Dagens lille tur

En hyggelig tur, med glad hund! Bobo benyttet alle anledninger til å rulle seg i snø (det lille han fant), løpe rundt med små trær og isbade. Dessverre hadde mamma’n glemt å fylle lomma med godis,  men noen ganger holder det med gode ord og klapp på hodet. Hurra!

Melkeveien?

Melkeveien?

Hm...finnes det noe vann rundt her tro?

Hm…finnes det noe vann rundt her tro?

Rolig uke

Det har vært en rolig uke, med en total latskap fra min side. Når skal energien skylle over meg som en bølge fra det store hav? Jeg venter!

Jeg har heklet en lue, jeg trengte en ny. Resultatet ble som forventet, så fornøyd som bare det. Linken til oppskriften har jeg ikke, kan simpelthen ikke finne den (oppskriften altså) igjen. Her er lua:

20150108_155830

Litt merkelig farge, men pytt, pytt…bedre i virkeligheten…

Så har man bestemt seg for å lese en hel del framover. Første bok ut ble «Practically Perfect» av Katie Pforde. Hva skal man si? Tror nok bestemt det er en ok bok, men selv føler jeg at historien gjentar seg…og gjentar seg, så de siste kapittler ble lest rimelig kjapt. Enden var liksom spikret fast fra ganske tidlig i boka. Mulig det er alderen? Min altså…

Neste bok på lista er så langt mye mer leseverdig, og kan så langt anbefales. «Playing with the Grown-ups» er skrevet av Sophie Dahl, og den unge dame kan som sin bestefar Roald skrive ganske så bra. Vi får se om denne gamle, kritiske dama er like imponert når boka er lest fra perm til perm.

I går var det planleggingsdager både her og der, noe som resulterte i besøk av ymse slag. Riktig hyggelig!

Noah's kunstige smil!

Noah’s kunstige smil!

Elises første møte med Mario og en Wii kontroll.

Elises første møte med Mario og en Wii kontroll.

Bono og jeg har hatt noen fine turer, dette er fra en av dem:

Mamma's gutt...

Mamma’s gutt…

Berre vakkert!

Berre vakkert!

Nytt år

Ingen original tittel går jeg ut fra, men det er da sant?

Julen er over og takk for det. Deilig at alt i dag er ryddet bort, og huset er fritt for rødt igjen. Synes jeg. I år.

Årets jul i bilder...

Årets jul i bilder…

Årets første tur, med medbragt mat og drikke, er gjennomført. Deilig vær i varme klær. Hunder og barn hadde det fint, og det hadde de voksne også.

En god start på 2015

En god start på 2015

Snart ferdig!

Snart ferdig!

20150104_144703

Blir det noe på meg tro?

Eller meg?

Eller meg?

Noen koser seg...

Noen koser seg…

Godt noen er like glad i pinner, som i pølser...

Godt noen er like glad i pinner, som i pølser…

The end...

The end…

Også noen bilder til minne om 2014:

Nye Marius gensere!

Nye Marius gensere!

Prinsessen og Olaf

Prinsessen og Olaf

Snart jul…eller ikke?

Min første julegave er ferdig pakket! Hurra! Jeg er tidlig ute!

Gaven(e) er hjemmelaget, og siste delen ble ferdig i dag. Det tar jammen alltid lenger tid enn en tror å «slenge» sammen noe brukbart. Med meg tror jeg tanke/planleggingsprosessen tar lengst tid. Jeg har bestemt meg for å være litt kjappere med avgjørelser, ikke bruke timevis på hvilke stoffer som går best sammen, hvilke blonde kan brukes her o.s.v. Nei, fra nå av er det målrettet og raskt som gjelder! And good luck with that…

Mulig disse er de siste "coasters" noen gang heklet av meg...litt lei nå...

