Frihet

Jeg er som vanlig en elendig skribent. Hvilket er svært dumt av meg, siden litt jevn oppdatering ville gjort underverker for sjelen. Altså min sjel. Det er gått 5 måneder siden operasjon, og det må ha gått framover. Fremdeles føles det som om det står stille, men det stemmer nok ikke. Man klarer å gjøre saker og ting. Man har gått turer. 5 turer for å være ganske nøyaktig.

Første tur i Lilleskogen 17. mars (i følge googles bilder). Ingen lang tur, men fabelaktig å lukte skog igjen.

Endelig tilbake i Lilleskogen!

Vi har hatt besøk av Klara! Ord kan ikke beskrive for søt hun her, så her er bilder:

Klara

Klara og «onkel» Bono…

Så kom min gamle, gode venninne innom en dag. Hun tok med både bikkja og gamla på tur. Dessuten plukket hun blomster til den som ingen blomster klarte å plukke, og det ble satt stoor pris på. Ingen må vite at hun havnet her på disse sider, det er rett og slett en hemmelighet…

På blomstertur

Lykke for sjelen…

Man har vært på Pokémonjakt med gutta! Det var hyggelig og litt slitsomt med asfalt, så det skal innrømmes at man var lykkelig over å kunne trekke seg tilbake til bilsetet og overlate jakten til de proffe…

Pokémon Go!

Det har vært påskefrokost i barnehagen til lilleprinsen, og det var hyggelig det! Følte meg nesten som en farmormormor igjen…

Lilleprinsen i farta!

Så har det blitt servert middag i påsken (noen må lage familiemiddag når moderen svikter så voldsomt på dette punktet). Første middag i prinsessens nye hjem, og prinsessen er fornøyd på alle vis!

Fornøyd prinsesse…

En har strikket babytøy til lille Villiot i påsken. Deilig å ha noe å tusle med…

Lille Villiots klær (fortsatt store i følge Villiots tante Maggie)…

Så hva kan man nå?

Vaske gulver og støvsuge. Kjøre bil! Kokkelere mer og mer (til hjemmeboende unges store glede).

Det å kjøre bil gir en frihet som ikke kan fattes. Om man vil så kan man kjøre på butikken å handle Red Bull på tilbud klokka ti på kvelden! Eller man kan stikke opp å kjøpe seg en burger, bare fordi man kan! Jippi!

Og jeg har orket å farge håret! Framgang på høyt nivå!

Det beste er at man kan ut å gå, og i går kom dagen som inspirerte til tittel på dette skriveri. Bono og mor var på tur alene for første gang på et helt halvt år! Det var frihet som ikke kan beskrives. Det må faktisk oppleves. Vi var ute en times tid, og vi koste oss sønder og sammen begge to. For en frihet! Til å gråte gledestårer av!

Første alenetur!

Vanskelig å ta bilde med hund og krykke…men for et deilig syn det var å se hvitveis rundt på alle kanter!

Det gikk kanskje litt sakte for Bobo, men han klaget ikke…

 

 

Resten av påsken

Påskeaften skulle det serveres middag til barn og barnebarn, og det gikk forsåvidt greit. Den ikke greie delen av dagen var kaken som ikke ville gjennomstekes, og derfor ble til kaker i stedet. Litt fantasi har man da? Dessuten overmannet etterhvert tretthet den ivrige husmor, og hun orket ikke engang dekke bordet, så gjestene måtte simpelten finne sitt eget servise og bestikk før maten ble gaflet i seg. Fungerte det også, og det viktigste er da samværet uansett! Tror jeg…

Tropisk aroma i små biter…

Bilder tatt denne dagen fungerte derimot dårlig, men må likevel vise fram denne engelen som ble så hoppende (bokstavelig talt) glad for en hjemmestrikket påskekanin.

Hoppende glad prinsesse!

Første påskedag ble det tur med Tessa (alias Fårefjolset, alias Terese), vi gikk i ville skogen så godt vi kunne. Vovsene koste seg, og vi fant en mur!

Stor undring over gammel mur…

Ny tur andre påskedag, denne gangen en klatrende sådan. Av og til merkes alderen mer enn godt er, for å holde tritt med pirater på tur er sannelig ikke enkelt lenger. Det gikk på et vis, og den merkelige toppen ble nådd. Man nøt niste under en høyspentmast med utsikt mot Grenlands industri, så mye for naturopplevelser…

En slags topptur.

Vakker utsikt…på en eller annen måte…

Stort alvor i ungt sinn.

