Ny rekord og nye høyder!

Vi har gått 11000 skritt! Vi klarte det begge to, og ingen av oss halter mer. Vel mamsen halter litt, jeg halter ingenting…jeg Bono altså…

Fikk besøk av tante Bente her en dag, og det er alltid så hyggelig for meg, det blir masse kos og hygge for en selskapssyk herremann. Hun der har alltid tid til meg!

Først hadde de tobeinte en liten «cream tea», det er det mamsen kalte det ihvertfall…

20180418_153529

Cream tea with clotted cream from Cornwall!

Så bar det til skogs! Tanten hadde et ønske om ut mot havet, og da tenkte vi at turen til Tangvald og videre måtte være perfekt. Joda, dersom ikke denne tanten hadde hatt et aldri så lite snev av høydeskrekk så hadde alt gått bra. Ja, det gikk bra altså, hun snakket bare om hvordan en ble dradd ut mot kanten, og liksom fikk så lyst til å bare hoppe! Galskap spør dere meg… Jeg gjorde så godt jeg kunne for å holde damen unna kanten, og lirket henne videre på stien. Likevel forlangte hun bilde av underskrevne og seg selv farlig nærme avgrunnen! Jeg var en smule engstelig, det skal sies. Blikket mitt på det bilde sier vel alt?

20180418_172723

Er dette en Tybast?

20180418_172921

Jeg leder bort fra kanten mot dypet…

20180418_173156

Må du sitte så nærme avgrunnen?

Puh…endelig tuslet vi videre, og nå faktisk lenger enn langt! Vi tok en annen sti tilbake, en villere sti, med vann og stein og søle. Moder’n datt i søla! Måtte flire litt altså…Tanten påstod det ikke var godt å si om det var en sti eller en bekk…eller begge deler…

20180418_175536

Nye stier (tror vi)

20180418_175658

Sprudlende bekk

Vi kom oss hjem, og de to damene plukket hvitveis for første gang i år. Fårete flir på begge to, men det får så være, så lenge de er fornøyde.

2018-04-20 10.11.45.jpg

Nostalgisk hvitveis

Så hadde moder’n og jeg en aldri så liten tur til Industriveien i går. For å roe litt ned på en måte. Der var det rart uten snø, også var det snø! Heldig for meg!

 

Reklamer

Det er litt vår!

Hallo! Det er meg igjen! Bono…eller Bobo som jeg også populært kalles…

Modern klager over miggen (hva nå det er), så jeg får prøve å labbe ned noen ord igjen…

Vi har hatt noen fine turer i helgen altså! Hadde en svipptur til sydligere strøk på hm…må ha vært torsdag? Det var da vi skjønte at våren kommer raskere ved kysten enn langt oppi Bambleskauen! Tok en tur innover liksom omvendt fra Hydrostranda og aner ikke hva det heter altså, men fint var det! Den dagen så vi to gule sommerfugler og en flue. Ikke at jeg er så interessert i insektslivet, det er det min venninne Kenya som er…til de grader…

20180412_131811

Snøfrie jorder!

20180412_132506

Ved til vinter’n?

20180412_132916

Utsikt (uten is på vannet)

20180412_133114

Løvrulling

På lørdag tok vi sjansen på ny snøfri tur. Vi husker aldri helt hvor vi er før vi kommer til skiltet som forteller oss det, men det betyr ingenting for oss. Turen var ikke helt farefri, det var mengder med vann og snødekte stier innimellom. Også ganske mange røtter! Men, som jeg sier til mamsen via telepati og blikk; løft beina! Det nådde jammen fram til den susete hjernen hennes, og selv om det kan se litt rart ut så funker det altså! Det er framgang sier mamsen, at hun i det hele tatt kan løfte beina!

20180414_092809

Kommer du mamsen?

20180414_093058

Vann i sikte!

20180414_093351

Utfordringer venter…

20180414_094053

Vakker sti mamsen, kom igjen!