«Coasters»

Oppskrift på disse kjekke, lettlagede glassunderlagene har jeg funnet her: Ombre coasters. Jeg laget åtte denne gangen (har heklet noen før ja…), og tror det blir en stund til neste gang. Puh…

Så et nytt, lite sy etui. Mm…det blir feil vel? Er ikke akkurat noe etui? Dette har jeg diskutert med meg selv før. Lure på hva jeg kom fram til den gangen?

20141015_165556

I gang!

Morsomst å putte inn masse gøy!

Morsomst å putte inn masse gøy! Vel noe gøy…

Litt mer gøy.

Litt mer gøy.

Og ennå mer gøy.

Og ennå mer gøy.

Klappet og klart!

Klappet og klart!

Jeg trenger nytt skjærebrett…

Jepp, det gjør jeg…

 

17.mai og gåsegvilltur

17.mai er en viktig dag, og den starter gjerne minst dagen før. Kaker skal bakes, måltider forberedes og bunadskjorter skal strykes. Jeg valgte dette året, å  hverken vaske eller stryke sistnevnte, og det gikk over all forventning bra! Skorta var liksom ferdig krøllet, og rede for feiring…

16.mai skulle vise seg å bli svært så travel. Først måtte mormorfarmor kjøre som en gal, for deretter å løpe som en gal, slik at hun kunne rekke toget i prinsessens barnehage. Jammen klarte den svette, tungtpustende dama å få med seg siste rest av hurraropende unger. Hurra! Kan jo ikke gå glipp av slike begivenheter, ikke så lenge bena vil bære én iallefall.

Fint med pappa's hånd når man går i tog.

Fint med pappa’s hånd når man går i tog.

Videre til en  bittelitte mathandel, som raskt utviklet seg til en bitteliten shoppingrunde, med sushi som kjapp lunsj innimellom slagene. Me like!

Så skulle kaker bakes, for familie og for skole. Familiens marengsbunn var intet problem, disse (problemene) oppsto da sjokoladekake til skolens tilstelning skulle bakes. Av uante grunner nektet ovnen å steke denne type kaker 16.mai 2014. Første forsøk, vår velbrukte oppskrift på «Enkel sjokoladekake», ble helt og fullstendig flat og rå! Merkelig…

Piratene (altså gutta) var elleville denne dagen, må ha vært sterke forventninger innenfor kommende nasjonaldag, og vi fant at videre kakebaking burde oppgis. Senere, etter lettere hvile, tenkte denne erfarne husmor at et forsøk til var rimelig. Tross alt, familiens ære sto på spill. Som tenkt så gjort, og ut av ovnen en time senere kom nok en flat kake. Stekt, men flat. For flat. Nederlaget var fullkomment, og husmoren innså at spillet var tapt. Skolen fikk ingen kake fra familien Flatkake dette år! So be it…de måtte bare se å klare seg uten. (Hvilket de helt fint gjorde…sørgelig, men sant…).

Den 17. opprant med strålende sol og det samme forferdelig bråket fra skramletoget som vekker meg og bikkja hvert eneste år. Presis klokken 07.00 smeller det, så er de igang. Med korps først og unger etter. Og foreldre. Noen ganger synes det som om det er flere foreldre enn støyende unger. Mulig det er tilfelle også.

Så ble det kaffe, vask og påkledning. Saker og ting ble stappet inn i bilen, og dagen var igang. Den skred framover med barnetog, lunsj og glade bikkjer (som ble hentet av medlidenhet fra fjernt og nær!).

Skolegutten i skoletoget!

Skolegutten i skoletoget!

Hurra!

Hurra!’

Marley pynter kaken!

Marley pynter kaken!

Yeah! Pavlova!

Yeah! Pavlova!

Elise, pappa og tante tegnet paradis...

Elise, pappa og tante tegnet paradis…

Glade hunder!

Glade hunder!

