Sommer i Tønsberg,

Oppdatering hofterevisjon: det er mulig å traske rundt på svaberg, det er mulig å komme seg opp og ned til bakkenivå uten hjelp og man kan klare å klippe tånegler uten hetetokter! Ikke verst!

Sommerens Tønsbergtur er unnagjort, med alt den innebærer. Nevner i fleng: gravbesøk, Ringshaugbesøk, Fjærholmenbesøk, trafikkgalskap, indisk mat m.m.

Ringshaug var kald og vindfull, men vi holdt ut på Fjærholmen lenge nok til at det kan regnes som en vellykket stranddag. Det meste var kaldt, men i vannet kom vi!

Måkene på Fjærholmen er alltid sultne

Glad badegutt!

I Tønsberg har man ønsketrær!

Tønsberg torv var merkelig stille

Moro med vannforsyning!

Hm…naanbrød?

Ja…naanbrød!

Hallo!

Kenya her! Jeg er liksom onkel Bono’s niese, og har fått lov til å gjesteblogge i dag. Skulle gjort det forrige uke, men hadde altså ikke tid. Litt opptatt er man jo…

Saken er at mormor’n min og jeg var alene på tur av forskjellige grunner, så da har jeg blitt bedt av onkel Bono om å vise fram den «vanlige» turen min. Onkel pleier ofte å traske den sammen med meg, og synes jeg burde vise hvor fint det i nærmiljøet mitt. Fint ord, ikke sant? Nærmiljø…

Så her kommer noen bilder som mormor’n min tok for meg:

Over enga

Forbi hogstplassen

Over jordene

Gjennom skogen

Over «brua»

Forbi bua

Gode dager

Det blir gått tur, selv om jeg er litt treig til å labbe alt ned. Jeg blir så slapp i varmen altså!

Vi har blant annet rusla runda rundt. Det er lenge siden det. Skjønner ikke hvorfor, for det gikk helt fint, og så er det den hyggelige stien gjennom skog og li da! Vi traff ikke en eneste elg heller…

Runda, bilde I

Runda, bilde II

Snakker om skogens dyreliv. Vi har sett så mange harepuser! Først trodde jeg mutter’n så syner, men nå har jeg sett en selv. De er store de harepusene, store og grå. Mutter’n kaller de for Peter, Flopsy, Mopsy og Cottontail, og sier de egentlig er engelske harepuser som er på ferie i Bamblelandet. Joda, det går litt rundt for den dama innimellom. Også tenker hun hele tida at de skal stoppe opp så hun kan få tatt bilde og få sånn auto…autograf eller hva det nå heter. Og jammen var det en vakker mørk kar som stanset her en dag. Vil ikke si det ble noen nærkontakt, men han er på bildet mutter’n tok, helt sant, man må bare lete litt godt…

Nederst i veien sitter en engelsk harepusturist…true story…

Man må lete litt etter rådyret på et av de andre bildene også. Vi (vel mamsen) var veldig fornøyd med det møtet, men så ble vi ganske engstelige. Vi hørte hundeglam! Det er ikke morsomt i kombinasjon med søte rådyrgutter. Det var nesten så vi ville storgråte! Det var da bjeffingen gikk over til kuraut, og det virket jo ganske usannsynlig. Da skjønte mutter’n at det bare var rådyrgutten som varslet vennene sine om oss skumle som var på skogstur! Puh…for en lettelse…

Rådyr midt i bildet!

Den rare Industriveien vår har vært til velsignelse på så mange måter dette året. Vi fant en strand og masse svaberg på en av våre turer der. Kan tro den stranda har vært god å ha i varmen! Tidlig om morgenen rusler vi ned til vannet. Først tar jeg et forfriskende morgenbad, så hygger vi oss med frokost. Vi har sjøutsikt til maten, og vi kan følge med på både en andefamilie og en svanefamilie. Blir ikke bedre!

Morgendukkerten

Full rulle

Morgenmat

Tankefull

Utsikt mot båt…

Nyter livet

Mutter’n liker markblomster…

Dammen

Har vært hos dyrlege Christian i dag, for å sjekke tanna mi…eller mangel på tann… Alt var bra sa han, også sa han at jeg var sånn en koselig hund! Da ble jeg glad altså!