20180414_095409

Snørulling

20180414_100004

Løft beina!

20180414_100632

Også vet vi hvor vi er…

Vi har alltid (nesten alltid) et mål, og i dag var det utsikten mot Rognstranda og havet. Jeg kan med stor glede bjeffe at vi klarte det! Dama gikk og flirte med seg selv, lo høyt gjorde hun…Vel er jeg litt tunghørt, men jeg hørte det. Måtte se meg rundt for å forsikre meg om at ingen så eller hørte oss. Litt pinlig med høye kneløft og gal latter på et vis.

Håper man kan se blåveisen på det ene bilde jeg legger ved. «Alle» legger ut nærbilder av blåveis for tida, men jeg foretrekker dette. Jeg er slik en vakker gutt, og det er da ihvertfall noen blå prikker rundt meg…

20180414_100859

Godt skilta i denne skogen

20180414_102224

Blåveisgutten…

20180414_102333

Rognstranda

20180414_102340

Havet

Fin tur altså! Vi var ute i to timer! Så lenge kan ingen av oss huske å ha ruslet på evigheter. Beina til moder’n klarte det bra, det var faktisk verre med meg. Har hatt litt problemer med høyre frambein de siste dagene, og selv om jeg var helt fin da vi startet vårturen vår, så haltet jeg ganske mye utover ettermiddagen. Kanskje litt mer enn jeg måtte, for det er ikke måte på oppmerksomheten en får fra de tobeinte dersom en halter og ser fryktelig trist ut. Og det kan jeg! Se trist ut…Masse kos, klapp og lettere massasje av både det ene og det andre beinet. Også fikk jeg tyggebein! Jada!

Søndag var vi på tur med lille Kenya, som ikke er så liten egentlig…Fin tur til Rafnestoppen, høyre vei. Vi klarte jammen og gå helt til vanntårnet og ned bakken! Ennå en rekord for moder’n og meg i år! Litt halting etter den turen også, så i dag skal vi hvile sier mamsen…Kjedelig voffer jeg, for jeg vil alltid på tur!

20180415_131443

Kenya og jeg på tur!

Vårlengt

Hei! Det er meg…Bono…

Det blir ikke noe greie på hun der mamsen, så tenkte jeg fikk skrive litt om turene våre. Tror hun har helt gitt opp egentlig. Snakker bare om snøløse skogsstier og blåveis og sånt…

Vi går jo faktisk turer, selv om hun tydeligvis prøver å fortrenge det så godt hun kan. På grunn av snømengden antar jeg. Den er der nemlig fremdeles, snømengden altså. Jeg klarer meg godt, liker jo snø jeg! Ja, nå har riktignok hun der dyrlegedama sagt at snø kanskje ikke er så bra for øynene mine. Sånn tull! Tror jeg ikke noe på, og kommer altså til  å fortsette å stappe hodet ned i snøen så mye jeg bare vil!

Men altså turer. Mamsen insisterer på å bruke joggesko (det er nemlig vår i hodet hennes), ullsokkene fra Mimmi er utslitt, broddene hennes er litt mistet og litt utslitt, så det kan være en såkalt risikosport å være på tur med henne for tida. Jeg rusler og snuser og prøver å passe mine egne saker, men kan ikke si annet enn at jeg er ganske nervøs innimellom. Greit at hun har fantastiske joggesko med supert grep, men når jeg sklir da sklir joggesko, sånn er det bare! Get a grip! A better grip…sier nå jeg i mitt innerste indre…

Som i går. Hadde det ikke vært for meg og den ene staven hun hadde vett nok til å ta med seg, da hadde vi muligens kommet oppover, men neppe nedover. Syk har hun også vært, så dårlig kombinasjon altså. Glatt, dårlig balanse, joggeskog og stor slapphet! Funker dårlig spør dere meg! Prøvde oss nemlig på øverste Rafnesvei, som jeg kaller det. Jeg liker meg godt der, har tusla der i elleve år omtrent akkurat nå, og det er liksom min skog. Mye lukter og fine badesteder om sommeren.