Hyggelig var det alt sammen. Siste del av dagen besto av den tradisjonelle grillingen ved min sjarmerende svigersønn, assistert i siste innspurt av min egen yngstemann. Man skjønte det var kveldstid når samme yngstemann bemerket at kveldens vert var i dusjen, og moderen (altså undertegnede) hadde vitnet at vertinnen hadde gått til sengs med ungene på verandaen. For å vente på solnedgangen ble det uttalt. Like greit, man lengtet hjem til hvitvinen i kjøleskapet, og et aldri så lite stykke pavlova. Pavlova’n et resultat av gårsdagens marengsbunn. Et flott resultat om det skal sies, og det skal det jammen etter to elendige sjokoladekaker…

Hvor mange is kan man egentlig spise på 17.mai?

Hvor mange is kan man egentlig spise på 17.mai?

Bø!!!

Bø!!!

Dagen derpå bar det i vei til skogs. Noah’n vår ville gå seg vill, så vi gjorde så godt vi kunne. Vi klatret og skled oss fram til en framifrå nisteplass, hvor vi inntok medbrakt spise. Et deilig, deilig sted, som duftet av skog og vår. Disse turene våre blir verre og verre synes det, eller så er det jeg som blir eldre og eldre. Det siste er svært sannsynlig. Bratte stup og lange omveier etter savnede langliner er slett ikke uvanlig.

Vi gikk oss ikke vill denne gangen heller, atter en gang rutsjet vi på plass på vår gamle, gode vei. Hindringene var dog ikke over av den grunn. Noah måtte klatre etter en fastsittende sittepute (ja, litt underlig at de havner i trær i første omgang, men men…), og en huggorm skremte oss en smule, der den lå med løftet hode (klar til hugg?) i solsteiken. Mulig det ikke var noen huggorm, men det føltes veldig sånn akkurat der og da, og den var sort?

Litt skremt ble man som sagt, og det ble vurdert om framtidige turer skal forgå til strender for en aldri så liten periode. Med grøss og gru ble det tenkt over hva man kunne ha tråkket på og over under dagens vassing i blåbærlyngen. For øvrig kan det rapporteres om meget blåbærkart så langt!

Kan jeg også få sjokoladkake Noah?

Kan jeg også få sjokoladkake Noah?

Nyter skogen?

Nyter skogen?

På vei!

På vei!

What?

What?

Sitteunderlag i trær er svært vanlig i området...

Sitteunderlag i trær er svært vanlig i området…

En liten venn? Eller ikke?

En liten venn? Eller ikke?

Resten av påsken

Påskeaften skulle det serveres middag til barn og barnebarn, og det gikk forsåvidt greit. Den ikke greie delen av dagen var kaken som ikke ville gjennomstekes, og derfor ble til kaker i stedet. Litt fantasi har man da? Dessuten overmannet etterhvert tretthet den ivrige husmor, og hun orket ikke engang dekke bordet, så gjestene måtte simpelten finne sitt eget servise og bestikk før maten ble gaflet i seg. Fungerte det også, og det viktigste er da samværet uansett! Tror jeg…

Tropisk aroma i små biter...

Tropisk aroma i små biter…

Bilder tatt denne dagen fungerte derimot dårlig, men må likevel vise fram denne engelen som ble så hoppende (bokstavelig talt) glad for en hjemmestrikket påskekanin.

Hoppende glad prinsesse!

Hoppende glad prinsesse!

Første påskedag ble det tur med Tessa (alias Fårefjolset, alias Terese), vi gikk i ville skogen så godt vi kunne. Vovsene koste seg, og vi fant en mur!

20140420_153322

Stor undring over gammel mur…

Ny tur andre påskedag, denne gangen en klatrende sådan. Av og til merkes alderen mer enn godt er, for å holde tritt med pirater på tur er sannelig ikke enkelt lenger. Det gikk på et vis, og den merkelige toppen ble nådd. Man nøt niste under en høyspentmast med utsikt mot Grenlands industri, så mye for naturopplevelser…

En slags topptur.

En slags topptur.

Vakker utsikt...på en eller annen måte...

Vakker utsikt…på en eller annen måte…

Stort alvor i ungt sinn.

