Besøk igjen!

Ennå et besøk! Denne gang av den beste venninne noen kunne ønske seg. Jammen er jeg heldig som en gris! Vel, griser er muligens ikke spesielt heldige…lurer veldig på hvorfor det heter sånn? Uansett; jeg er heldig!

Vi hadde en praktfull dag. Vi pratet og pratet, og det kanskje like godt ikke jeg har noen egen terapeut? Jeg har nok med Lisabethen min! Vi spiste og spiste, kanskje ikke fullt så sunt som «vanlige» terapitimer, men du verden så godt…

Lunsj…

Mmm…softis, ostekake og bær…

Det gikk fra knekkebrød til hjemmelaget softis, med lunsj puttet sånn omtrent i midten. Vi gikk deilig tur, og hunden var i toppform og oppførte seg som hunder skal. Lykkelig og sprudlende. Han badet, løp og forlangte at vi kastet pinner i hytt og pine.

Jeg var som sagt heldig, og bare for å bekrefte dette, kan jeg fortelle at jeg mottok av min gode venninne en stykk rose og en flaske rosa vin. For meg som elsker roser, rosa og vin kunne ikke dette bli bedre!

Perfekt!

I dag har jeg klart å plassere Cinderellla (som den rosa rosen heter) i mitt villnis av en hage, og jeg tror den kommer til å trives der. Sammen med Chinatown og andre roser som jeg i skrivende stund rett og slett har glemt hva heter? Hm…jeg må virkelig ta meg sammen…

Ferdig plantet Cinderella.

Tidligere gave fra min kjære venninne.

Gul rose fra Rema 1000, et lite mirakel…

I morgen bærer det til fjells! Av den grunn har vi besøkt hele to bibliotek i dag!

En tur på biblioteket før fjelltur, lesestoff er viktig!

Besøk

At venner er viktig, det er noe vi alle vet. I alle fall bør vi vite det! At venner kommer på besøk, det er utrolig koselig, og forrige søndag ankom min kjære venninne Mette dette hus for å dele noen dager med denne gamle skrotten. Vi hadde det ennå bedre enn forventet, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi møtes.

En av dagene hadde vi besøk av en annen gammel, god venninne, og sammen skravlet vi oss gjennom både mat og drikke. Med mye latter og mange minner. Venner er dyrebare.

Sammen med Mette har jeg i gamle dager trasket meg gjennom mil etter mil i skog og mark, og vi fant ingen grunn til å endre på inngrodde vaner. Derfor dro jeg min kjære vandrevenn med meg på tur til vårt alles kjære Asdalvann, så hun kunne med egen øyne få se hvor hennes aldrende turkamerat tilbringer store deler av sin turtid. Vi hadde med sunn niste, men glemte til vertinnens store fortvilelse limonaden hjemme. Ja, ja…te er også godt.

Sunt skal det være!

Sunn dessert også!

Ennå en svømmetur i Asdalvann

Vakker landevei…

Et hyggelig besøk av Fjolset (eller Fåret, usikkert hvem som er hvem…).

Man hadde besøk av Tessa sist helg, og det bør skrives om, før hun kommer igjen neste helg, altså ganske kjapt. Nå.

Fredag spiste vi deilig fiskemat laget av Linedatter, deretter så vi verdens teiteste film, sterkt sjokkert alle tre over at Hugh Grant faktisk har medvirket i en søvndyssende film! “The Englishman Who Went Up a Hill, But Came Down a Mountain” var tittelen. Nevnes til skrekk og advarsel, om man da ikke lider av søvnproblemer. Denne historien skulle kurere det passe kvikt.

Lørdag var Tessa, Bono og gamla på langtur (ganske lang iallefall) til Asdalvann. Bono koste seg masse! Det ble badet i grøftekanter, og selvsagt i Asdalvannet. Det ble kastet pinner i fleng. Vi inntok også alle tre en fremragende niste.

Nistemat (Bono’s)

Klar for bad!

På hjemveien hørte vi gjøken! Dette til stor glede for oss mennesker, vi ble stående som fjetret å lytte til dette vidunderet. Hunden i blant oss derimot ble ganske stresset av vår sterke reaksjon, og vi måtte tusle videre for å unngå sammenbrudd.

Må også nevne den fantasiske duften av hegg, som møtte oss i en av bakkene. Det er som å vandre inn i en egen duftende, lykkelig verden, hvor man er omgitt av sol og vår. Ja, ja…

Vakkert, duftende hegg…

Søndag var Linedatter også med på tur! Dette var særdeles hyggelig, ikke ofte vi tre får rotet oss avgårde på nistetur sammen. Ferden gikk til Tråkfjell, som ligger 212 moh. Det har jeg lest et sted. Det var varmt denne dagen, og 212 meter holdt i massevis. Toppen ble inntatt med blod, svette og tårer. Hm…iallefall svette.

Tråkfjell i sol og varme

Det var verdt slitet, sola skinte vakkert, og himmelen var nesten helt blå. Som Linedatter sier; “Himmelen er mest vakker med noen skyer her og der”. Ikke helt riktig sitert, men nesten. Og sant er det.

Ny niste ble fortært, og kaffe’n smakte som kaffe skal smake i skogen. Perfekt. Tessa skrev i Tråkfjellboka (siden hun er den som kan skrive), også tuslet vi nedover fornøyde med dagen og innsatsen.

Bono hadde et supert bad i et av sine private swimming pools langs stien, også han glad, og like våt som han pleier å være på tur.

Gjennom skogen

Swimming pool