Vi forsøkte oss i påsken også, men da måtte vi fort gi opp. Enda godt dama skjønte det, ble for glatt altfor fort gitt! Hun var ikke fornøyd, og ikke jeg heller. Er så lei disse «småturene» nå. Greit at jeg er blitt en eldre herremann, men jeg trenger laaange turer fortsatt!

20180401_155731

Høyreveien Rafnestoppen, altfor glatt!

I går gikk vi andre veien. Venstreveien. Vi kom oss jammen helt opp til hogstplassen, men da var da det slutt også. På kreftene til dama mener jeg. Hun har lovet at neste gang skal vi prøve oss på Snusteinen. Hm…vi får se… Hun sier målet i år er Asdalvann, og det er ikke meg imot. Flott sted med gode svømmemuligheter.

20180411_095920.jpg

Venstreveien, Rafnestoppen

20180411_100548.jpg

Glimt av sol og bar vei!

20180328_122139

Men mye snø i Bambleskogen ennå (hurra bjeffer jeg!)…

20180411_101651.jpg

Kan jeg bade snart tro?

20180411_102555.jpg

Målet er nådd!

Vi har hatt et forsøk i Lilleskogen også. Det skal vi ha, vi prøver og prøver. Lilleskogen var full av snø, hvilket er greit for meg, men mamsen fikser det ikke så bra. Når hun detter så er det meg som må hjelpe henne, hun har ikke sjanse alene. Jammen godt hun har meg faktisk, ellers hadde hun vel blitt liggende som en skilpadde på ryggen til vårsola hadde fått smeltet all snø! He, he…voff, voff… Uansett, vi traff på en betydelig mengde elgebæsj i Lilleskogen, og følte begge det var lurt å snu. Ikke kan dama løpe, og ikke kan hun klatre, best å ikke ta noen sjanser…

20180404_160016

På snusern i Lilleskogen

20180404_160012

You are not alone…

Det har selvsagt vært turer til Industriveien og Hydrostranda også, skjønt selv har jeg gitt opp Industriveien for en stund. Altfor bløt snø, og altfor sølete vei…Hydrostranda derimot er alltid en perle! Masse gode lukter og her en dag fant vi tilogmed en bitteliten innimellomsti! Me, I like! Voff! Mamsen har vært på tur med Kenya også, synes det blir litt feil uten meg, men hva kan en stakkar gjøre? Bortsett fra å se fryktelig fornærmet ut?

20180407_171056

Vi har sett blåveis…

20180403_135938

Stranda…

20180403_135559

Jeg ser på fugler…faktisk…

20180327_131955

Strandløp!

20180406_122549

Kenya og mamsen ser på båtene…

Til fjells!

Våknet til nydelig vær i dag (lørdag). Vi var straks i gang med kattevask og lynrask sekkpakking. Det gjaldt å komme av gårde før himmelen omstemte seg og ga oss regn i stedet for solstråler. Vi trasket superfornøyde oppover Joss Lane (som gata heter), mot grinda som fører til «the fells». Man hadde ikke tenkt seg langt. En hyggelig benk var målet. En benk plassert akkurat der hvor den skikkelige stigningen tar fatt. Der skulle man kose seg med både det ene og det andre! Kake, kaffe, vin, bok med mere…


Til benken kom vi, og kaffen ble sjenket. Uhyre glad over å nådd såpass langt opp måtte den «gamle» gråte en stor skvett. Det er mistanke om at himmelen følte stemningen, for jammen om ikke den satte i gang med å stortute den også. Vi får tro det var gledestårer! Vått ble det uansett, men Fåret og Fjolset lar seg ikke stoppe så lett! Nista ble spist, vinen ble drukket, boka ble dog ikke lest…

Etter denne våte pausen bestemte vi oss for å traske bortover veien et stykke. Tårene fra oven ga seg ganske rask og de glade vandrere kunne fortsette sin ferd i solskinn atter en gang. Man så hester! Med føll! Sånt krever lang pause og knipsing av utallige bilder. Vi fant utsalget til selveste Howgill Fellside Ice Cream! Is ble spist til en nesten sprakk…deilig…!


