Farfield Mill

Gårsdagens tur gikk til Farfield Mill. Været var usikkert (som det som oftest er her akkurat nå), men vi tenkte; ut på tur, aldri sur! Så vi trasket i vei. Vi hadde funnet en «bruksanvisning», som skulle lede oss på rett vei, og det gjorde den faktisk. Vi ruslet over sauebeiter langs The River Rawthey. Så hygget vi oss langs smale veier med høye hekker, inniblant med utsikt til sauer og kuer i skjønn forening.

Egentlig hadde vi bare møllen som et mål for dagen, ingen store forventninger til innholdet, men vi ble gledelig overrasket (vi blir jo stadig det). Ikke bare var det utstillere av håndverk og kunst av alle slag, vi fikk også en grundig innsikt i møllens historie. Dessuten ble vi høytidlig invitert til åpningen av en slags arts and crafts exhibition i Witherslack. Hadde man bare tatt sjansen på venstrekjøring, så hadde man dukket opp der, rett og slett fordi møbelsnekkeren som ba oss pent, var en utrolig kjekk og hyggelig kar. Angrer på at jeg ikke kjøpte en tresleiv, han var vel verdt det…

Det beste fant vi kanskje i underetasjen? En koselig kafè, med koselige mennesker, som serverte koselig suppe med ostescones til. Kan anbefales når regnet detter ned utendørs, og man ikke er helt klar for en våt hjemvei!

Før vi pakket opp og forlot vårt varme, tørre skjul, lot vi oss friste til å kjøpe et par bunter med garn hver. Vi er tross alt skrekkelig glad i sauer, og dette var garn fra Cumbriasauene våre! Hjem til heklenål og tv bar det, og maken til hekleenergi skal man lete lenge etter. Og maken til grovt garn skal man også lete lenge etter, men sånn er det når det kommer sånn omtrent rett fra vår ulne venner. Tror vi ender opp med hvert vårt heklede sitteunderlag, men det trenger vi jo!

P.S. På hjemveien traff vi (eller så i det fjerne) en ordentlig gjeterhund i aksjon. Kjempegøy! Også traff vi verdens søteste Border Collie dame. Hun het Beatrice, og var 13 år. Gjett om denne dame fikk lengsel i blikk og hjerte? Savner Bono’n min…

Beatrice

Reklamer

Long time, no see…

Og sånn kommer det vel til å bli etter dette også, jeg er nok ikke den mest stabile skribenten. Det er vel ikke det viktigste heller tenker jeg. Det viktigste er vel at jeg skriver når jeg føler for å skrive. Alle mine to eller tre trofaste lesere bryr seg nok ikke!

Jeg har hvertfall vært en smule produktiv i de to siste ukene. På en måte kan man si at jeg har oppdaget Selbu strikk! Altfor morsomt å strikke, så vanskelig å legge pinnene fra seg når man først er i gang. Omtrent som en god bok!

Linemor skal på skitur, så da trengte hun pannebånd og votter.

Rosa selbuvotter!

Det fikk hun selvsagt. I rosa og vinterhvitt.

Rosa selbupanneband...

Også ble det et par brunlige votter også.

Brune selbuvotter, elsker å putte inn "selbu"!

Tror det blir sokker og lue…og mer vottter, kanskje vanter?

Lille Rosin genser

Endelig er da begge genserene til guttene ferdige. Bono genseren til Noah var ferdig i vinter (eller der omkring), og nå er Lille Rosin genseren til Marley tatt i bruk også. Mormor’n truet de søte små til å posere for fotografen, det vil si den samme mormor’n.

Med disse svært så brukbare gensere vil jeg herved slå et slag for «billig» garn. Garnet jeg har brukt er fra Europris, og det har fungert kjempebra. Godt å strikke med, og det virker som plaggene kan brukes flittig også. Jeg mener, uten å falle fra  hverandre sånn med det første. Helt sikkert supert med alt fantastisk garn som kjøpes inn for masse penger, greia er bare at alle ikke har råd til bunt på bunt med dyrt garn i lengden.  Med andre ord; jeg har ikke råd til dyrt garn hele tida! Skal jeg strikke, og det skal jeg jo, så må jeg finne alternativer. Denne gangen superwash ullgarn fra Europris. Husker ikke hva det heter, men det er bilde av sauer på etiketten. Det holder vel?

 

Sokker på bestilling

Det er merkelig, men når høsten kommer, må jeg strikke. Det er vel ikke akkurat den verste lysten man kan ha, så jeg gir etter uten noen som helst protester. Har jeg ikke noe «stort» prosjekt på gang, så er sokker tingen. For meg. Akkurat nå har jeg startet på sokker til datter’n. Hun fant et par bunter garn på Europris for flere måneder siden, og bestilte straks nye sokker… Ja, ja hvorfor ikke?