Stort alvor i ungt sinn.

Mer alvor.

Mer alvor.

Mindre alvor, mer glupskhet!

Mindre alvor, mer glupskhet!

På vei ned.

På vei ned.

Snart nede!

Snart nede!

Hvitveisplukking.

Hvitveisplukking.

 

Nedover var om mulig ennå hardere for den aldrende kvinne, men bums var man nede, og hvitveis ble plukket med stor glede av store og små.

En riktig vakker, varm og solrik påske ble det, man vil minnes den med gode tanker i mange år.

Årets siste gule påskefrokost!

Årets siste gule påskefrokost!

Påskeminner.

Påskeminner.

 

 

Langfredag

Torsdag forsvant på et merkelig vis, må ha vært hodet? Fredagen derimot, ble en hyggelig dag!

Fårefjolset og fjolsefåret hadde invitert seg selv til formiddagsbesøk hos vår kjære Ragnhild, og presis klokken halv tolv sto Terese (Fårefjolset heter altså faktisk Terese, dersom man skulle lure på dette) utenfør døren, klar til Valletur. Nå har det seg sånn at dersom man har invitert seg selv til denne praktfulle, katteelskende damen, så man være forberedt. Selv forbereder jeg meg ved å ikke spise noe som helst før visitten. Det er best å være sulten som en ulv. Av den grunn kunne jeg nesten ikke vente med å stappe det første rosarekesalatrundstykket i munnen denne solrike fredagen.

Man vet hva man går til. Rundstykker med ost, rosa rekesalat (som nevnt), og egg med gaffelbiter/ansjos/eller hva det nå heter. Noen ganger serveres også laksepostei. Livet under dette måltidet er blitt meget enklere etter at Terese igjen startet opp fiskespising. Jeg er ikke lenger alene om rekesalaten og fiskebitene! Hurra!

Det serveres også kake (gjerne formkake), druer og sjokolade. Sjokoladen var for øvrig denne dagen innepakket hver for seg, fordi niesene (altså Ragnhilds) hadde påpekt viktigheten av dette. Sist, men absolutt ikke minst blir man behørig traktert med kaffe og solo. Hadde vi ikke fått solo, hadde vi nok simpelten grått! Jeg drikker aldri solo, altså bortsett fra hos Ragnhild, men der drikker jeg det da også i store mengder.

Når dette er sagt, må det også sies at vi begge to elsker det vi får, og vi hadde nok ikke taklet forandringer i menyen på noen som helst måte. Mens man spiser går praten lett og hyggelig mellom de tre generasjoner. Noen emner (som rørleggernevø og busssjåfører) går ofte igjen, mens det også kan oppstå ganske livlige diskusjoner om verden for øvrig. Denne spesielle dagen, ble for eksempel tro og religion sett på innefra og ut.

Så måtte vi avslutte selskapeligheten, rett og slett ikke bare fordi tiden var inne, men også fordi Terese skulle videre til neste. Selskapelighet altså. Lillesøster Andrine fylte år, og det skulle feires på alle måter.

Man rakk en liten tur før neste besøk...

Man rakk en liten tur før neste besøk…

Ikke mange timene senere sto Fårefjolset atter utenfor døra, nå klar for suppe og vinkveld! Oppskriften på ostesuppe hadde man fått tilsendt fra Canada opptil to ganger, mulig det var derfor den ble så god. Noe vin hadde man, men storesøster Monica hadde sendt med en stooor flaske rødvin, og denne ble satt uendelig pris på utover kvelden. Vi koste oss til langt på natt!

Ostesuppeforberedelser.

Ostesuppeforberedelser.

Vin fra Monica!

Vin fra Monica!

Ja, så hyggelig ble det.

Ja, så hyggelig ble det.

Ostesuppe som Merv lager den (nesten).

Ostesuppe som Merv lager den (nesten).

Oppskriften...

Oppskriften…

Lykkelig og vakker!

Lykkelig og vakker!