Mer alvor.

Mindre alvor, mer glupskhet!

På vei ned.

Snart nede!

Hvitveisplukking.

 

Nedover var om mulig ennå hardere for den aldrende kvinne, men bums var man nede, og hvitveis ble plukket med stor glede av store og små.

En riktig vakker, varm og solrik påske ble det, man vil minnes den med gode tanker i mange år.

Årets siste gule påskefrokost!

Påskeminner.

 

 

Langfredag

Torsdag forsvant på et merkelig vis, må ha vært hodet? Fredagen derimot, ble en hyggelig dag!

Fårefjolset og fjolsefåret hadde invitert seg selv til formiddagsbesøk hos vår kjære Ragnhild, og presis klokken halv tolv sto Terese (Fårefjolset heter altså faktisk Terese, dersom man skulle lure på dette) utenfør døren, klar til Valletur. Nå har det seg sånn at dersom man har invitert seg selv til denne praktfulle, katteelskende damen, så man være forberedt. Selv forbereder jeg meg ved å ikke spise noe som helst før visitten. Det er best å være sulten som en ulv. Av den grunn kunne jeg nesten ikke vente med å stappe det første rosarekesalatrundstykket i munnen denne solrike fredagen.

Man vet hva man går til. Rundstykker med ost, rosa rekesalat (som nevnt), og egg med gaffelbiter/ansjos/eller hva det nå heter. Noen ganger serveres også laksepostei. Livet under dette måltidet er blitt meget enklere etter at Terese igjen startet opp fiskespising. Jeg er ikke lenger alene om rekesalaten og fiskebitene! Hurra!

Det serveres også kake (gjerne formkake), druer og sjokolade. Sjokoladen var for øvrig denne dagen innepakket hver for seg, fordi niesene (altså Ragnhilds) hadde påpekt viktigheten av dette. Sist, men absolutt ikke minst blir man behørig traktert med kaffe og solo. Hadde vi ikke fått solo, hadde vi nok simpelten grått! Jeg drikker aldri solo, altså bortsett fra hos Ragnhild, men der drikker jeg det da også i store mengder.

Når dette er sagt, må det også sies at vi begge to elsker det vi får, og vi hadde nok ikke taklet forandringer i menyen på noen som helst måte. Mens man spiser går praten lett og hyggelig mellom de tre generasjoner. Noen emner (som rørleggernevø og busssjåfører) går ofte igjen, mens det også kan oppstå ganske livlige diskusjoner om verden for øvrig. Denne spesielle dagen, ble for eksempel tro og religion sett på innefra og ut.

Så måtte vi avslutte selskapeligheten, rett og slett ikke bare fordi tiden var inne, men også fordi Terese skulle videre til neste. Selskapelighet altså. Lillesøster Andrine fylte år, og det skulle feires på alle måter.

Man rakk en liten tur før neste besøk…

Ikke mange timene senere sto Fårefjolset atter utenfor døra, nå klar for suppe og vinkveld! Oppskriften på ostesuppe hadde man fått tilsendt fra Canada opptil to ganger, mulig det var derfor den ble så god. Noe vin hadde man, men storesøster Monica hadde sendt med en stooor flaske rødvin, og denne ble satt uendelig pris på utover kvelden. Vi koste oss til langt på natt!

Ostesuppeforberedelser.

Vin fra Monica!

Ja, så hyggelig ble det.

Ostesuppe som Merv lager den (nesten).

Oppskriften…

Lykkelig og vakker!

Tirsdag etter Palmesøndag

husker jeg ingenting fra? Onsdag derimot var vi på tur igjen! Line, gutta, vovsene og undertegnende. Turen gikk mot Sortebogen, og vi kjørte langt og lenger enn langt. Deretter forsøkte vi å finne igjen plassen vi parkerte på for hundre (noe overdrevet) år siden, og jammen gjorde vi det. Fant den igjen…Det ble parkert, og alle veltet ut av bilen. Bokstavelig talt.

Så tuslet (og løp) hele denne mer eller mindre energiske gjengen gjennom skogen mot Asdalvann. Man er alltid litt spent på om rett sti er funnet, eller om den i det hele tatt går et eller annet sted, denne stien man går på. Stier i Bamble har en hang til å stoppe opp på de underligste og minst hendige steder. Nemlig! Denne stien var rett sti, og førte oss til dagens mål, altså som før nevnt; Asdalvann…

På vei!

