gris! Vel, griser er muligens ikke spesielt heldige…lurer veldig på hvorfor det heter sånn? Uansett; jeg er heldig!

Vi hadde en praktfull dag. Vi pratet og pratet, og det kanskje like godt ikke jeg har noen egen terapeut? Jeg har nok med Lisabethen min! Vi spiste og spiste, kanskje ikke fullt så sunt som «vanlige» terapitimer, men du verden så godt…

Lunsj...

Lunsj…

Mmm...softis, ostekake og bær...

Mmm…softis, ostekake og bær…

Det gikk fra knekkebrød til hjemmelaget softis, med lunsj puttet sånn omtrent i midten. Vi gikk deilig tur, og hunden var i toppform og oppførte seg som hunder skal. Lykkelig og sprudlende. Han badet, løp og forlangte at vi kastet pinner i hytt og pine.

Jeg var som sagt heldig, og bare for å bekrefte dette, kan jeg fortelle at jeg mottok av min gode venninne en stykk rose og en flaske rosa vin. For meg som elsker roser, rosa og vin kunne ikke dette bli bedre!

Perfekt!

Perfekt!

I dag har jeg klart å plassere Cinderellla (som den rosa rosen heter) i mitt villnis av en hage, og jeg tror den kommer til å trives der. Sammen med Chinatown og andre roser som jeg i skrivende stund rett og slett har glemt hva heter? Hm…jeg må virkelig ta meg sammen…

Ferdig plantet Cinderella.

Ferdig plantet Cinderella.

Tidligere gave fra min kjære venninne.

Tidligere gave fra min kjære venninne.

Gul rose fra Rema 1000, et lite mirakel...

Gul rose fra Rema 1000, et lite mirakel…

I morgen bærer det til fjells! Av den grunn har vi besøkt hele to bibliotek i dag!

En tur på biblioteket før fjelltur, lesestoff er viktig!

En tur på biblioteket før fjelltur, lesestoff er viktig!

Besøk

At venner er viktig, det er noe vi alle vet. I alle fall bør vi vite det! At venner kommer på besøk, det er utrolig koselig, og forrige søndag ankom min kjære venninne Mette dette hus for å dele noen dager med denne gamle skrotten. Vi hadde det ennå bedre enn forventet, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi møtes.

En av dagene hadde vi besøk av en annen gammel, god venninne, og sammen skravlet vi oss gjennom både mat og drikke. Med mye latter og mange minner. Venner er dyrebare.

Sammen med Mette har jeg i gamle dager trasket meg gjennom mil etter mil i skog og mark, og vi fant ingen grunn til å endre på inngrodde vaner. Derfor dro jeg min kjære vandrevenn med meg på tur til vårt alles kjære Asdalvann, så hun kunne med egen øyne få se hvor hennes aldrende turkamerat tilbringer store deler av sin turtid. Vi hadde med sunn niste, men glemte til vertinnens store fortvilelse limonaden hjemme. Ja, ja…te er også godt.

Sunt skal det være!

Sunt skal det være!

Sunn dessert også!

Sunn dessert også!

Ennå en svømmetur i Asdalvann

Ennå en svømmetur i Asdalvann

Vakker landevei...

Vakker landevei…