Før dyrlegebesøket gikk mamsen og jeg en liten tur nede ved Dammen. Rett nedenfor her vi bor i det grønne huset vårt, er det nemlig en dam, og vi kaller den Dammen. «Før i tiden», forklarte mamsen «da gikk vi masse tur her nede, og barn og hunder badet hele sommeren. Det var tider det!»

Nå er det ingen som bader der, ikke jeg engang. Det er så masse rart i det vannet, nesten litt skummelt. Lurer på om Nøkken bor der. Eller kanskje hvertfall en diger gjedde!

Asdalvann!

I pinsen hadde mamsen og jeg to fine turer fra Rafnestoppen. Den første til høyre, og jammen kom vi oss helt ned i bunnen! Veldig fornøyde med det begge to. Også er det sånt fint vannhull i den bunnen, litt bratte kanter ned, men jeg ventet ikke ett sekund. Plask så var jeg uti og det var nok vann til svømming, o lykke!

På vei til høyre!

På vei mot bunnen…

På dypt vann

Tid for en liten pinne…

Den andre turen gikk til Asdalvann, målet vårt i sommer! Vi hadde ikke planlagt å rusle hele veien fram, vi skulle bare øve. Men dagen var fin og glade vi var, så plutselig var vi der. Hurra!

Slitne som bare det og litt bekymret for hjemveien, tok vi oss en god hvil. Først to svømmeturer på denne gutten altså. Mer fikk jeg ikke lov til av mamsen siden vi hadde lang vei tilbake. Vi tenkte på å ringe etter hjelp. Hadde ikke hjulpet. Bommer alle veier, og ikke tegn til mobildekning heller, vi måtte gå. Og vi klarte det fint. Nesten 3 timer ble det tilsammen, og ingen av oss besvimte!

Godlukt langs veien

Åpent landskap

Pinneveien var nesten pinneløs! Det var dumt for pinnehunden.

Noen har jobbet hardt!

Asdalvann

Dette har jeg savnet!

Jeg fant pinnen…Som alltid…

Fineste gutten, det er meg!

Pinnehvil på hjemveien

Hva skjer?

Ja, det man saktens lure på. En får vel labbe ned noen ord. Først og fremst har jeg hatt en fryktelig opplevelse. Jeg har nemlig vært hos «tannlegen»! De tobeinte har snakka om brukken tann og narkose og andre merkelige ting. Har ikke fulgt så nøye med, og det burde jeg gjort! Vi dro til dyrlegen for noen dager siden, og det pleier å bety kos og godbiter. Denne gangen fikk jeg kun et stikk i nakken, og plutselig ble jeg så trøtt. Skjønte ingenting, flaut å boffe det, men jeg sovnet! Husker bare at to av de hyggelige jentene der løftet meg opp på et bord. Etter det er alt borte, helt til jeg våknet opp alene! Fy så ekkelt altså. Ingen Henrik, ingen mams…Jeg var helt forvirret og klarte nesten ikke å reise meg. Hvor var folka mine? Hadde de bare reist uten meg, deres beste venn?!

Omsider kom Henrik, men da gadd jeg ikke bli glad engang. Ikke da vi gikk ut til mamsen heller. Jeg var med rette dødelig fornærmet, det fikk de tåle når de tullet sånn! Fysj! Menneskene snakket om at alt var bra, og at jeg hadde flotte tenner? Det vet jeg vel!

Jeg ble litt blidere da vi skulle dra. Henrik måtte nemlig løfte meg inn i bilen, så kunne ikke annet enn tilgi ham. Han er jo grei da!

Jeg følte meg ikke bra resten av dagen, ville ikke drikke engang! Nå er jeg bedre, det kan dere se her:

Så har Maika vært her i 9 netter! Ikke misforstå, vi er gode venner, har vokst opp sammen og vært på mange eventyr i vår ungdom. Men 9 netter er lenge å dele menneskene mine med en annen voffe…

Det kan være vanskelig å gå turer med oss to sammen, for sammen er vi gale monstre! Vi fikk litt hjelp, men mamsen gikk flere turer med oss helt alene seg selv. Hun er tøff!

Maika

Hele gjengen på tur!

Noah tar saken…eller Maika…

Snø i mai!

Alenetur

Tante Tessa på lykketur!

17.mai moro med Marley!