Skjønn gutt i stor skog…

 

Man var svært spent på om baby Kenya kunne være like interessert i en svømmetur eller flere, slik som onkel Bono, og det skulle vise seg at lysten nok var der, men motet sviktet! Det ble vassing og “nesten”bading!

Hva gjør du onkel Bono?

 

Kom tilbake!

Å ja! Du skulle bare hente pinnen til meg!

Begge firbente ble uansett ganske våte, og siden alle våte hunder foretrekker å riste seg på mennesker, og også gjerne hoppe over eller sette seg på medbrakt nistemat, tok vi turen til andre siden av vannet. Den halvgamle damen kunne nemlig love den unge damen at der fantes en form for trebenk, hvor man kunne plassere både seg og maten. Følgende bilde er vist med risk for reprimande fra den unge damen, siden den unge damen ikke liker offentliggjørelse av bilder hvor det tygges. Det eldste barnet er svært alvorlig, han tenker muligens på Minecraft, og hvordan i all verden han så snart som mulig skal få mulighet til å spille, eller iallefall snakke om dette for tiden svært så populære spillet. Med spill menes her alt som kan spilles på telefon, nettbrett eller pc. Nevnte Minecraft kan også observeres via uendelig kjedelige videoer på YouTube.

Minstemann er årsak til at bildet legges ut til alment skue, han er her nemlig overlykkelig over å ha mottatt brødskiver, kaviar og TO egg! Hvilken lykke, og hvem sier at barn ikke setter pris på de små ting i livet? Ikke jeg iallefall!

Lykken er kaviar!

Etter mat bar det hjemover i hui og hei! Ikke mer å si om den saken…

Eller jo det er det da! Det ble studert sopp på trær, og også utført balanseøvelser, sånn i tilfelle en av hundene vurderer å rømme med et eller annet sirkus. Eller noe…

Dype studier i de dype skoger…

Snart klar for sirkus…

Hva man gjør for en skarve leverbit…eller to…

 

Mandag etter Palmesøndag

Egentlig burde jeg vel skrive side opp og side ned om Barcelona først, men det vil komme etterhvert! Nå påske…

Denne dagen hadde Bono og jeg en veldig hyggelig (og lang) tur rundt Asdalvann. Vi fant endelig den “gamle” veien gjennom skogen; fra bensinstasjonen, under veien og opp gjennom det ganske nyhogde feltet til høyre. Skjønner?

Uansett så har vi ikke ruslet denne veien på lenge, har liksom vært for lat til å finne fram. Nå lot jeg Bono ta ledelsen, og det gikk finfint! Han er kanskje ikke verdens mest lydige hund, men stifinner, det er han…

Til alle som i disse dager er så inderlig opptatt av riktig føde og massevis av trening, kan jeg fortelle at turen kom på 10 km og 13791 skritt!  Beklageligvis inkluderer dette opplegget ikke lavkarbo, eller noen form for styrketrening, men frisk luft og vakker natur følger med i store mengder! Gratis!

Bilder sier mer enn ord:

		Rundtur VIS LYSBILDEFREMVISNING LAST NED ALLE

Påskeharene kommer!

Dette er det jeg har gjort i dag. Jeg har lett land og strand (pinterest) rundt etter noe å lage til ungene til påske, og jammen meg fant jeg til slutt noen fine krabater!
Hun her er helt sikkert en prinsessepåskehare, og har nok veldig lyst til å bo hos en annen liten prinsesse.
Tviler på om guttene blir glade for prinsesser, så må nok se om det finnes noen skumle påskeharer bak en busk et sted. Vi får se…

Hvordan jeg skulle trylle fram en liten harepus, ja det lærte jeg fra Twins’ Knitting Patterns MiniShop.

Påske

Ha, ha vi er de skumle, sultne påskeharene!

Ja, jeg vet, påsken har kommet og gått for lenge, lenge siden. Nå har det seg sånn, at jeg alldeles ikke følte for å skrive et eneste ord om noe som helst på den tiden. Derfor forteller jeg nå at i år ble det ingen påskeegg på barnebarn, men en nusselig påskeharekurv til Elise, og skumlemorsohermme påskeharer på gutta.

Kurven fant jeg inspirasjon til her. Harene her.

Det er bare så morosamt hva man kan snappe opp av idéer på dette nå så berømte “nettet”! Problemet er bare hva man skal finne på til neste år? Kan ikke bare gå tilbake til vanlige påskeegg heller.

Håper noen der ute har mer fantasi enn meg, og at mormorfarmor kan hygge seg med påskeforberedelser når den tid kommer.

En søt liten påskehare full av litt av hvert.