Så bar det hjemover til varm dusj og klesskift. Man skulle nemlig innta Afternoon Tea på Mad Hatters Tea Room! Fortryllende og mettende. Riktignok med clotted cream på glass. Vel, i alle fall; magene var fulle igjen…


Etter en ny tur som førte oss til Millthrop Bridge avsluttet man dagen med middag på «stampuben» Red Lion. Der er det godt å være. Og mette ble vi…igjen…



I morgen vurderes det å tilbringe dagen ikke fullt så mette…

Litt sol!

Selv om Fåret og Fjolset setter pris på all slags vær, er det hyggelig med sol. Det har vært tendenser til sol i Sedbergh i dag! Sol gir energi, så vi har rukket masse! 
Tur til Kendal med shopping og te. Ettermiddagstur i Sedberghs gater (les: shandy på Dalesman og kake «hjemme» i vår egen lille bakgård). Til slutt en strålende ettermiddagstur langs elven! 

Mange hyggelige mennesker er truffet, spesielt mannen som forklarte oss det meste om Bedlington Terrier. Takk til deg! Og takk til hunden din som så gladelig hilste oss med snus og kos! Takk også til en utrolig blid og imøtekommende busssjåfør! 

Ettermiddagsturen gled langsomt over i kveldstur, den ble en smule lenger enn forventet. Det gikk bra, man fant fram og rakk Storespar før mørket falt på… Dessuten hadde man lært om Akay House og Pepperpot!

Dagen ble avsluttet med ferdigpizza og rødvin, vi koser oss…

Lille Bæ får «crumpets» med syltetøy…

Spasertur i Kendal


Herlig sukker!

Gjensyn med Farfield Mill

Etter å ha blitt trygt installert i Tardis, som hytta vår heter, ruslet vi ned på Storespar for å handle. Deretter ruslet vi litt til. En liten tur nedover Vicarage Lane med tilhørende runde i saueland…og vofseland. Snakket med hyggelig hundedame og hundene hennes. To franske bulldogger og to pointere! Tessa forelsket seg håpløst i de to sistnevnte…

Vi var innom (nesten) alle butikker, og fant sauebadge til hun som ingen hadde! Det ble mat på puben med påfølgende pusling…

 Dagen derpå var vi svært innstilt på en tur til Hawes, bussen gikk kun tirsdager og vi forsikret oss overdrevent mange ganger om riktig tid og riktig sted, som jo er ganske greit å ha styr på. Tessa var tilogmed innom puben og spurte om bussen til Hayes. Hvilke naturlig nok kun vekket forvirring hos pubdamen. Det viste seg at det hadde vært ganske greit og hatt styr på dagene også! Etter å ha ventet vel og lenge på den lille hvite bussen som skulle komme, ga vi rett og slett opp. Forundret og en smule skuffet bestemte vi oss for mølletur i stedet. Man har da muligheter!

På vei nedover Main Street ble vi oppmerksomme på at det tydeligvis ble gjort klart til marked i vår «egen» by. Det var da sannheten slo ned i oss som et gnistrende lyn; feil dag! Det var slettes ikke tirsdag. Det var onsdag! Sånn kan det gå når Fåret og Fjolset får reise på tur alene…

Uansett.  Alternativet ble mer enn vellykket. Vi møtte mange nye venner på vår vei. Høner, de herligste kuer, esler (eller liknende) og masse sauer av tydeligvis ulike arter. På hjemveien traff vi to nye hundedamer og ble invitert på te neste gang vi var på disse kanter. De hadde mye å fortelle om det meste!

Ellers har det vært hunder på pub, pusling og hygge!