Damene på tur igjen.

Vi er her, i Sedbergh! Endelig!

Turen vi planla for to år siden er blitt virkelighet. Og foreløpig har alt gått bra (mer eller mindre)…

Flyturen: fint, vi hadde enda til et tomt sete hvor jakkene våre kunne oppholde seg under turen!

Togturen: veldig bra! Vi klarte å komme oss på et tidligere tog og vant en hel time. Vi hadde litt engstelse for hva vi etterhvert oppdaget var setereservasjonlys over hodene våre. Plutselig gikk de fra grønt til oransje og man måtte forflytte seg til nærmeste grønne lys. Vi slapp med en eneste gang, men holdt et våkent øye med styggdommen etter det. Bilettmannen var gal på en fantastisk flott måte, skapte glede gjennom toget med kjappe replikker og munterhet! Kaffedamen var utrolig hyggelig selv om vi kun kjøpte en liten vinflaske på deling. Kalte oss «darling» og andre søte ting på rad og rekke.

Drosjetur: Sto flere og venta på stasjonen! Altså ingen Andycab, men det gikk greit. Hyggelig mann som slapp oss av rett over gata til vår nye «cottage». Primrose Cottage!

På grunn av tidlig tog rakk de to damene slutten av Sedbergh Galla. Området bak gjerdet, over veien for oss var fylt til randen av sosiale engelske damer, menn, barn og ikke minst voffer av alle slag! Dette likte man… Jammen traff vi Dorthe der! Vår gamle, faktisk danske venn. Å si hun ble overrasket er en sterk underdrivelse! Vi lever nå i håpet om å få med oss litt Dorthesåpe hjem til gamlelandet. Hun lager og selger (gir bort), og vi liker!

Maten første dag ble ikke pai som vi ønsket oss. Red Lion er visst for liten. 25 gjester skulle komme, og der var intet rom for damene. Det endte med fransk løksuppe (med Guinness) på Dalesman. Varmt og godt i kjølig vær…

Så ble det avslapping med kveldskos hjemme. Medbrakte knekkebrød er ikke å forakte som tilbehør til vin. Just saying…Vi hadde selvsagt vært på Storespar for innkjøp av diverse spiselig og drikkelig for oppholdet vårt! Så gikk vi til sengs…med håp om streif av sol ved neste dags morgen…

Besøk igjen!

Ennå et besøk! Denne gang av den beste venninne noen kunne ønske seg. Jammen er jeg heldig som en gris! Vel, griser er muligens ikke spesielt heldige…lurer veldig på hvorfor det heter sånn? Uansett; jeg er heldig!

Vi hadde en praktfull dag. Vi pratet og pratet, og det kanskje like godt ikke jeg har noen egen terapeut? Jeg har nok med Lisabethen min! Vi spiste og spiste, kanskje ikke fullt så sunt som «vanlige» terapitimer, men du verden så godt…

Lunsj…

Mmm…softis, ostekake og bær…

Det gikk fra knekkebrød til hjemmelaget softis, med lunsj puttet sånn omtrent i midten. Vi gikk deilig tur, og hunden var i toppform og oppførte seg som hunder skal. Lykkelig og sprudlende. Han badet, løp og forlangte at vi kastet pinner i hytt og pine.

Jeg var som sagt heldig, og bare for å bekrefte dette, kan jeg fortelle at jeg mottok av min gode venninne en stykk rose og en flaske rosa vin. For meg som elsker roser, rosa og vin kunne ikke dette bli bedre!

Perfekt!

I dag har jeg klart å plassere Cinderellla (som den rosa rosen heter) i mitt villnis av en hage, og jeg tror den kommer til å trives der. Sammen med Chinatown og andre roser som jeg i skrivende stund rett og slett har glemt hva heter? Hm…jeg må virkelig ta meg sammen…

Ferdig plantet Cinderella.

Tidligere gave fra min kjære venninne.

Gul rose fra Rema 1000, et lite mirakel…

I morgen bærer det til fjells! Av den grunn har vi besøkt hele to bibliotek i dag!

En tur på biblioteket før fjelltur, lesestoff er viktig!

Besøk

At venner er viktig, det er noe vi alle vet. I alle fall bør vi vite det! At venner kommer på besøk, det er utrolig koselig, og forrige søndag ankom min kjære venninne Mette dette hus for å dele noen dager med denne gamle skrotten. Vi hadde det ennå bedre enn forventet, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi møtes.

En av dagene hadde vi besøk av en annen gammel, god venninne, og sammen skravlet vi oss gjennom både mat og drikke. Med mye latter og mange minner. Venner er dyrebare.

Sammen med Mette har jeg i gamle dager trasket meg gjennom mil etter mil i skog og mark, og vi fant ingen grunn til å endre på inngrodde vaner. Derfor dro jeg min kjære vandrevenn med meg på tur til vårt alles kjære Asdalvann, så hun kunne med egen øyne få se hvor hennes aldrende turkamerat tilbringer store deler av sin turtid. Vi hadde med sunn niste, men glemte til vertinnens store fortvilelse limonaden hjemme. Ja, ja…te er også godt.

Sunt skal det være!

Sunn dessert også!

Ennå en svømmetur i Asdalvann

Vakker landevei…